Kronikkforfatter Torill Ytreberg.

Kommunenes hovedoppgave er å utøve offentlig forvaltningsmyndighet og lovpålagte oppgaver i klassisk forstand. Vi mener at kommunene bør velge en bestillerrolle og systematisk søke å trekke på private bedrifter som partnere for utvikling av offentlig sektor.

I stedet ser vi ofte uttalelser om at de private virksomhetene tjener for mye penger og at tjenestene er for dyre. Det er da viktig å påpeke at når det offentlige leverer tjenester selv, så finansieres det over en utgiftspost i statsbudsjettet i motsetning til de private bedriftene som skaper arbeidsplasser og verdier. Når ble det forresten ulovlig å tjene penger?

Det er ingen som investerer tid og penger i en virksomhet uten at målsettingen er å tjene penger for å kunne drive lønnsomt og sikre arbeidsplassene. Det er også helt nødvendig å tjene penger for å kunne foreta investeringer for å utvikle bedriften.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Det offentlige har ikke samme fokus i virksomhetene ettersom de finansieres av Staten.

Dersom det offentlige skal ta hånd om alt selv, også oppgaver som de normalt ikke skal drive med, da kveles det private initiativet og det vil skje lite utvikling med tanke på digitalisering, omstilling og forenkling.

En slik utvikling vil svekke konkurranseevnen til norske private bedrifter.

Det er i de private virksomhetene det jobbes med innovative, smarte løsninger for å møte morgendagens utfordringer i samfunnet vårt.

Det er lite fornuftig at det offentlige skal ta over oppgaver som leveres av private tilbydere og som fungerer utmerket i dag. Digitalisering og omstilling i privat sektor har ført til bedre ressursbruk og reduserte kostnader. Offentlig virksomhet går i motsatt retning og ansetter flere folk for å løse oppgavene. Resultatet er at de offentlige kostnadene øker enormt.

Det er en utvikling i feil retning. Vi registrerer også at flere kommuner innfører eiendomsskatt for å forsvare sine kostnader, det rammer både bedrifter og private huseiere. Dermed lempes store kostnader over på fellesskapet.

Innenfor det offentlige ser vi nå flere tilfeller der anbudsregelverket ikke er fulgt eller at anbudene har større fokus på pris enn kvalitet og miljø.

Fra 1. januar i år kom det endringer i regelverket for offentlige anskaffelser der disse forholdene skal tas hensyn til, samt at det stilles krav om lærlinger i de bedriftene som skal levere til det offentlige.

Les flere kronikker på smp.no!

Innkjøpskompetansen er svært ulik i kommunene og anbud på feil grunnlag, eller i verste fall manglende anbud, kan få mange uheldige konsekvenser.

Når offentlige bedrifter opptrer i markedet stiller dette store krav til en profesjonell håndtering av rollene som myndighetsorgan, bestiller og utfører. Det gjelder bl.a. håndtering av habilitet og dobbeltroller, samt forsikre seg om at det ikke foregår ulovlig kryssubsidiering og misbruk av markedsposisjonen til den offentlige bedriften.

Det er behov for et kompetanseløft blant offentlige innkjøpere for å sørge for at offentlige innkjøp er et strategisk verktøy for å videreutvikle offentlige tjenester, forvaltning og norsk næringsliv.

Et næringsliv med sterke og innovative bedrifter er en forutsetning for bl.a. flere og bedre helse- og velferdstjenester. Det gir også gode muligheter for å utvikle nye næringer og nye arbeidsplasser i Norge – for eksempel innen helse- og velferdsteknologi, og nye behandlingsmuligheter.

Et godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor vil gagne oss innbyggere som stadig krever bedre og mer moderne løsninger i de offentlige tjenestetilbudene.

Torill YtrebergRegiondirektør NHO Møre og Romsdal

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.