Vi må utvikle nye og videreutvikle eksisterende næringer innenfor havrommet, og vi må styrke virkemiddelapparatet på tvers.

Jeg foreslår en Pilot for Havrommet – «Pilot H» med utgangspunkt i Ålesundsregionen

Slik jeg ser det handler det ikke om å finne en ny næring som skal erstatte petroleumsnæringen, men heller om å finne et sett av næringer som i sum kan dekke opp for nedgangen, og som bidrar til en bærekraftig framtid.

Regionen Møre og Romsdal er en svært sterk havbasert region med en tilhørende slagkraftig marin og maritim klynge. Dette har skapt en særpreget dynamikk som igjen har dannet grobunn for mange nye innovasjoner både på produkt- og tjenesteområder blant annet på grunn av raske tilbakemeldinger fra sjøfolka til både designere og utstyrsprodusenter. Resultatet har blitt et sterkt nasjonalt miljø, men også en anerkjent klynge internasjonalt.

Omstilling i praksis for maritime næringer

De siste to-tre årene har vi møtt krevende utfordringer i maritim sektor. I løpet av kort tid er aktiviteten sterkt redusert innen petroleumssektoren, et av våre viktigste og mest verdiskapende markeder. Dette har vært et særs viktig marked for oss, ikke bare med hensyn til verdiskaping, men også for teknologiutvikling og innovasjon de siste fire-fem tiårene.

Vi har vært gjennom den tøffeste form for omstilling; finne nye markeder, nye kunder og utvikle nye produkter og tjenester på samme tid.

Med brillene til en bedriftsøkonom, lyser alle varsellamper om risiko og risikostyring under en slik prosess. Det er mange av bedriftene i vår region som opplever dette akkurat nå.

Jeg tror at bedriftene vil komme seg igjennom dette, men det er viktig at samfunnet rundt skjønner hvor omfattende og krevende det er, og ikke minst at den tar tid i forhold til å bygge ny kunnskap og skape inntjening.

Flere av bedriftene har i den siste tiden vunnet prosjekter innenfor det vi kaller exploration cruise-segmentet. Leveringstiden her er på over to år, så derfor vil det ta tid før vi får se hvordan vi klarer å gjennomføre disse prosjektene.

Jeg tror og håper at vi om noen år kan se oss tilbake og si: «Ja, vi har gjort en omstilling i verdensklasse».

Tette koblinger i regionen – en fordel for Norge

Vår region har en sterk maritim klynge som er preget av tette koblinger. Nærhet er avgjørende. Mange miljøer internasjonalt ser disse egenskapene og ønsker å ta del i dette konstruktive samspillet, blant annet kunnskapssektoren, som har hatt et ønske om å knytte seg sterkere til regionen.

Jeg tenker da spesielt på Campus Ålesund med NTNU, Fagskolen, ÅKP, Blue Legasea og SINTEF med egen etablering i Norsk Maritimt Kompetansesenter, mens klyngeorganisasjonene GCE Maritime, Maritimt Forum og Mafoss bidrar til godt samarbeid og erfaringsutveksling mellom bedriftene.

En kan oppnå synergieffekter når bedrifter samarbeider på tvers om nye produkter og løsninger. Vi spiller hverandre gode, og står da samla og sterkere i konkurransen.

Katapultsenter for havnæringene

ÅKP Blue Innovation Arena i Ålesund er ett av fem norske nasjonale sentre som Nærings- og fiskeridepartementet har utpekt som et katapultsenter. Formålet er å gjøre teknologi fra havnæringene tilgjengelig for flere næringer.

Under navnet DigiCat Norwegian Catapult Centre skal bedrifter og forskningsmiljøer få tilgang til moderne test- og utviklingsfasiliteter knyttet til den digitale framtiden, eksempelvis simulatorer, digitale tvillinger og virtuell prototyping.

Det blir i første rekke havnæringene som får nyte godt av dette nasjonale katapultsenteret, men løsningene fra dette området skal kunne tas i bruk i alle næringer etter hvert.

ÅKP ble valgt fordi de allerede har status som et globalt kompetansesenter for det maritime området.

Ny teknologi må øke kundenes verdiskaping. Når jeg ser tilbake på Ulstein Group sin over hundreårige historie, så er det forståelsen av brukeren sitt behov og hvordan vi kan hjelpe våre kunder til å bli mer effektive og øke sin verdiskaping som danner fellesnevneren.

I dag opplever jeg ofte at det er for ensidig fokus på teknologiutvikling og mindre fokus på hvordan den nye teknologien kan anvendes for nettopp å øke våre kunders verdiskaping. Å få dette til krever solid og inngående domenekunnskap, noe som i all hovedsak befinner seg i næringslivet, og ikke minst her i vår region.

Teft og omstillingsevne

Regionen har evne til å snu seg raskt rundt og se brukernytte. Et ferskt eksempel er Møre Ocean Lab.

Med sentrale aktører som GCE, NTNU og Runde Miljøsenter i spissen har maritime bedrifter gjennom et tett samarbeid med Kystverket, fått regulert inn Breisundet og Storfjorden som et testområde for marin og maritim teknologi – som også inkluderer Statens vegvesens store investering i værbøyer i forbindelse med tidligfase prosjektering av Hafast.

Ved å se dette i sammenheng og på tvers av ulike aktører, har regionen klart å utvikle noe som er unikt i verdenssammenheng, nemlig et fullskala instrumentert havbasseng – som nå blir kalt Møre Ocean Lab.

Ulstein har allerede utnyttet dette bassenget for å teste flere av våre fartøyer i fullskala. Vi kan hente ned værdata fra værbøyene og fra skipene og analysere de for å finne fullskala oppførsel til skipene.

Dette har en betydelig verdi for oss, siden våre kunder utfordrer oss på våre skips operabilitet, dvs. evne til å kunne operere under forskjellige værforhold. Gjennom innsamling og analyse av data får vi mye bedre innsikt i faktisk operasjon av skip som igjen kan gi ytterligere brukernytte.

Tore Ulstein Foto: ARKIV