Hans Petter Hildre, professor ved NTNU, tok fram et svært interessant tema på siste NæringsDriv. Han påpekte at vi har mange firmaer som starter opp, men de forblir små.

Langsiktig lav vekst

La oss se på de store linjene først. Verdensøkonomien er nå i en fase med dårlig vekst. Det er mer og mer konsensus blant en rekke fremtredende miljø at dette kommer til å vedvare i lang tid. Det blir pekt på fire hovedtrender.

Den første er dereguleringen etter kommunismens fall, og den andre er åpningen av de nye økonomiene. Begge ga stor vekst gjennom tilgang til nye markeder og billig arbeidskraft, men de er i ferd med å ebbe ut.

Jan Emblemsvåg. Foto: Staale Wattø

Den tredje trenden er at firmaer fra de nye økonomiene kommer på verdensscenen og konkurrerer.

Summen av disse tre er fallende marginer for firmaer globalt, og verdensøkonomien blir derfor en tøffere konkurranse arena enn før. Proteksjonismen er på fremvekst i betydelig grad.

Så har man på toppen av disse tre trendene, en mer dyptstikkende utfordring. Siden 70-tallet har den totale, globale produktivitetsveksten falt fra ca. 2,2 prosent til 1,6 prosent med et lite hopp opp att på ca. 2,2 prosent på halve 90-tallet pga. den så kallet IT revolusjonen. I 2015 og 2016 har man lagt på ca. 1,3 prosent selv om forventningen er at 2017 blir vesentlig bedre.

Disse tallene har gitt grunnlaget for Solow-paradokset innen økonomi (fra 1987) fordi alle snakker om innovasjonen rundt oss, men tallene uteblir og man sliter med å forklare hvorfor.

Demografiske utfordringer

Ser man de siste 1000 årene under ett, har 1 prosent vekst vært veldig bra bortsett fra de siste 200 årene der den industrielle revolusjonen ga en fantastisk økning i levealderen og fall i dødeligheten med ditto økning i befolkningen og levestandard. Dette har vært en av hovedmotorene bak den økonomiske veksten.

Men nå har vi store demografiske utfordringer – ikke på grunn av dødelighet men på grunn av for lave fødselstall. Dette kommer til å vedvare i flere tiår fremover. Flere ser en relasjon mellom dette og Solow-paradokset også.

Dette er relevant bakgrunn fordi det er for tiden rekordlav oppstart av nye bedrifter bl.a. i USA også.

Antall firmaer som kommer inn på NYSE er rekordlavt og alderen på firmaene stiger. Dette skyldes nok at enn del velger heller å kjøpe og selge firmaer privat fremover børslanseringer, men hovedgrunnen er fraværet av nye firmaer.

Naturlige faser

At dette avleirer seg på Sunnmøre er ikke overraskende, fordi olje- og gassindustrien, som er hovedkundene til den maritime klyngen, er en av de store industriene i verden og den er nært knyttet til sosioøkonomisk utvikling via behov for energi.

Det meste av investeringer innen olje- og gassindustrien har siden 2015 gått til vedlikehold og produktivitetsforbedringer.

Dette betyr at kostnadstrykket kommer/har kommet for fullt inn over den maritime klyngen.

Det leder naturlig over til en liten diskusjon om industrilivsløp. Alle industrier går gjennom visse faser i et livsløp.

Det er vanlig å bruke fire faser; 1) oppstart, 2) vekst, 3) modning og 4) forfall.

I de to første fasene er det innovasjon på produktsiden og topplinjevekst som gjelder, men i de to siste fasene er det kostnadseffektiviteten som bestemmer hvem som overlever eller ikke. At olje- og gassindustrien nå har kommet inn i modningsfasen er rimelig sikkert og derved vil den maritime klyngen også. Fiskeridelen har vært der i årevis, men fordi man har hatt olje- og gassnæringen å hvile på har man i klyngen ikke gjort de nødvendige tiltakene for å forbedre sin produktivitet.

Prosessinnovasjon

I stedet for å ta opp kampen i den kostnadskrevende delen av den maritime næringen, har man heller flyktet høgere og høgere opp i markedspyramiden ved å lage mer og mer spesialisert tonnasje/utstyr.

Kostnadsforbedringer har stort sett bestått av outsourcing (faktormobilisering), ikke produktivitetsforbedring. Man har tjent godt på det, men resultatet er at fiskebåter nå bygges i Tyrkia, Spania og andre steder med kvalitet som er god nok. Det samme har skjedd innen offshore i større og større grad.

Hva så med de nye markedene man har gått inn på, slik som mindre cruiseskip. Det er vel og bra, men vi bør vente med feiringen inntil vi har sett bunnlinjen på disse prosjektene.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Hvis man ikke begynner å ta prosessinnovasjon seriøst på Sunnmøre, så vil de som blir igjen etter dette kun være det mindretallet som har tatt prosessinnovasjon seriøst. Vi ser det godt innen møbel. Kun Ekornes er igjen med vesentlig tyngde, og de har gjennom flere tiår satset industrielt.

Nå er ikke prosessinnovasjon nok i seg selv. Man må ha produktene også. Problemet er at i de to siste fasene av industrilivsløpet så er man ute om prosessinnovasjonene ikke er gode nok uavhengig av produktene med mindre man blir en nisjeprodusent.

Møbelindustrien har denne strukturen – en stor og mange små med nærmest ingen imellom. Klassisk. Dette vil fort kunne bli strukturen i den maritime industrien også om ikke altfor lenge.

Spørsmålet er da hvem som bli igjen med hva, og hvordan ulike lands myndigheter griper politisk inn.

I havrommet

Når Hildre etterspør knoppskytingen så gjør han det med rette, men svaret er nok ikke det man vil høre.

Den maritime klyngen er nå i stagnasjon/moden og da er det to ting som skjer i industrier som en konsekvens av kostnadstrykket.

Enten kjøper man opp/blir kjøpt opp eller så blir man en nisjespiller. Mellomsjiktet blir oftest utslettet, jf. møbelbransjen. I 1908 var der ca. 900 bilfabrikanter i USA. I 1950 var der 5 og i 1980 var der 3. Bildet er ganske klart!

Jeg tror derfor ikke at Sunnmøre har mistet entreprenørånden, men den har ingen plass å komme til rette nå fordi strukturendringene som er i gang, ikke er ferdig. Det må til en ny industri i oppstart-/vekstfase.

Det kan ikke være luftslott, som industrier der vi ikke har komparative fortrinn, fordi vi har bygget et land med et kostnadsnivå som gjør det vanskelig å gjenta dannelsen av en industri ut av intet (som møbelindustrien i sin tid).

Slik Norge fremstår i dag har vi komparative fortrinn innen havrommet (fisk, tang og tare, utstyr, design, skipsbygging, mineraler, sjeldne metaller, etc.) og energi (olje, gass og vannkraft og andre former på egnede lokasjoner).

Knoppskytingen vil derfor sannsynligvis komme derifra et sted med mindre noe banebrytende kommer.