Bakgrunn

Nordvestlandet har et svært fremoverlent næringsliv og mange bedrifter eiet av lokale samfunnsbyggere. Flere følger en tradisjon for vårt område med bidrag i samfunnsnyttige prosjekt, f.eks. Huse-familien har bidratt i generasjoner i slike. Nordøyvegen er nok også for mange innbyggere i Haram og Sandøy kommune en sentral del av motivasjonen for deltakelse i nye Ålesund kommune. Den vil binde oss sammen til det store fellesskapet vi ønsker å etablere.

Initiativet vårt er en reaksjon på ny kostnad for Nordøyvegen. I praksis er løsningen vår å bidra med et tidsbegrenset eierskap og lån ved å bygge ny skole på sørsiden. Likevel har vi håp om at den representerer en aktuell og positiv mulighet. Vi har gjennom media oppfattet at fylket streber med lånerammer og herunder en omtalt «pukkel-effekt» (belastning i byggelånsperioden) på Nordøyvegen. Vi ønsker å laste ut 500 mill. fra fylkets låneramme ved altså å rette en slik finansieringsløsning til ny videregående skole på Ålesunds sørside.

Fergekompensasjon fra staten og bompenger, er naturligvis sentrale i å bære Nordøyveg-prosjektet økonomisk. Prosjektet har en rekke andre positive økonomiske effekter.

Hvorfor ble ikke initiativet direkte rettet inn mot Nordøyvegen?

A) Vi gjorde i 2016 undersøkelser rundt privat finansiering av Nordøyvegen og ble frarådet å gjøre dette. Årsaken var at privat deltakelse kunne forhindre mva-refusjon.

B) Nordøyvegen har en sammensatt økonomisk struktur som vi ikke forventer vil gi den ønskede belåningsgraden som vi oppnår med vårt forslag.

Vi har oppfattet at fylket generelt er positiv til privat samarbeid. Vi har sett at Fjord1 som betjener sambandet Dryna/Harøya/Fjørtoft, har gått fra å være deleid av fylket til å bli privateiet og børsnotert. I motsetning til eierskapet i Fjord1, har vi ikke kommersielle hensikter. Vi ønsker at fylket skal eie skolen etter noen års tid – når man er forbi byggeperioden i Nordøyvegen.

Vi vurderer at en stans i Nordøyvegen vil være en permanent stans av et fantastisk viktig veiprosjekt, blant annet fordi fylket da må påbegynne investeringer rundt nye ferger og kaier.

Vår skisse

• Etablere aksjeselskap med 100 mill. i egenkapital og 400 mill. i lån (20 års nedbetaling).

• Samlet blir dette 500 mill. med 20% egenkapital.

• Hvis vi antar ca. 3% rente på innlånte midler fra bank o.l., vil «husleie» (rente og nedbetalende avdrag av fylkets fremtidige skole) være knappe 2,8 mill. per måned.

• Om utbyggingen overstiger 500 mill., må en få inn flere deltakere med egenkapital.

• Fylket inngår 20 års leieavtale på bygget basert på «barehouse» modell, hvor leien altså dekker renter + avdrag. Alt vedlikehold og drift er hensiktsmessig at leietaker organiserer på «utsiden» av det nye selskapet, så driftskostnader kommer i tillegg til estimat på 2,8 mill.

• Fylket tar over alle aksjene i selskapet senest etter 10 år med drift.

• En slik modell er enkel for begge parter, og man unngår unødvendig administrering av

samarbeidet.

• Vi har vurdert innlån (i motsetning til egenkapital) som løsning, men har erfart at kreditorer gir dårligere betingelser ved lav egenkapital – dette kan avklares fremover og ev. muliggjøre 100% kommunalt eierskap av selskapet.

• Selskapet er finansiell eier av ny Ålesund vgs. på sørsiden.

• Inntil 2/3 av denne egenkapitalen kan komme fra Sandøy/Huse familiene (67 mill).

• Denne egenkapitalen kan sees på som en «garanti» på nåværende tidspunkt.

• Ønsker øvrig næringsliv å bidra, oppfordres de til å kontakte oss.

• Det er ønskelig at (nye) Ålesund kommune/M & R fylke tar styring i prosjektet, fra prosjektering til utvelgelse av anbudskriterier og valg av utbygger. Vår hensikt er å bidra med finansiell avlastning og slik gi fylkespolitikerne en støtte i å beslutte de to prosjektene.

• Sandøy/Huse kan bidra i diskusjoner om valg av beste finansiell struktur.

Både vanlig bankfinansiering og obligasjonslån går i 5 års sykluser. Basert på dette har vi tenkt følgende mekanismer:

• Byggefasen finansieres løpende med byggelån, som fortløpende økes når utbygging av

skolen skrider fremover.

• Byggelån konverteres til langtidsfinansiering (5 års sykluser) når bygget er godkjent til bruk og utleieavtalen trer i kraft.

• Når det er gått 5 år med utleie, er 25% av bygget nedbetalt (1/4 av 20 års løpetid på lån).

• Selskapet refinansierer på dette tidspunktet skolebygget, med nytt lån.

• Dette nye lånet benyttes til å nedbetale det gamle lånet, samt gå til nedsettelse av aksjekapital og således tilbakeføre penger som aksjonærene har skutt inn i selskapet.

• «Put opsjon» etter år 5. Det betyr at de private aksjonærene skal ha rett til å selge sin eierpost til fylket når 5 år er gått. Dette er en «nødparagraf» som gir de private aksjonærene anledning til å hente hjem kapitalen om situasjoner krever det.

• Salgspris uten profitt utover den avtalte rentesats på innlånte penger.

• «Put og call opsjon» etter 10 år. Dette gir aksjonærene en rett til å selge aksjene til fylket

etter 10 år, og det gir fylket rett til å kjøpe aksjene etter 10 år.

• Det er også en fordel at aksjene er omsettelige i perioden for alle aksjonærer.

• Alle rettigheter og forpliktelser vil følge aksjene ved eventuelle transaksjoner.

• Omsettelighet kan også være enklere om det ikke er en nullrente i prosjektet. Det åpner for en større fleksibilitet i den private eierperioden, som altså er inntil 10 år.

Dette kan være en god struktur som samtidig innbyr til noe fleksibilitet underveis. Men vi er absolutt åpen for andre tilnærminger om fylket ønsker dialog med oss om dette.