Kronikk om forbrukslån:

«Spar nå - kjøp når du har råd»

Nordmenns appetitt på usikrede lån har økt voldsomt de siste årene. Den samlede forbruksgjeld i Norge nærmer seg ca. NOK 90 milliarder. I tråd med gjeldsveksten øker antall tvangsinnkrevinger, dessverre er det blant unge at økningen er størst.

Sparegris Unge må få økt opplæring i økonomi. Både skoleverket og foreldrene må ta sin del av ansvaret. Gode sparevaner og et nøysomt forbruksmønster går i arv, skriver banksjef Eirik Kavli. 

Her er tidslinjen:
  • Torsdag: Inntasting av opplysninger (under 1 minutt) med søknad om lån på 10.000,- Skjermbilde: «Gratulerer du har fått lån. Hvis du ønsker kan du endre lånebeløpet opp til 600.000,- (…) Effektiv rente 29,64%.
  • E-post med signeringsinformasjon mottas 12 minutter senere.
  • Fredag: SMS og Mail med purring. Du har bare få steg igjen før du kan få utbetalt lånet.
  • Søndag: Ny SMS og Mail med purring.
  • Tirsdag: Låneavtale mottas i posten.
  • Onsdag: Ny SMS og Mail med purring.
Kronikk

Kronikkforfatter Erik Kavli. 

Namsfogden i Oslo uttalte nylig at kredittkort og forbrukslån er «alminneliggjort i et omfang vi ikke hadde forestilt oss var mulig for bare noen få år siden». Og videre: «Det er helt åpenbart at mange har fått kreditt i et omfang de ikke har mulighet til å betjene, og det kan se ut som om de greier å skaffe seg tilgang på ny kreditt, i en situasjon hvor «kranen burde vært skrudd igjen.»

I vår bank møter vi folk som har gått i gjeldsfella. Det skjer stadig oftere, beløpene er stadig høyere – og vi ser en økning blant unge mennesker. Felles for de fleste er at de har undervurdert konsekvensene av et låneopptak som først virket ganske lite og uskyldig. I mange tilfeller fører gjeldsspiralen til en hverdag fylt av bekymringer, og ofte går ekteskap og familier i oppløsning. I mange tilfeller så har det blitt tatt opp nye forbrukslån som blir benyttet til å innfri eldre forbrukslån og kredittkort. Til en rentesats som ofte ligger tett opp mot 30 prosent effektiv rente.

Tilgang på usikret kreditt er et etterspurt produkt, og for personer med betjeningsevne og kontroll over økonomien så både må og skal forbrukslån være et tilgjengelig produkt på linje med andre finansieringsløsninger. Alle bør ha et kredittkort for å betale for varekjøp på internett, og som reservekort på utenlandsreise. Det er trygt og sikkert og minsker risikoen for svindel og tap - men husk å betale fakturaen før forfall!

Les flere kronikker på smp.no!

Det er omfanget av markedsføringen, den raske tilgangen og beløpsstørrelsene som er problemet med forbrukslån. Den kraftige veksten i forbruksgjeld må bremses, og det må gjøres tiltak rettet mot både kunder og tilbydere. Særlig unge må få økt opplæring i økonomi. Dette er viktig for skoleverket, men også foreldre må ta sin del av ansvaret for at kommende generasjon får god kunnskap og gode holdninger til økonomi. Gode sparevaner og et nøysomt forbruksmønster går i arv. Vi hilser også et strammere regelverk for markedsføring av kreditt velkommen sammen med et gjeldsregister som gjør kundenes totale gjeld synlig ved søknad om lån.

For å illustrere problemet med forbrukslån har undertegnede søkt om et forbrukslån fra en tilfeldig utvalgt kredittgiver.

Mange vil være enige i at dette er aggressiv markedsføring. At man uoppfordret og innen 60 sekunder får anledning til å øke lånet fra 10.000 kroner til 600.000 er ikke bare uforsvarlig og uansvarlig fra et kredittfaglig ståsted. Man kan også argumentere for at dette er en urimelig handelspraksis som strider mot god forretningsskikk overfor forbrukere, og at praksisen er egnet til å endre forbrukerens økonomiske atferd.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Det ble ikke noe av låneopptaket som du leste om ovenfor. For deg og meg handler det i stor grad om å ikke falle for fristelsene til å leve på forskudd ved hjelp av forbrukslån. Det handler om å leve etter den gode gamle regelen om å spare til det man ønsker seg. Og erstatte «kjøp nå, betal siden» med «spar nå, kjøp når du har råd».

Eirik Kavli
Banksjef i Ørskog Sparebank

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.