Av Ove Paulsen, styreleder, Atlanterhavsparken og Tor Erik Standal, daglig leder, Atlanterhavsparken.

Norge er en av verdens ledende havnasjoner. Havressursene har hatt avgjørende betydning for landets velstand og vekst og vil ha stor betydning også i fremtiden.

Norske havområder er mer enn seks ganger større enn landområdene og undervannsnaturen er dermed den vanligste og viktigste norske naturtypen.

Men den er også den mest ukjente og utilgjengelige. Med økt urbanisering risikerer havlandet Norge å ha en befolkning som vet stadig mindre om livet i havet, undervannsnaturen, mulighetene og utfordringene – og ikke minst det ansvaret Norge har for å ta vare på havressursene.

Hvordan havressursene forvaltes er viktigere enn noensinne. Derfor har Regjeringen satt havet på den politiske dagsorden.

God forvaltning forutsetter kjennskap, kunnskap og respekt hos myndighetene, i næringslivet, blant forskerne og hos «folk flest».

Norge har mange institusjoner som ivaretar et nasjonalt visnings- og formidlingsansvar for historiske gjenstander og begivenheter og for naturtyper på land, men det er ingen slike institusjoner som viser livet under vann.

Atlanterhavsparken i Ålesund ønsker å påta seg en oppgave som nasjonalt akvarium og søker nå Klima- og miljødepartementet om å få tildelt denne rollen.

Atlanterhavsparken vil bygge på kompetanseområdene visning av norsk undervannsnatur, dyrevelferd- og dyreatferd, havets egenskaper og bærekraftig bruk av havet.

Akvariedriften, med fokus på norske marine arter, vil være kjernen i virksomheten som skal bygges ut med etablering av et regionalt vitensenter med marin profil, unik visnings- og formidlingsarena, mer omfattende besøksopplevelser og bedre utnyttelse som forskningsfasilitet.

Arbeidet er støttet av Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune. Rapporten har fått god mottakelse og forslaget om Atlanterhavsparken som nasjonalt akvarium har bred støtte regionalt, hos offentlige myndigheter, politiske partier og næringsliv.

Atlanterhavsparken ligger spesielt godt plassert for å ta en slik rolle – i fjøra ved Breisundet, innseilingen til Ålesund, og med utsikt til fugleøya Runde og storhavet.

I dette hav- og kystområdet skapes grunnlaget for mange av våre viktigste kommersielle arter i form av gyte- og oppvekstområder for sildefisk og torskefisk. Her planlegger NTNU, Møreforsking og Runde Miljøsenter det digitale havrommet, Møre Ocean Lab. Dette havområdet, hvor Atlanterhavsparken henter vann til sin akvarievirksomhet, kommer til å bli et av verdens mest instrumenterte.

Et spørsmål som derfor nå utredes er hvordan Atlanterhavsparken kan benyttes som forsknings- og innovasjonsfasilitet, visning og formidlingsarena for forskning.

Atlanterhavsparken viser norske marine arter og arbeider med å utvikle stadig nye utstillinger som viser livet i norske havområder. Det holdes til enhver tid over 5000 fisk fordelt på mange ulike arter.

I juni åpnet den første nasjonale utstillingen «Norges krepsdyr». Det planlegges nye utstillinger av bl.a. Norges kaldtvannskoraller, bløtdyr (skjell, snegl m.v.), pigghuder (kråkeboller, sjøstjerner m.v.) og maneter.

Atlanterhavsparken er et av verdens mest spektakulære landskapsakvarier. Med et akvarie-område på 30 mål, et innendørsanlegg på ca. 8000 kvadratmeter er Atlanterhavsparken Norges største akvarium. Anlegget som er bygget opp gjennom de siste 20 årene ville kostet mer enn 1 milliard å bygge i dag. Utvidelsesmulighetene er betydelige og kan gjøres svært kostnadseffektivt.

Visning av og formidling om norsk marin natur er kompetansekrevende. Atlanterhavs-parkens ansatte deltar aktivt i EAZA (European Association of Zoos & Aquaria) og EUAC (European Union of Aquarium Curators) og har gjennom mange år bygd tette og gode faglige relasjoner med andre norske og europeiske akvarier.

De ansatte i Atlanterhavsparken har mer enn 20 års erfaring i akvariedrift, visning og formidling til besøkende.

Atlanterhavsparken er en stiftelse med ordnet økonomi, har årlig ca. 140.000 besøkende og er regnet som en stor og viktig attraksjon i vårt område – noe som gir ringvirkninger til det regionale næringslivet. Med status som nasjonalt akvarium forventes publikums-tilstrømmingen å øke med de positive ringvirkningene det medfører.

Det er en stor oppgave både å formidle kunnskap og å skape forståelse for livet i havet, samt vise forvaltningen av våre marine ressurser i et bærekraftig perspektiv.

Atlanterhavsparken har hatt dette som formål siden åpningen i 1998. I tillegg får flere tusen barn og unge eget undervisningsopplegg, for å bygge kunnskap og interesse for livet i havet og de muligheter dette gir.

En status som nasjonalt akvarium vil bidra til at Norge som havnasjon kan bli verdensledende innen marin formidling og sikre fremtidig kunnskap om et bærekraftig hav.

Det vil også bidra til å styrke Ålesunds posisjon som havromsby og være helt i tråd med Ålesunds valg av bærekraftsmål nr. 14: «Livet under vann».