Finn-Arne Egeness, bransjeanalityker, Nordea
Norsk klippfiskindustri har imidlertid vært konkurransedyktig og økt produksjonen. I fjor ble det eksportert 81.000 tonn klippfisk med en verdi på nærmere NOK 4 milliarder. Hittil i år har det vært en vekst i eksporten på 10 prosent i verdi og 12 prosent i mengde. Veksten i perioden fram til andre verdenskrig er naturlig, fordi tørking og salting var en av få metoder for å konservere fisk.
Tyngdepunkt
Mer imponerende er veksten de siste 30 årene, fordi konkurransen om råstoffet øker og forbruker får stadig flere valgmuligheter.
Klippfiskindustrien på Nordvestlandet har over tid utvikla seg til å bli tyngdepunktet for norsk produksjon og eksport av klippfisk. Mer enn 90 prosent av eksporten skjer fra nettopp Ålesund.
Kronikk om fiskeri:
«Laksepenger gir nye, men ikke ubegrensede muligheter i hvitfisknæringen»
Konkurransedyktig
Globaliseringen av råvaremarkedet for fisk har ført til en kraftig reduksjon i norsk filetproduksjon de siste 20 årene, allikevel er norsk klippfiskindustri konkurransedyktig.
En av årsakene er at råstoffkostnadene står for over 85 prosent av totalkostnadene hos de mest effektive produsentene av klippfisk av torsk.
Dermed er effekten av å flytte produksjonen til lavkostland mindre enn for eksempel filetbedriftene. Ett annet fortrinn for er at man produserer klippfisk av både ferskt og fryst råstoff av både torsk, sei, lange og brosme.
Det gir bedre forutsetninger for industriell produksjon enn for produsenter som eksempelvis kun bruker fersk torsk, hvor det er store sesongvariasjoner i råstofftilgangen.
Fordi det brukes sjøvann i tineprosessen, er nærhet til og tilgang på rent og kaldt sjøvann et konkurransefortrinn i produksjonen for norske produsenter. Et annet fortrinn er at klippfiskmarkedene finnes både i Europa, Sør-Amerika, Nord-Amerika og Afrika. Med fallende etterspørsel i særlig Afrika og delvis Sør-Amerika som følge av økonomiske utfordringer, har vi sett at en stadig større andel av klippfisken har gått til Europa og Nord-Amerika de siste årene.
Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!
Rift om råstoffet
Til tross for at klippfiskindustrien er bærebjelken i norsk hvitfiskindustri, står den ovenfor flere utfordringer.
Hvis vi ser på råstofftilgangen, har konkurransen om torsken økt de siste årene. Konsekvensen er høgere torskepriser, selv i perioder med høye kvoter. Økt konkurranse har ført til at en mindre andel av torsken saltes.
I 1997 ble 41 prosent av torsken saltet, mot 38 prosent i fjor. I perioder med lave torskekvoter går imidlertid en høgere andel av torsken til salting og tørking.
Det antyder at klippfiskindustrien har høyest betalingsevne for torsken.
En annen utfordring for flere av produsentene er at mer råstoff låses inn i etablerte varestrømmer, slik at en mindre andel av torsken blir tilgjengelig på auksjon.
Lakseoppdretterne har hatt superprofitt de siste årene, og noe av overskuddet har vært brukt til investeringer i hvitfisk. Hvis en eller flere av de vertikalt integrerte lakseselskapene i Norge øker sitt kjøp av hvitfisk for å bli en totalleverandør til de store dagligvarekjedene i Europa, vil råstoffkonkurransen øke ytterligere.
Allerede i dag ser man for eksempel laks og torsk fra Lerøy side om side i europeiske supermarkeder.
Lavere kostnader
En viktig årsak til at klippfiskindustrien fortsatt er konkurransedyktig, er at industrien har redusert produksjonskostnadene i takt med globaliseringen. Det er imidlertid begrenset hvor mye mer kostnadene kan reduseres framover.
En eventuell økning i råvarekostnadene må derfor i større grad flyttes over på forbruker. Tall fra Sjømatrådet viser at hele to tredjedeler av klippfisken i Portugal, det viktigste markedet for norsk klippfisk, selges på kampanje.
Lave priser stimulerer etterspørselen, og flere kjeder selger med tap for å lokke forbruker til butikk.
Hvis kjedene går bort fra denne strategien, vil forbruker bli møtt med høgere priser og etterspørselen vil falle.
Kronikk om konjunkturoppgang:
«De gode tidene vil fortsette»
Oljeprisfallet i 2014, med den påfølgende krisen i oljeservicesektoren og offshorerederiene, førte til flere tunge år langs kysten, men nå ser det ut til at de verste etterdønningene har lagt seg.
De siste årene har vi imidlertid sett at stadig flere foredlingsbedrifter har hatt utfordringer med eksport fra Kina til Brasil, noe som kan være en fordel for mange norske produsenter. Ny teknologi i en allerede effektiv industri, kan gjøre norske bedrifter konkurransedyktige også i denne produktkategorien. En annen mulighet er å etablere pakking og emballering i konsumlandet.
Venter konsolidering
Nordea forventer at den norske produksjonen av klippfisk vil ligge på rundt 75.000 tonn i årene som kommer. Det er noe lavere enn rekorden på 99.000 tonn i 2014, men fortsatt høyt i et historisk perspektiv.
Til tross for stor konkurranse produsentene imellom har bedriftene forskjellige strategier og fortrinn. Det gir plass til flere bedrifter. Vi forventer likevel en ytterligere konsolidering i bransjen og særlig utsatt er aktørene som ikke har tatt investeringer i enten produksjon, produkt eller marked.
I årene som kommer forventer vi fortsatt høye priser og stor konkurranse om torsken. Klippfiskprodusentene har vist at de historisk har hatt høyest betalingsvilje for råstoffet i slike perioder.
Finn-Arne Egeness
Bransjeanalytiker sjømat, Nordea Bank
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.