Kronikk om nye Ålesund kommune:

«Ålesunds kulturarv står på spill»

Styreleder Torgeir Melsæter i Aalesund historielag leverer i denne kronikken et varmt forsvar for å beholde Ålesund kommunes byvåpen som kommunevåpen for nye Ålesund kommune.

Forsvar: Torgeir Melsæter er historiker og heraldiker med både mye kunnskap og meninger om norske kommunevåpen. Som styreleder i Aaleund historielag leverer han i denne kronikken et varmt forsvar for å beholde Ålesund kommunes byvåpen som kommunevåpen for nye Ålesund kommune – og et like hett angrep på nynorsk som administrasjonsspråk i den nye kommunen.  Foto: Ticiane Oliveira

Eneste fornuftige og riktige vil være å beholde Ålesunds byvåpen som kommunevåpen i nye Ålesund kommune

Torgeir Melsæter
Kronikk

Intensjonsavtalen for sammenslåing av kommunene Ålesund, Skodje, Ørskog, Haram og Sandøy (dat. 19/6-2017) baserer seg på at «Stortinget har bedt kommunane tenke langsiktig, 30 år eller meir». Dette er en merkelig tankegang. Hva kulturhistorisk identitet angår er tre tiår en særdeles kort tidshorisont.

Her oppfordrer man til å glemme sin historie heller enn å ta med seg verdifull kulturarv inn i fremtida.

Intensjonsavtalen fremholder at «lokal identitet og nærdemokrati skal vere høgt prioritert». Tomme ord!

Demokratiske prinsipper ble allerede i startgropa brutt ved at befolkningen i Ålesund ikke fikk si sin mening i valg eller folkeavstemning omkring fakta i avtalen. Noen få politikere (og ev. byråkrater) har bestemt at alle fem kommuner skal være likeverdige. Det er et sterkt overtramp mot Ålesund, som er langt mer folkerik enn alle de andre kommunene til sammen.

Leserinnlegg:

En topptung Nye Ålesund tar form

Diskusjonen om utforming av Nye Ålesund i media har i hovedsak dreid seg om valg av målform og kommunevåpen. I det stille bygges den nye organisasjon som skal iverksettes fra 1. januar 2020 opp, og den blir ikke liten!


I intensjonsavtalen legger mindretallet opp til å viske ut byens identitet når det gjelder kommunevåpen og målform.

Intensjonsavtalen understreker at et nytt kommunevåpen skal utformes, men at Ålesund som by kan fortsette å bruke sitt våpenmerke.

Dette er en dårlig idé. Da den nye kommunen skal ha samme navn som byen, vil det bli særdeles merkelig å skulle ha to våpen: Ålesunds byvåpen og Ålesunds kommunevåpen.

Å fjerne kommunevåpenstatusen til byvåpenet vil være skammelig og historieløst. Ålesunds byvåpen er det eldste kommunevåpen i Norge godkjent ved kongelig resolusjon til byjubileet i 1898. Sunnmørsbåten i motivet, hentet fra Hans Strøms 1700-talls skrifter, symboliserer fiske og sjøfart.

Konkurranse om å tegne kommunevåpenet til nye Ålesund:

– Dette vil vekke mye følelser

Det nye symbolet skal knytte fem kommuner sammen. I Ålesund er det sterke meninger om at dagens byvåpen må få leve videre.


Ålesunds byvåpen er et utmerket samlende og tidløst symbol, som alle kommuner i regionen kan identifisere seg med. Båten viser både til historien og til nåtid/framtid, hvor sjøfart fortsatt spiller en viktig rolle.

Eneste fornuftige og riktige vil være å beholde Ålesunds byvåpen som kommunevåpen i nye Ålesund kommune. De andre kommuners våpenmotiver har ingen gamle røtter, men kan allikevel ivaretas som integrerte deler av ordførerkjedet.

Hvis Ålesunds byvåpen fratas sin status som kommunevåpen, vil det miste sitt rettslige vern som offentlig våpen! Hvem som helst kan dermed ta det i bruk uten å måtte spørre om lov.

I intensjonsavtalen (inkl. vedlegg) kommer det klart fram at Ålesund skal bli en nynorsk-kommune. Bestemmelsen er absurd. Det store flertallet av befolkningen benytter seg av bokmål, og i byen Ålesund har aldri nynorsk oppnådd nevneverdig fotfeste.


