Det er nærliggende å tenke seg til at navnet har noe med et sund å gjøre. Det har også vært den oppfatningen som det på folkemunne har vært størst oppslutning om.

Videre har det vært en kollektiv oppfatning at dette sundet inneholdt fisken ål, noe som har gjort at folk har dratt slutninger deretter, «sundet der det er ål».

Men som Harald Grytten sier det i første bind av sin samling bøker kalt Byvandring – Gater og steder i gamle og nye Ålesund, denne fortolkningen kan lett oppfattes som både altfor enkel og banal.

Dette er bare en av mange fortolkninger som er blitt til gjennom årenes løp. Harald Grytten nevner flere av de i sin korte avhandling i begynnelsen av boken Byvandring.

Feider om tolkning

Det er også disse sidene som vekket min interesse for bynavnet og som vil være utgangspunktet for tolkninger beskrevet i denne teksten. Det er derimot ikke plass til å vurdere alle, det vil derfor bli tatt utgangspunkt i noen av de mest sentrale forklaringene, som også har fått størst oppslutning i både samtid og ettertid.

I løpet av første halvdel av 1900-tallet var det flere forskjellige spekulasjoner og tolkninger rundt Ålesund-navnet. Spesielt lektor Kristian Bugge, også kjent som folkeminneinnsamler, hadde flere feider med personer som hadde andre fortolkninger.

Det var nemlig Bugge som i 1923 i boken Ålesunds historie lanserte sin teori om at Ålesund-navnet ble til via en sammensetning av ordene sund og ål. Bugge måtte ved flere anledninger forsvare sin fortolkning, eller rettere sagt, han kommentere og «avviste» andre fortolkninger fortløpende.

For noen tiår siden: Les mer historisk stoff i Sunnmørsposten.

Olssund?

Han hadde spesielt to feider der han via Sunnmøre historielags tidsskrift og Sunnmørsposten kom med sine motsvar. Den første feiden var med frøken Petrine Stafset som hevdet, i korte trekk, at Ålesund måtte ha fått sitt navn via stedsnavn omkring sundet.

Nærliggende sundet var blant annet Olsvika (på Hessa), Olsfjellet (i Skarbøvika) og Olsplass (i Apotekergata). Stafset hevdet videre at det som nærmeste nabo til Olsplass måtte være et sund, Olssund. Og derfra, via aktuelle sunnmørsdialekter og lydendringer, var ikke vegen lang til Ålesund ifølge Stafset.

Denne teorien kunne derimot Bugge avvise fordi Olsplass som navn ikke eksiterte før på begynnelsen av 1700-tallet, mens navnet Aalesund kunne dateres til 1500-tallet eller enda tidligere.

Da er vi altså like langt, var det likevel den noe enkle og simple teorien til Bugge som viser seg å være den rette?

Mannsnavnet Åle

Jeg nevnte at Bugge ved to anledninger måtte forsvare sin teori, den andre gangen var når Anthon Lerheim fra Langevåg utfordret Bugge ved å hevde at bynavnet kom fra en sammensetning av mannsnavnet Åle og stedsnavnet Olssund.

Lerheim underbygget dette ved at flere andre stedsnavn har fått sitt navn via en sammensetning av et navn og en stedsbeskrivelse. Til dette svarer Bugge at navnet Åle/Aale som opphav til Ålesund i utgangspunktet kunne være en mulighet, men hevder at denne navneforma ikke har vært i bruk i Norge i særlig grad.

Til dette kommenterer Grytten at Bugge overser at Aale ble brukt som navn i Ynglingesagaen, første saga i Snorre Sturlasons verk Heimskringla, men sier videre at Bugge kan ha vurdert dette som ikke historisk holdbart.

Videre avviser Bugge Lerheims teori om Olsplass med samme argument som han brukte mot frøken Stafset.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Hellig-Olav?

Debatten og teoriene rundt bynavnet roet seg noe etter 1930, det kan fort ha noe å gjøre med Kristian Bugges død i 1932. Det er likevel flere teorier som kommer fram, blant dem er lektor Odd Vollans teori fra 23. januar 1954 der han i en artikkel i Sunnmøre Arbeiderblad skriver om betydningen av Ålesund som tidligere overnattingssted eller rasteplass for pilegrimer som skulle videre mot Trondheim og Olav den Helliges gravsted.

Han underbygger dette ved at Ålesundet lenge også gikk under navnet Hellesund (krysningen mellom Nørvøya og Aspøya via Hellebroa) og derfra kunne en dra en linje fra ordet helle bak til det gammelnorske ordet heilag og igjen sette det i sammenheng med Ålesund som rasteplass eller overnattingssted for pilegrimer.

Denne teorien er også interessant, men som Grytten skriver det er Vollan selv kjapt ute med å karakterisere sin egen teori som popularisering i en avisartikkel og ikke som seriøs forskning.

Er vi da igjen tilbake til utgangspunktet?

Etter en noe krevende rundtur gjennom flere forskjellige teorier og fortolkninger av hvordan Ålesund egentlig fikk sitt navn? Er det så enkelt som at Ålesund har fått sitt navn fordi det var et sund som hadde masse ålegress og tiltrakk seg fisken ål? Har hele denne rundturen vært forgjeves?

En renne

Vi har i det minste tilegnet oss kunnskap rundt et ganske så viktig tema om byen vår, nemlig selve navnet. Vi er dog ikke ferdig med fortolkningene helt enda. Helt til slutt i sin lille avhandling om bynavnet Ålesund skriver Harald Grytten om den teorien som han setter sin lit til.

Den er hentet fra en bok som ble utgitt i 1975 kalt Norske Stedsnavn/Stadnamn og på side 86 i denne boken finnes det følgende beskrivelse om navnet Ålesund: «Fyrsteleden i dette namnet kunne vera fiskenamnet ål, eller kanskje vel så rimeleg ål i tydinga «stripe», (vass) renne».

Det er den siste delen Grytten setter seg fast ved, der det i sunnmørske målformer er vanlig å bruke djupålen eller bare ålen for å karakterisere en dyp og helst smal forsenking i sjøbunnen der det i utgangspunktet er relativt grunt.

Dette kan underbygges ved andre teorier som gikk ut på at det i tidligere tider, før Hellesundet ble gravd ut, var så grunt der at båter bare kunne passere når det var høyvann ellers måtte båtene dras (åles) over det grunne farvannet ved dagens Hellebroa.

Ordet sund kan med enkelhet ses på som vannet mellom to landbredder, men kan også ha en enda dypere forklaring. Grytten oppsummerer det likevel flott på denne måten: «Så for min del drister meg til å holde en liten knapp på dette med ål (djupål) og sund. Det blir kort og godt mitt standpunkt – foreløpig i alle fall».

Sindre VisethMasterstudent i Historie ved Universitetet i Oslo

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.