Hvorfor skulle dette være annerledes for skoleungdom? Til tross for at politikerne har brukt over 3 milliarder kroner på tiltak som skal hindre frafall i videregående opplæring , har antallet ungdom som har droppet ut vært vedvarende høye.

Økning i fravær på skolene i Ålesund: – Skolen blir heilt handlingslamma

Store forskjeller

Selv om årets tall tyder på en bedring, med en rekordhøy andel på 73 prosent som har fullført, skjuler gjennomsnittet på 27 prosent frafall store forskjeller mellom linjer og kjønn:

Mens bare 11 prosent av jentene på studieforberedende droppet ut, var det 44 prosent av guttene på yrkesfag som ikke hadde fullført innen fem år etter at de begynte.

Men det er ikke kjønn og fag som forklarer hvorfor noen dropper ut av skolen.

Det som betyr mest er hvor faglig sterk du er, målt i de karakterene du får ved utgangen av 10. klasse.

Tidligere innsats

Forskerne er enige om at frafall som regel er resultatet av langvarige prosesser og sammensatte problemer. Å motvirke frafall begynner i grunnskolen.

I den siste Ungdata-undersøkelsen rapporterte elevene et nivå av psykiske helseplager, skolerelatert stress og bekymring som forskerne mener vi bør ta på alvor.

I forskningsprosjektet «I UNG» intervjuet vi 23 ungdommer som hadde droppet ut av videregående skole.

Slutter ikke med letthet

Felles for dem var at de hadde opplevd motstand. De sluttet ikke med letthet, men det å slutte kunne være en lettelse:

Slippe taket, slippe presset, unngå motstanden. De fortalte om den vedvarende opplevelsen av å ikke få til, om å ikke mestre, og det gjelder både det faglige og det psykososiale.

De berettet om lærevansker som ikke ble tatt på alvor, om utfordringer med lesing, skriving og konsentrasjon. Mange sa at de likte best å lære gjennom hendene, at de foretrakk praksis framfor teori, og at de ønsket seg et tydeligere skille mellom skole og fritid.

De søkte seg til områder hvor de kunne mestre og se raske resultater av det de lærte.

Føler seg ikke hjemme

De fleste ungdommene i vår undersøkelse viste lav identifikasjon med skolen. De opplevde at de ikke hørte hjemme i den teoretiske skoleringen, de så ikke nytteverdien av de fleste skolefagene og de ville helst over i jobb.

Selvforståelsen av at «skole er ikke for meg» er også grunnlaget for å utvikle strategier som peker i retning ut av skolen. For barn og unge som syns det er vanskelig å lære seg alt det skolen skal lære dem, blir det sjelden enklere med årene.

Progresjonen skal styres av målene i læreplanen, og dette gjør det vanskelig å tilpasse fremdriften i undervisningen etter hvor mye den enkelte elev faktisk kan og forstår.

Taper på testing

Samtidig skal hver elev vurderes ut fra fastsatte mål i læreplanen om hva alle elever skal kunne, og ikke ut fra eget ståsted. Hyppig testing og karaktersetting sørger for at hver elev får tydelig beskjed om systemets vurdering av dem: flink eller ikke.

For en faglig svak elev blir veien til målet lengre enn for en elev som er faglig sterk. Og kanskje har elevens erfaringer på veien gitt en annen verdifull lærdom og innsikt enn den som var formulert i målene, en kunnskap som blir lite synlig og verdsatt.

I dette ligger også at teoretiseringen av de praktisk-estetiske fagene kan frata elever en arena for mestring.

Slik skaper systemet dårlig grobunn for tilpasning etter elevenes forutsetninger og interesser.

Alle kan ikke mestre alt, men alle kan mestre noe.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Verdien av vennskap

Dersom det skolefaglige blir en push-faktor som langsomt skyver faglig svake elever ut av skolen, kan vennskap og et trygt læringsmiljø bidra til det motsatte, det kan dra dem inn i skolen og holde dem der (pull-faktor).

Verdien av å mestre ligger også i elevenes opplevelse av det psykososiale miljøet og relasjoner til medelever og lærere. Vår undersøkelse fant at ungdom som hadde opplevd ensomhet, konflikter eller langvarig mobbing som skolen ikke stoppet, søkte seg bort fra skolen.

Ungdom som over tid sliter med skolefagene erverver seg kroniske tapserfaringer i stedet for en positiv mestringsfølelse i skolen.

Voksende kunnskapshull

Det handler om voksende kunnskapshull og stadig sterkere sementering av et selvbilde der «skole er ikke for meg», og slik dannes negative sirkler som blir stadig vanskeligere å bryte for den enkelte.

Dårlig klassemiljø og mobbing skaper høyere risiko for psykiske helseplager som til slutt kan bli invalidiserende for den enkelte.

Manglende faglig og sosial mestring blant elevene er forbundet med senere frafall. Resultatene er alvorlig for samfunnet.

Beregninger viser at dersom 10 prosent færre ungdommer dropper ut av skolen, sparer det samfunnet for mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig . Konsekvensene er også store for enkeltindividet – mestring i skolen henger tett sammen med fremtidig livskvalitet.

Gøril Groven og Kari BachmannMøreforskning, Molde

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.