Kommunevåpen og ordførerkjede i «nye Ålesund kommune»:

– Alle innbyggerne vil kjenne seg igjen i Ålesunds gamle byvåpen

Hvordan skal kommune-våpenet i den nye Ålesund kommune se ut? Det har elever ved Blindheim skole forslag til.


Målformens suksess i landkommunene er velkjent. Arbeidet med tilbakeføringen av f.eks. stedsnavn til gamle norske former har vært enklere ved hjelp av det språklige arbeidet landsmål eller nynorsk har banet vegen for. Nynorsk fikk gjennomslag på landet fordi befolkningen der fant det naturlig å ta opp denne målformen, som ble utarbeidet med utgangspunkt i bygdedialekter. Denne språkarven er også en viktig del av identiteten til mange norske landkommuner.

I byen har imidlertid nynorsk ingen kulturhistoriske røtter. Med unntak av ytterst få personer har Ålesund bys befolkning aldri funnet det naturlig å normalisere dialekten til nynorsk i skriftlig form.

Byen har til alle tider vært dominert av riksmål/bokmål. Denne målformen er en viktig bestanddel av byfolks kulturelle identitet. Måten å ordlegge seg på har veldig gamle tradisjoner fra det dansk-norske skriftspråket via riksmål til bokmål.

Her kan nevnes en lang rekke nedarvede ordspråk, fraser, tiltaleformer, kutyme for skriftlige redegjørelser, saksbehandlingsspråk, osv.

Bokmål er som byen Ålesund del av en nasjonal og internasjonal felles kultur med mange hundre år gamle sedvaner tilknyttet både Danmark, Tyskland og andre europeiske land.

Nye Ålesund kommune:

Nei til nynorskdiktatur

Mange reagerer sterkt på at politikerne har vedtatt å gjøre nynorsk til administrasjonsspråk i nye Ålesund kommune.


Byens verdifulle språklige kulturarv er viktig å ivareta. Ved å bestemme at nye Ålesund kommune skal ha nynorsk som hovedmål overkjører mindretallet det store flertallet, og samtidig utraderes bykulturen.

Skulle demokratiske spilleregler følges ville det være naturlig at både gamle og nye Ålesund kommune fikk bokmål som hovedmål.

Sånn sett er det veldig generøst om den nye kommunen blir nøytral når det gjelder målform, slik Ålesund er i dag.

Styret i Aalesund Historielag sendte 3. september et brev med innspill til fellesnemnda for nye Ålesund kommune. Her la vi fram faglige argumenter av ovennevnte art.

Skulle tro dette var en nyhetssak av stor interesse i byen, men Sunnmørsposten og Nytt i Uka har, så vidt vi vet, ikke nevnt saka med ett eneste ord!

Bygdebladet i Ørskog viet imidlertid vårt brev plass på hele to sider + en leder (7.9.). Svaret fra fellesnemnda til historielaget var på nynorsk enda vårt brev var skrevet på bokmål. I vedlegg til intensjonsavtalen står det at «kommunen sine organ skal svare på skriv frå private rettssubjekt i den målforma som er nytta i skrivet».

Brevet vårt ble referert på møte i fellesnemnda 13. september. Politikerne hadde ingen merknader. Saka «vart tatt til vitande», altså ignorert.

Fellesnemnda har nå satt store ressurser inn i en meningsløs kampanje for å få folk til å tro at det er påkrevd med et nytt kommunevåpen i Ålesund. Vil virkelig flertallet i befolkningen både i og utenfor byen eliminere den tradisjonelle sunnmørsbåten som fremste symbol for regionen?

Utlysningen til konkurransen om å tegne nytt våpen er for øvrig villedende da folk vil tro at et ev. nytt våpenmotiv skal kunne ledsages av murkrone og 1800-talls skjoldform.

Ålesunds byvåpen er spesielt da det fremstår som et konservert fasttømret emblem slik utformingen var for 120 år siden. Nye kommunevåpen fremstilles etter moderniserte heraldiske regler.

Fellesnemnda for nye Ålesund kommune har utarbeidet en intensjonsavtale som ikke er på bølgelengde med flertallet i befolkningen når det gjelder helt sentrale områder.

Politikerne er selektive når det gjelder gjennomføring av egne bestemmelser i intensjonsavtalen, og de viser heller ingen interesse for faglige innspill. På høy tid å gjøre noe med problemet før det er for seint. Ålesund bys kulturarv står på spill!

Torgeir Melsæter
Styreleder i Aalesund historielag

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.