Diskusjoner mellom politikere sentralt har i det siste vært preget av hva man skal gjøre med rusmisbrukere. Det hevdes at de må få behandling i stedet for straff, og at det derfor er helsedepartementet sitt ansvar mer enn justisdepartementet hvordan samfunnet skal organisere tilnærmingen til de som er avhengige av rusmidler.

En kan få inntrykk av at mennesker med rusproblemer ikke får noe behandlingstilbud i dag, men blir møtt bare med straff og restriksjoner.

Løsningen som blir foreslått fra enkelte av våre politikere sentralt, er å legalisere bruken av narkotika og i stedet tilby behandling.

Motivasjon

Jeg undrer meg på om politikerne har konsultert fagfolkene som jobber i rusfeltet før de går ut med sitt postulat, nemlig legalisering og behandling og samtidig fjerning av straffelementet.

Det tilbys i dag allerede behandling for dem som ønsker hjelp med sitt rusproblem, enten det er alkohol eller andre narkotika.

Undertegnede har snart i 40 år arbeidet med pasienter og deres familier hvor stikkordene har vært psykososiale problemer, rus og psykiatri.

Spesielt vil jeg nevne grupper av unge mennesker som har visse fellestrekk:

  1. Alvorlig ruslidelse

  2. Alvorlig psykisk lidelse

  3. Stor funksjonssvikt

  4. Stor systemsvikt

Denne gruppen pasienter oppfyller alle andres eksklusjonskriterier!

Hva mener jeg med det?

De som har spesialisert seg på rusbehandling erfarer ofte at pasientene ikke er motivert nok for å bli kvitt sitt misbruk. Den indre motivasjonen er ikke til stede.

Videre er de psykiatriske problemene, eller symptomene, så store at pasientene trenger psykiatrisk behandling, og er derfor feilplassert i rusmiddelomsorgen.

Metadon/Temgesic/Subutex-behandling blir stort sett avvist og tilbakeført til kommunen fordi pasienten bruker andre midler (stort sett B-preparater) i tillegg til morfin.

Les flere kronikker på smp.no!

Mellom to stoler

Psykiatrien på sin side har i alle år hevdet at rusmisbruket må under kontroll før den eventuelle psykiatriske lidelsen kan avdekkes og behandles.

Jeg har tidligere i mitt liv vært med på å hevde det samme. På denne måten faller disse pasientene mellom minst to stoler.

Forskning viser at stoffmisbruk er den vanligst samtidig forekommende tilstanden hos personer med alvorlig psykisk lidelse.

Stoffmisbruk gir dårligere prognose i form av tilbakefall, reinnleggelser, belastning på familien, voldelig atferd, kriminalitet, tidlig død og sjølmord.

Få av disse rekker å bli 50 år. Prognosen bedres når stoffmisbruket opphører. Dårlig behandling er dyr for familien og for samfunnet.

Når et hus brenner, vil man først søke å slukke brannen før man leter etter årsaken…

Skadereduksjon

Kommunene må koordinere tiltakene med de virkemidler den tross alt har. Det er viktig med fokus på skadereduksjon, og bli enig med pasienten om felles målsetting.

Små endringer hos pasienten gir ofte store forandringer i livskvalitet og funksjonsevne.

Ansvarsgrupper med pasienten, fastlege, ruskonsulent, NAV, miljøterapeut og representant fra psykiatri eller rus og eventuelt arbeidsgiver eller pårørende har vist seg å være nødvendige og godt fungerende tiltak for mange.

Videre utfordringer er hvordan vi kan forene det beste fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling og fra psykiatrien? Vi må kanskje flytte kompetansen i stedet for pasienten (som pr. i dag «faller mellom alle stoler»).

For å kunne behandle en gruppe mennesker, må vi kjenne gruppen. Vi må også av respekt for gruppen og pasienten ha respekt for hverandre.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Tverrfaglig samarbeid

Her mener jeg at hjelpeapparatet og helsevesenet har store utfordringer; tverrfaglig samarbeid og samordning både internt i kommunene og overfor den spesialiserte 2.-linjetjenesten. Å behandle en stoffmisbruker er ikke noe soloarbeid for noen.

Men det må være mulig å satse mer på samtidig behandling av psykisk lidelse og stoffmisbruk i stedet for den enten eller tenkningen som hittil har vært dominerende. Samtidig behandling av samme team eller gruppe behandlere i samme behandlingsprogram bør tilstrebes.

En eventuell belastning ved en slik behandlingsmodell må bæres av behandleren og ikke pasienten.

Behandlingen av personer med rusproblemer og psykiske problemer eller lidelser er vanskelig og sammensatt.

Den krever derfor at alle deler av behandlingsapparatet er kompetente og samarbeider godt.

Naivt forslag

Forslaget om å legalisere bruk og salg av narkotika virker lite gjennomtenkt, nærmest naivt. Mange pasienter med rusproblematikk utmerker seg dessverre med brudd på klare lover og regler som også gjelder for oss andre.

En atferd, enten den er god eller dårlig, må få konsekvenser uansett hva som er årsaken.

Det faktum at man er sjuk eller i behandling fritar ikke for personlig ansvar og eventuell straff. Dette prinsippet må fortsatt gjelde også for rusmisbrukerne.

Ole Johan HøybergSpesialist i psykiatri, klinisk sosialmed., fysikalsk medisin og rehabilitering

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Ole Johan Høyberg Spesialist i psykiatri, klinisk sosialmed., fysikalsk medisin og rehabilitering. Foto: Haramsnytt