I god leik er barnet helt til stede og tid opphører å eksistere. Er ikke dette det viktigste som må til for å være i god læringsmodus uansett alder? Endringer i handlinger, tanker og følelser krever visse læringsprosesser i hjernen.
Hos alle kan disse prosessene gå i stå slik at kontrollert flyt i hverdagen blir vanskelig. Usikkerhet, ambivalens og følelsen av truende kontrolltap dominerer og situasjoner vil lett låse seg. Det er frustrerende når grepet på vanlige handlinger glipper.
Vegen er ikke lang fra vedvarende tvil til fortvilelse.
Angst hemmer læring
Det som mest av alt hemmer læring er angst for å mislykkes. Leikpregete oppgaver som åpner for utforskning med kroppen framfor rett/galt-tenkning, fremmer læring fordi angsten for å mislykkes dempes.
Hendene våre er skreddersydde for utforskning. Hånden er vårt største og viktigste sanseorgan. Uten fortløpende fornemmelser fra hendene våre fungerer de dårlig som arbeidsredskap.
Numne, visne, stikkende, klønete, fiklete og fjerne hender er som regel tegn på at det skurrer i flyten i målrettet bevegelseskommando ut fra hjernen og nyanserte signaler inn til hjernen.
Les flere kronikker på smp.no!
Læringsorientert behandling
Daglig møter jeg pasienter som sliter med kontroll på livet sitt. Alle ønsker en endring, men hvordan?
De fleste har strevd lenge, men av ulike grunner ikke fått det til.
Ikke rart at flere mister motet når kroppen verker og det er kaos i hodet. Som fysioterapeut tilbyr jeg en tilnærming via kropp og bevegelser, kalt Læringsorientert behandling.
Andre behandlere tilbyr kognitiv terapi eller ulike former for samtalebehandling. Vi er mange som prøver å hjelpe andre til å kunne ta egne valg og å gjennomføre beslutninger som fører til positive endringer.
Møtet mellom pasient og behandler må også sees på som en læringssituasjon.
Å ta på «læringsbriller» er derfor interessant. Hvordan legge til rette for å lære å lære?
Utviklingen av denne behandlingen starta i november 2000. I en forskningsrapport fra 1999 (fremdeles like aktuell) dokumenteres påfallende hyppige sammenfall mellom svimmelhet og (panikk) angst. En av pasientene mine strevde veldig med nettopp denne kombinasjonen.
Jeg var usikker på hvordan jeg som fysioterapeut kunne hjelpe han til bedre kontroll. Det var den direkte foranledningen til å reise følgende spørsmål: Kan ny forskning fra fagfeltet nevrovitenskap bidra til å endre praksis og slik effektivisere en mulig bedringsprosess?
Sammen med fysioterapeut Kirsti Leira (Levanger), hjerneforsker Per Brodal (Oslo) og en mengde ulike pasienter har jeg siden da systematisk dypdykket i temaet omkring samspillet mellom kropp og sinn.
Det har vært, og er fremdeles veldig spennende.
Leik letter innlæring
Den praktiske delen består av en verktøykasse med 10 velutprøvde bevegelsesverktøy. I hovedsak betyr det å lære naturlig tilstedeværelse knyttet til hverdagsbevegelser som krever balanse. Uten takt og rytme i verktøyene mislykkes vi.
Handlinger krever bevegelser og bevegelser krever balanse. Etter hvert har vi blitt mye bedre på hvordan oppdatere trygg balanse.
Men å finne effektive måter å avlære tendensen til stadige avsporinger fra pågående handling, har vært en stor utfordring. Mange forsøk har strandet.
Som all annen læring som skal vare over tid, må innholdet friste og fort skape mening for å gi inspirasjon til å orke nok repetisjoner.
Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!
I det siste har vi starta læringsprosessen med en leikpreget oppgave. Vi utnytter leikens styrke til å åpne selve læringsdøra. Det viste seg å være en god idé.
Du må gjerne prøve følgende: I stående plasserer du en sekk med en blanding av bløte og harde ting rett foran føttene dine.
Bestem deg for en av tingene du vil finne i sekken, for eksempel en kulepenn, et hviskelær, en knapp eller lignende.
Bøy deg litt ned, eventuelt støtt deg med en underarm på låret, lukk øynene og trekk haka inn slik at oppmerksomhetsretningen følger hånden du må bruke for å leite i sekken etter tingen.
Si til deg sjøl: «Det tar den tida det tar».
Blir du likevel stressa fordi det tar tid, er det helt greit å avbryte. Det betyr å rette seg opp, ta en pause for så å prøve igjen. Flere gjenkjenner stressfølelsen og må lære å ta pauser, kanskje fjerne seg litt for så å fatte nytt mot.
Hverdag
Dette ligner på hverdagen, både når vi konkret må leite etter noe, men også mer generelt slik livet er.
Her øves å sikre god stabilitet (trygg plattform) som et utgangspunkt for utforskning, tendensen til avsporinger avlæres naturlig (uten overstyring) og målet nås. Det siste er viktig for ikke å miste motet.
Leik som smøremiddel fungerer. Ved hjelp av måten oppgaven automatisk blir løst på, lærer hjernen å bli lærende.
Pasienten blir anbefalt å ha en sekk, bag, veske stående med noen utskiftbare ting i for så å gripe tak i oppgaven når uro og ufunksjonell tvil presser på. Det kan selvfølgelig diskret oppsøkes når vi likevel må finne noe i veska eller i lomma: Vend oppmerksomheten mot hånden og følg tett på håndens utforskningsarbeid.
Snakk gjerne inni deg. Det demper også avsporinger.
Vi har aldri lyktes så godt som nå med å finne en konkret måte å åpne læringsdøra på. Nå går videre innlæring av de taktfaste verktøy lettere. Filmsnutter av dem finner du på www.balansekoden.no.
Takk til Astrid Lindgren som viste veg.
Britt Lene FadnesSpesialfysioterapeut, avdeling for DPS Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.