Det er helt sikkert flere enn undertegnede som er så lei debatten om Sørsideskolen, og hvor lite fremgang det er i den saka, at man spyr, eller ad nauseam på latin. Kort oppsummert ligger den nye Latinskolen død i vannet, der er verken fram- eller oppdrift.

Hele saka har i mine øyne blitt et symbol for fylkeskommunen, som egentlig er i ferd med å spille seg selv fallitt. Det er ikke våre fylkespolitikere og – byråkraters skyld, de gjør så godt de kan med ressursene man har til rådighet. Problemet ligger heller hos de nasjonale politikerne som ønsker å opprettholde dette forvaltningsnivået, bokstavelig talt mellom barken og veden, i Norge.

Fordyrende duplisering

I mine øyne er nå fylkeskommunens eksistens i det store og hele basert på en duplikasjon av oppgavene den utfører, utdanning, tannhelse og veger.

Nye Ålesund kommune vil ha flere lærere ansatt enn fylkeskommunen og rundt en tredjedel av de videregående elevene i fylket. Kommunereformen åpner for at større kommuner, som Nye Ålesund, kan overta de videregående skolene.

Til tross for at fylkeskommunen lanserer det ene storslåtte utbyggingsprosjektet etter det andre for de videregående skolene i Ålesundsdistriktet, greier man ikke å finansiere og fullføre dem. Slik som jeg ser det vil dette faktum være et alvorlig hinder i den videre utviklingen av byen vår.

Unødvendig komplisert

Tannhelse er et annet felt fylkeskommunen har ansvar for, som eksisterer litt på siden av alt det andre, som det naturligvis er mer debatt om. Her prøvde Høyre å overføre ansvaret til de nye kommunene som en del av kommunereformen. Men nei, opposisjonen visste bedre og fylkeskommunen fikk beholde det området.

Spør man meg, bør den offentlige tannhelsetjenesten privatiseres, for det kan gi livsgrunnlag for enda flere tannleger ute i distriktene. Nå er disse tjenestene sentralisert på en rekke tannklinikker. Høyres forslag var å desentralisere tannhelsetjenesten til de kommunale helsesentrene for å styrke og samkjøre med de andre tjenestene der. For tannproblemer er ofte en del av et mer sammensatt helsebilde til pasienten. Men nei, og blant annet Senterpartiet, som påstår at de ønsker å styrke distriktene, stemte ned dette forslaget.

Veier til besvær

Det hele var en tabbe av dimensjoner, og det hele fremstår som ulogisk, om ikke irrasjonelt. Statens vegvesen forklarer selv denne ansvarsfordelingen på sin internettside:

«I saker som gjelder europa- og riksveg går styringslinjen fra Samferdselsdepartementet gjennom vegdirektøren til regionvegsjefene. I saker som gjelder fylkesveg går styringslinjen fra fylkeskommunene til regionvegsjefene.»

Altså, i begge tilfeller ender ansvaret opp i siste instans hos regionveisjefene, og brukerne er de samme, vi som bilkjørere, syklister og fotgjengere. Det er som om vi skulle hatt separate distribusjonslinjer og butikker for melk og fløte, forstå det den som vil.

Nei, overfør ansvaret for fylkesveiene igjen til staten, og så fort som råd.

Forskjellsbehandling

En annen ting jeg ikke forstår er hvorfor fylkeskommunen skal ha ansvaret for ferjene? Og hvorfor er ikke ferjebillettene våre allerede betalt gjennom den tidligere årsavgiften, nå trafikkforsikringsavgiften? Hvorfor skal vi i distriktene bli straffet og betale dobbelt opp?

Man skal ikke se lengre enn til våre naboland Sverige og Finland, som begge har omfattende skjærgårder. Her koster det intet å komme seg fra en øy til fastlandet, utover det man allerede har betalt i årlige bilavgifter.

For dyrt og dårlig

Sørsideskolen i Ålesund er bare ett av mange fylkeskommunale prosjekt som etter min mening kunne vært gjennomført med atskillig mindre støy og ventetid om andre og mer rettmessige myndigheter hadde ansvaret for dem.

Mange mener at fylkeskommunen er alfa og omega for å beholde Møre og Romsdal som egen region, men det er feil. Tvert imot, fylkeskommunen nører heller opp om kampene mellom fogderiene og by og land, i en usikker tid hvor vi skal stå samla og se fremover sammen. For nå kommer vi stadig til å måtte kjempe med landkommunene og fogderiene om å få midler til for eksempel videregående skoler, penger Nye Ålesund i stedet kunne ha fått direkte fra staten uten noen unødvendige dikkedarer som nå.

Som man forstår ser ikke undertegnede helt logikken ved å opprettholde fylkeskommunen. Dette tredje forvaltningsområdet er forholdsvis nytt i Norge, og fant sin nåværende form på 60- og 70-tallet.

Det vi nå ser er enkelt og greit bekreftelsen på at Høyre har rett, at det er rett og slett ulogisk og irrasjonelt å opprettholde fylkeskommunene.

Som den nye Latinskolen på Sørsiden ligger Møre og Romsdal fylkeskommune død i vannet, der er verken fram- eller oppdrift. Spørsmålet er bare, når skal den endelig bli erklært død og gravlagt?

Pål AarsætherKommunestyrerepresentant, Skodje Høgre

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Pål Aarsæther er kommunestyrerepresentant for Høgre i Skodje kommune. Foto: Presse Foto