Som ansatt på asylmottak har jeg vært bundet, og/eller veiledet av etiske retningslinjer og lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver og oppdragsgiver. Etter ti år med samme arbeidsgiver så jeg nå fram til å fritt kunne ytre og skrive det jeg vil, og jeg trodde det skulle være befriende. I skrivende stund ser jeg at det ikke er så befriende likevel, fordi det kan være vanskelig å fremstå som saklig og objektiv. Spesielt med tanke på helgens angrep på AP fra justisminister Sylvi Listhaug og FRP som parti.

Over lengre tid har jeg måttet forholde meg til, og erfart retorikk og politiske føringer, fra de samme politikerne som i helga angrep Arbeiderpartiet med sine uttalelser på sosiale medier. På Sylvi Listhaug sin side står det: «Ap mener terroristers rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. Lik og del».

Om ikke verre så like ille er det å lese på siden til FRP: «Ap vil ofre din sikkerhet for terroristers rettigheter. Frp vil sette trygghet for folk flest først. Hva mener du?»

Med statsministeren Erna Solberg synker moralen med solen

De etiske retningslinjer og lojalitetskrav som arbeidsgiver har nedfelt har jeg som ansatt vært pliktig til å følge. Jeg har kommet med flere medieuttalelser de siste årene, også de som har vært både i gråsonen og klare brudd på retningslinjer. Enkelte uttalelser har nesten kostet meg jobben, selv om «mine angrep» på statsråder, departement, rettssikkerhet og advokater er noe jeg har kunnet dokumentere. Som ansatt og som mottaksleder skal en ikke kritisere direktorat og departement som legger politiske føringer for mitt arbeid.

Frem til jeg i januar sto uten arbeid har min nærmeste leder vært tydelig og klar på hva som aksepteres og hva som ikke aksepteres, og han praktiserer dermed en høy yrkesetisk standard og moral.

På regjeringens egne sider står det i de etiske retningslinjene til statstjenesten i punkt 1.1 om hensynet til innbyggerne; Både som myndighetsutøver, tjenesteyter og forvalter av betydelige samfunnsressurser, plikter statsforvaltningen – og dermed den enkelte ansatte – å ta hensyn til innbyggernes interesser, tilstrebe likebehandling og opptre med respekt overfor det enkelte individ.

Videre står det i punkt 1.2 om hensynet til statens omdømme; «Den enkelte ansatte plikter å utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte, og slik at det ikke skader statens omdømme» Som kommentar heter det: «Enten en statsansatt opptrer i egen virksomhet, i andre offentlige eller private virksomheter innenlands eller i utlandet, vil vedkommende først og fremst bli oppfattet som en representant for sin arbeidsgiver, men også for staten som helhet.»

Etikk og samfunnsansvar handler om hvordan verdiene skapes og hvordan virksomheten påvirker mennesker, miljø og samfunn. Når landets øverste leder, statsministeren, gir følgende kommentar om FRP og justisministerens uttalelser: – Jeg sier at i debatten mellom Ap og Frp, får de selv holde på de ordene de velger å bruke». Videre uttaler hun, om NRK har sitert henne riktig: «Hvis Ap og Frp ønsker å diskutere på den måten, får det være deres sak».

Med slike uttalelser fra vår egen statsminister så synker moralen med solen, og jeg viser igjen til de etiske retningslinjene til statsforvaltningen der det står at «topplederne i departementene og underliggende virksomheter har et særlig ansvar for oppfølging». For det første fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederadferd har stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen. For det andre fordi topplederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje fordi det er toppledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten.

Moral krever kunnskap og forståelse

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitetsbekjempelse og kriminalomsorg, asyl og innvandring, domstoler, lovarbeid og polarområdene. Bare denne beskrivelsen viser at leder for departementet har store mangler i kompetanse og forståelse for departementet hun leder. Det satses stort på å forebygge radikalisering og ekstremisme i Norge i dag, også høyreradikalisme. Uttalelsene vi ser på Listhaug og FRP sine Facebooksider kan i verste fall medføre å helle bensin i bålet til høyreradikale, det er ikke forebyggende arbeid.

Som leder av et departement som skal sikre samfunnssikkerhet er det forventet en forståelse for hvor farlige slike uttaleleser er, hat og trusler mot myndighetspersoner florer på sosiale medier. I verste fall kan en konsekvens av dette føre til at ekstremistiske miljøer tolker dette som en invitasjon eller legitimering av voldsbruk mot myndighetspersoner. En justisminister burde vite, og hun vet at politikere i arbeiderpartiet er spesielt utsatt for hets, trusler og sjikanering. Hadde jeg som ansatt gitt noe i nærheten av slike uttalelser som våre øverste politiske ledere gjør så hadde jeg mistet jobben.

Lydighetsplikt

Statsansatte skal ikke gi uriktige eller villedende opplysninger til medier eller allmennheten. Lydighetsplikten medfører heller ingen plikt som f.eks. å utarbeide valgkampmateriell for den politiske ledelse, eller på annen måte direkte bidra til partipolitiske virksomhet. Arbeiderpartiet og flertallet i Stortinget mener at domstolen skal kunne frata noen statsborgerskap, ikke en tilfeldig valgt justisminister. FRP og justisministeren villeder det norske folk og får det til å fremstå som at flertallet på Stortinget mener ingen skal kunne fratas statsborgerskap. Maktfordelingsprinsippet er et sentralt prinsipp i grunnloven og den skal hindre maktmisbruk. Justisministeren med flere har blant annet fremmet forslag som:

1. Justisdepartementet skal ha permanent instruksjonsrett overfor UNE, som er et faglige og uavhengig klageorgan

2. Gjøre endringer i beredskapsloven slik at regjeringen får større makt til å gjøre endringer av lover også i fredstid.

3. Justisdepartementet skal ha fullmakt til å frata personer, også som et «føre var prinsipp,» som kan utgjøre en trussel mot nasjonens sikkerhet.

Dette illustrerer hvordan norske verdier og prinsipper er truet, og det av norske toppolitikere.

Jeg kunne ikke vært mer enig med Lauvås som sier at Ap mener det er feil at «en tilfeldig valgt justisminister skal ha fullmakten til å frata folk statsborgerskapet».

Jeg tror vi alle skal stole mer på en domstolsbeslutning enn på Sylvi Listhaugs dømmekraft.

Iselin E. AskeUlsteinvik

Kronikkforfatter Iselin Aske, er leder er for Link Ema-mottak Hareid. Foto: svein aam