Flertallet av norske tenåringer har det bra. De trives med livene sine, de fleste har venner, forholdet til foreldrene blir stadig tettere og relasjonene til lærerne og skolen har blitt styrket (Sletten og Bakken, 2016). Likevel øker omfanget av psykiske helseplager. Økningen lar seg ikke utelukkende forklare av større åpenhet i samfunnet og en lavere terskel for å rapportere psykiske plager.

I Kirkens SOS har vi på soschat.no daglig samtaler med unge mennesker som forteller om redselen for ikke å lykkes – er jeg egentlig bra nok? Enten det gjelder kropp og utseende, skole og utdanning eller annet, så er dette en usikkerhet som rammer uavhengig av ferdigheter, intellekt, utseende, sosial og økonomisk bakgrunn. For en hjemmekjær ungdomsgenerasjon har sosiale medier blitt den nye plattformen for sosial kontakt. Å melde seg ut er synonymt med sosial isolasjon. På tross av mulighetene så er sosiale medier likevel et verktøy som normaliserer en retusjert versjon av virkeligheten.

Selfie-følelsen kan skape et skjørt referansepunkt for egenverd og sjølfølelse for mange. Det ytre er blitt mer viktig fordi det er blitt mer synlig.

Se en av informasjonsfilmene til Kirkens SOS her.

Retusjert og filtrert

Økt vekt på ytre prestasjon og presentasjon kan ifølge professor og psykiater Finn Skårderud bidra til at vi søker bekreftelse fra omverden heller enn å lete etter tryggheten i oss selv. Det er imidlertid ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom ytre mestring og indre trivsel.

I samtale med ungdom finner Sanna Sarromaa at det ytre er blitt mer viktig fordi det er blitt mer synlig. Fremstillingen av det ytre blir også mer perfekt fordi det filtreres. «Det jukses lovlig», som en jente beskriver det. En selfie er ikke bare en rask «post and go», men krever mellom 20 og 50 råbilder, avgrensninger og filtre før den legges ut. Når det som legges ut er retusjert og filtret, er det i realiteten svært få som har slike kropper og ansikter som man likevel ser.

Se en av informasjonsfilmene til Kirkens SOS her.

God nok

Er det så farlig med et fint bilde? Hvem pynter vel ikke på sannheten? De aller fleste av oss deler nok de fineste bildene og forteller det som er mest spektakulært. Med andre ord viser sosiale medier fram en sterkt sensurert virkelighet heller enn helheten.

Disse urealistiske bildene blir et referansepunkt i perfeksjonsjaget, kanskje i mangelen på andre referansepunkt. Det gjør noe med oss å speile oss i denne fremstillingen av livet og verden. Hvordan føler jeg meg når jeg «bare» har et helt ordinært liv – et liv som består av hverdager og opp- og nedturer?

Per Fuggeli hadde et talent for å si det enkelt: «Livet er ikke perfekt, uten feil og mangler. Vi må godta oss selv og hverandre som medfødt feilvare. Dette står ikke nødvendigvis i motsetning til prestasjon. Tvert imot – finn talentene dine og bruk dem. Men stopp ved nok. Vi bør si godt nok, ikke aleine av plikt og nødvendighet, men for vår egen lykkes skyld. Livet blir gladere, leken villere, forholdet til andre mennesker romsligere. For å ha det godt må du bli sett og godtatt som den du er – av deg selv og av andre. Dette strever vi med på livstid, men det blir lettere hvis vi kvitter oss med det moderne trollspeilet hvor vi bare vil se glansbilder. Elsk deg selv som medfødt feilvare!»

For å klare å tenke «Jeg er god nok» trengs referansepunkt fra det virkelige liv som utgangspunkt for en ok sjølfølelse og egenverd. Det kan være vanskelig å klare å se hva som er godt nok på egen hånd. Da kan det være nyttig å prate med noen man stoler på. Det er derfor vi i Kirkens SOS er her. Du kan prate med oss på telefon eller soschat.no. Du er anonym og vi har taushetsplikt.

Se en av informasjonsfilmene til Kirkens SOS her.

Hilde Lillestøl. Pressefoto. Foto: pressefoto