Makrell-forvaltninga

Eventyr eller økologisk katastrofe?

Mye og mager: Overalt på kysten observerer man utsultet småmakrell og pir, skriver tidligere trålbas Jan Johansen i denne kronikken. Han frykter at en voksende makrellbestand er i ferd med å skiple den økologiske bestanden i store havområder og langs kysten av Norge.  

Det er ingen tvil om at makrellbestanden er på et nivå som gir grunn til bekymring!

Jan Johansen
Kronikk

Jeg skrev en kronikk i Sunnmørsposten 21. 08. 2017, med tittelen «Dramatisk for våre døyande fuglefjell». Jeg viste til at den eksplosive utviklingen i makrellbestanden, kunne føre til en økologisk kollaps i Nordatlanteren.

I dag, 6 måneder etter, er min oppfatning at dette nå er blitt en realitet.

Jeg har i løpet av høsten og vinteren, blitt kontaktet av mange personer langs norskekysten, med bilder og beskrivelser av øde og tomme fjorder – bortsett fra at overalt på kysten observerer man utsultet småmakrell og pir. Kystfiskerne på Helgeland melder om «storsei» der mageinnholdet kun består av småmakrell og pir.

Ute av kontroll

Mangelen på føde, har ført til at makrellen, som jo er en «rovfisk», er blitt «kannibal», den spiser sine egne!

Ringnotflåten rapporterer om innblanding av småmakrell i sildefangstene, 300 nautiske mil ute i Norskehavet.

Grunnen til denne utviklingen, er en makrellbestand totalt ute av kontroll.

Jeg viser her til den kjente havforskeren Jens Chr. Holsts veldokumenterte artikkel i Fiskeribladet 10.02. 2018, med tittelen «Gale for sild, verre for makrell». https:/fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=58386

Artikkelforfatteren: Jan Johansen 

Etter å ha studert hans kommentarer til beregningen av makrellbestanden, vil jeg komme med noen synspunkter som viser hvordan situasjonen har utviklet seg fram til i dag.

Sommeren 2017 ble det med fem fartøyer gjennomført et makrelltokt i Norskehavet for å anslå størrelsen på makrellbestanden. Norge deltok med de innleide fiskebåtene «Kings Bay» og «Vendla».

Havforsker Leif Nøttestad uttalte før toktstart: Følger makrellbestanden over 3.000.000 kvadratkilometer. «Makrellbestanden har vakse eksplosivt i storleik og utbreiing dei siste åra», og «kjem veksten til å fortsette?»

Etter toktets avslutning: «Formidabel utbredelse av makrell!» «Makrellen fortsetter å vise en formidabel utbredelse, foreløpig til 74 grader nord, selv om stimene er relativt små». Til Sunnmørsposten 30. 08. uttaler direktør for Havforskningsinstituttet, Sissel Rogne: «En eksplosiv makrellbestand. Mengden av makrell, ser ut til å være den største noen gang, all time high!»

Kvotekutt

Makrelltoktet kartla et område på 2.8 millioner kvadratkilometer i 2017, opplyser Havforskningsinstituttet.

Forskningsresultatene fra makrelltoktet, blir her servert media før fartøyene er kommet til kai og evalueringen av dataene tar til! Og, når toktresultatet er evaluert, kommer verdien av denne storsatsingen i et grelt lys.

29.09. Forslag fra Det internasjonale rådet for havforskning, ICES: Kvoterådet for makrell settes drastisk ned.

Makrellkvoten til neste år bør være på 550.948 tonn. Rådet er mer enn en halvering av årets kvoter.

Makrelltoktene som er gjennomført gir motstridende informasjon når det gjelder bestandens utvikling de siste årene.

Svekket tillit?

Dette medførte sterke reaksjoner fra fiskernes side, og i en uttalelse fra Fiskebåt heter det at «Makrellrådet svekker tilliten til ICES!»

Her er det kanskje på sin plass å stille «Fiskebåt» et spørsmål. Betyr denne uttalelsen at man har svekket tillit til ICES, men full tillit til Havforskningsinstituttet, som med sine toktdata la til grunn at denne avgjørelsen ble tatt.

Vel, når resultatene etter sommerens store og vellykkede makrelltokt var motstridende, hva kan man så bruke?

Jo, da er det merkeforsøk som må evalueres.

Verdien av merkeforsøkene er iflg. Jens Chr. Holst like motstridende for å si det mildt! Det viser en enda større bestand enn toktet!

Det er ingen tvil om at makrellbestanden er på et nivå som gir grunn til bekymring!

Den shetlandske tråleren «Zephyr», har siden nyttår fisket 16.000 tonn makrell til en verdi av 150. mill. norske kroner, og den irske tråleren « Voyager « landet i løpet av 6 uker, 14.000 tonn makrell og 3.000 tonn NVG-. sild.

EU flåten som siden nyttår har fisket makrell vest for De britiske øyer, melder om enorme mengder over et stort område. Ingen av skipperne har noensinne registrert slike makrellmengder.

Og ifølge ICES er ikke makrellbestanden i år mer enn ca. 1.1 million tonn større enn det minste den har vært siden 1980, som er 2 millioner tonn rundt 2003.

Hvis makrellbestanden bare har vokst med 1.1 million tonn siden 2003, hvorfor trenger den da plutselig et så enormt mye større beiteområde?

Og, hvorfor trenger den et så enormt mye større beiteområde enn NVG. silda, en bestand som ifølge ICES er vesentlig større, på 3.7 millioner tonn i 2018?

Alvorlig økologisk situasjon

Jeg deler Jens Chr. Holsts bekymring om at vi står overfor en alvorlig økologisk situasjon i Norskehavet.

Holst har i Fiskeribladet kommet med to gode analyser når det gjelder sannsynlig underestimering av både silde- og makrellbestanden, jeg har hittil til gode å registrere noe svar fra Havforskningsinstituttet på disse artiklene.

Det som gjør meg enda mer betenkt over dagens situasjon, er at på grunn av klimaforandring og økning av sjøtemperaturen i våre havområder og den store bestanden, har makrellen i løpet av de siste årene starta å gyte i Norskehavet!

Det er grunnen til at kysten oversvømmes av småmakrell og pir, mens det vanlige oppvekstområdet for denne arten, i alle mine år som fisker, var Nordsjøen og havområdet rundt Irland.

Beitepresset fra disse årgangene, kommer til å øke dramatisk i årene fremover, så her kan man trygt slå fast at dette er i ferd med å utvikle seg til en økologisk katastrofe!

Til slutt, jeg har vanskelig for å forstå hva som kan ligge til grunn for Havforskningsinstituttets gjentatte forsøk på å bagatellisere alle avisinnlegg, foredrag og innspill fra fiskernes side. Er det prestisje og arroganse som ligger bak, tuftet på «dette vet vi og dette kan vi» og «dere tror, men vi vet».

Det bringer meg tilbake til 80-åras mangel på dialog, da kritiske spørsmål fra fiskerne, basert på erfaring, ofte ble oppfattet som usaklig kritikk, en situasjon som ligner mye på den konflikten vi har i dag i forholdet mellom fisker og forsker!