Kronikk om kulturskolen:

«Skole eller kulturtilbud?»

Skole: Kjernen i kulturskolen er undervisning og opplæring, påpeker Berg. Foto fra en forestilling med Ålesund kulturskole.  Foto: Nils Harald Ånstad

Kronikkforfatter: Trond Otto Berg, kulturskolerektor og fylkesleder i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal.  Foto: pressefoto

Kronikk

Sammenslåingen av stortingsmeldingen om kulturskolen med stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur provoserer Skolelederforbundet og mange kulturskoleledere.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner og kulturminister Trine Skei Grand varsler en sammenslåing av stortingsmeldingene om kulturskolen og meldingen om barne- og ungdomskultur. I sin faglige begrunnelse omtaler kunnskapsministeren kulturskolen, som etter opplæringsloven er et sjølstendig skoleslag, uten å bruke begrepet skole en eneste gang. Etter lova skal alle kommuner ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Vi må ikke glemme at kjernen i kulturskolen altså er undervisning og opplæring av barn og unge innen kulturfagene.

Kulturfag som dannelsesreise

Kulturskolene er vanligvis ledet av en rektor med pedagogisk ansatte. Dette er ansatte med et brennende engasjement for å undervise og utdanne den kommende slekt innen estetiske og utøvende fag. De tror på den dannelses- og skaperkraften som ligger i kulturfagene, og at den skaper inkludering, mestring og et bolverk mot skadelige krefter. Når statsrådene så presenterer sin visjon om en sammenslåing av stortingsmeldingene uten å nevne opplæringsdimensjonen, blir Skolelederforbundet og mange av våre kulturskolemedlemmer provoserte.

Et sjølstendig skoleslag

I 2016 ble arbeidet med en felles rammeplan for kulturskolen sluttført. Arbeidet var initiert av kommunene gjennom sin samarbeidsorganisasjon Norsk Kulturskoleråd. KS støttet dette arbeidet og er nå en aktiv medspiller i arbeidet med å aktivere planen i stadig flere kommuner.

I planen blir både samfunnsmandatet og det faglige innholdet i kulturskolen bredt omtalt. Planen slår fast at kulturskolene er et eget og sjølstendig skoleslag i skjæringspunktet mellom skole og fritid, mellom profesjonalitet og frivillighet. Planen viser tydelig at det både er et eier- og lederansvar å sørge for å utvikle kulturskolen i nært samarbeid med resten av skoleverket. Dette ansvaret griper våre medlemmer, kulturskolelederne, til fulle. Vår entydige erfaring er at kulturskolelederne er sterkt motivert for å styrke opplæringsdelen av kulturskolen. Dette kommer blant annet til syne ved at satsinger som skolebasert utvikling og vurdering for læring i ferd med å få konkret innhold også i kulturskolen.

Kulturskolen kan drukne

Vi vil også stille spørsmål omkring hvorvidt departementene med en sammenslåing leverer det Stortinget har bedt om. I bakgrunnsteksten til det dokument 8-forslaget som ble vedtatt, er forslagsstillerne svært tydelige på hvorfor kulturskolen trenger en egen stortingsmelding. De vektlegger blant annet følgende: «Kulturskolene er en forlengelse av grunnskolens allmenne opp- læringstilbud innen praktisk-estetiske fag».

I stortingsdebatten som førte fram til vedtak om kulturskolemelding trakk Venstre, som er en av bestillerne, fram at det å slå sammen meldingen var helt umulig. «Kulturskolen skiller seg så mye ut fra resten av kulturtilbudet, ikke bare fordi den ligger under kunnskapsministerens konstitusjonelle ansvar. […] Det ligger også en annen type potensial i kulturskolen som jeg mener ville drukne hvis en skulle sett på det i sammenheng med alle andre», sa representant Iselin Nybø.

En umoderne stortingsmelding?

Vi frykter at en felles stortingsmelding om kulturskolen og barne- og ungdomskultur vil reversere den moderne kulturskolen slik den nå er i ferd med å etablere seg.

Meldingen vil trolig vektlegge frivilligheten sterkt. For oss er det viktig å påpeke at selv om frivillig sektors bidrag er uvurderlig for barn og unge, så bedriver de formidling fremfor undervisning, opplevelser fremfor opplæring, og dugnad fremfor profesjonsutvikling.

Kulturskolene sitter på kompetanse som Skole-Norge ellers i stor grad mangler, og nære og tette profesjonsfellesskap mellom ansatte i grunnskole, videregående skole og kulturskole, og gir svært gode synergier både for elevene og de ansatte. Vi må dessuten huske at kulturskolens samarbeid med programfag Musikk, dans og drama på videregående mange steder spiller en avgjørende rolle i skolehverdagen.

Skolelederforbundet ønsker en styrket kulturskole som er bevisst sin rolle som sjølstendig skoleslag i stedet for å være en arena for shopping av ulike opplevelser. Dette forventer vi at departementene tar inn over seg.

Trond Otto Berg
Kulturskolerektor og fylkesleiar i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.