Kronikk om nye Ålesund

«Bykultur, språkarv og symbolkraft»

På vandring: Aalesund Historielag arrangerer jevnlig historiske vandringer i Ålesund med temaer knyttet til byens materielle og immaterielle kulturarv. Her fra historisk vandring på Latinskolen, 11. september i 2015. Foto: Privat  Foto: Privat

Flertallet i Ålesund kommer aldri til å godta at kulturarven bokmål og byvåpen utraderes

Torgeir Melsæter

Torgeir Melsæter, freelance historiker i Ålesund  Foto: Privat

Kronikk

I Sunnmørsposten 12. oktober kommenterer Aud Farstad en kronikk styret i Aalesund Historielag publiserte 6. oktober. Farstad raser mot historielaget sitt forsvar av bokmålet i Ålesund.

At halve kronikken vår omhandler bevaring av byvåpenet gir hun blaffen i. Alt fokus settes inn i en aggressiv kampanje for nynorsk. I sin selektive agitasjon for mindretallet sporer hun av fra temaene vi tar opp, og gir et forvrengt bilde av virkeligheten.

Aud Farstad påstår at Aalesund historielag kommer med tøv og underlig historiefortelling. Kronikken vår er basert på fakta. Ingenting av det Farstad fremlegger, rokker ved disse realitetene.

Hvorfor kulturverneren Aud Farstad er så krass mot Aalesund historielag, er merkverdig. Som eneste organisasjon i Ålesund engasjerer Aalesund historielag seg aktivt utad for å hegne om byens kulturarv.

Kronikk om nye Ålesund kommune:

«Ålesunds kulturarv står på spill»

Styreleder Torgeir Melsæter i Aalesund historielag leverer i denne kronikken et varmt forsvar for å beholde Ålesund kommunes byvåpen som kommunevåpen for nye Ålesund kommune.


Ingen museer eller andre foreninger ytrer seg offentlig i slike spørsmål. Vårt virkefelt omfatter hele den materielle og immaterielle bykulturhistorien.

Vi har bl.a. engasjert oss for vern av butikker i bygatene, Latinskolen, villabebyggelse, jugendhus og Stallane. I rekken av historisk-musikalske forestillinger fremhever vi foreninger og institusjoner som har vært sentrale i byggingen av Ålesund både arkitektonisk og samfunnsmessig.

Nye Ålesund

«Dei finaste songane om Ålesund er skrivne på nynorsk»

Dei finaste songane om Ålesund er skrivne på nynorsk, skriv Aud Farstad i dette debattinnlegget.


Publikum får her innblikk i byens gamle kulturhus, som så langt har omfattet Ynglingen, Bedehuset, Sjømanns Kvile og Godtemplarnes Hus. Via relevante tekster, bilder, sang, drama og musikk presenteres bygningenes og de dertil residerende foreningers historier.

I tre forestillinger har vi hatt dikt og sanger av både Hartvig Kiran og andre nynorskforfattere på programmet. Det er altså skammelig av Aud Farstad å antyde at Aalesund historielag ikke ser på Kirans verker som del av byens kultur!

Farstad sin påstand om at de fineste sangene om Ålesund er skrevet på nynorsk av Kiran, er imidlertid ikke riktig. De aller fleste kjente og kjære ålesundssangene har tekster på bokmål, noen av dem med et islett av dialekt i seg.

All den virksomhet som har foregått i Ålesund by knyttet til nynorsk gjennom tidene er deler av byens historie. Disse elementene har imidlertid alltid vært i mindretall, og i særdeleshet her gir Aud Farstad en sterkt fordreid versjon av realitetene. Vi snakker om få unntak fra regelen. Gjennom hele Ålesund bys historie har riksmål eller bokmål vært den dominerende skriftlige målformen i byen.

Nye Ålesund kommune:

Nei til nynorskdiktatur

Mange reagerer sterkt på at politikerne har vedtatt å gjøre nynorsk til administrasjonsspråk i nye Ålesund kommune.

 

Dette er også naturlig siden bokmålets kulturhistoriske røtter har sitt utspring direkte fra bykulturen, noe som ikke gjelder landsmål eller nynorsk.

Aud Farstad ser ingen forskjell på by og land, men de historiske fakta er tydelige. I bysentrene, hvor mange folk klynget seg sammen, utviklet det seg fra gammelt av et samfunn med andre forutsetninger enn grisgrendte distrikter.

I enkelte tilfeller kunne også en periferi på grunn av spesielle forhold gjøre seg gjeldende på visse områder, men byen forble sentrum. Ålesund var fra andre halvdel av 1800-tallet en sterkt voksende by med utstrakt kulturell kontaktflate nasjonalt og internasjonalt via handel og sjøfart.

I bysentrum yret det av butikker, håndverk, foreninger, kulturliv, institusjoner, kafeer, klubber, aviser m.m.

Her fantes klare sedvaner for talemål, hilsninger, titulering, saksbehandling, korrespondanse, forhandlinger, osv. Bykulturen i Ålesund hentet impulser fra andre byer og sentrum i Norge og utlandet.

Mange innflyttere fra slike steder slo seg ned i Ålesund og bidro til sentrumsdannelsen. Folk fra bygdene som flytta til byen ble integrert i bykulturen. Stands- eller klassesamfunnet, med mange hundre år gamle tradisjoner, satte premissene i konstitueringen av bykulturen, og sørget bl.a. for utformingen av Ålesund etter bybrannen. Målformen i byen var riksmål eller bokmål, som sprang direkte ut fra det gamle dansk-norske skriftspråket med nær tilknytning til det tysktalende Europa.


Kommunevåpen og ordførerkjede i «nye Ålesund kommune»:

– Alle innbyggerne vil kjenne seg igjen i Ålesunds gamle byvåpen

Hvordan skal kommune-våpenet i den nye Ålesund kommune se ut? Det har elever ved Blindheim skole forslag til.


Dansk-norsk eller riksmål var enerådende som skriftspråk i Norge gjennom mange hundre år før Ivar Aasen satte i gang sitt fremragende arbeid for å gi landsbygda et skriftspråk den kunne identifisere seg med. Riksmål eller bokmål har forblitt byens hovedmålform.

Hva gjenstår så av bykulturen i dag? I flere tiår har den blitt utfordret fra mange hold. Flere og flere personer som bestemmer utviklingen i Ålesunds bysentrum, bor ikke her selv. De er heller ikke oppvokst her og har aldri opplevd å bo i samme hus hvor familien driver forretning.

Moderne kommunikasjon, digitale medier og kjøpesentre sørger for at det tradisjonsrike bysentrum svekkes. Det er en stadig kamp for å bevare sentrums arkitektoniske særpreg, som utgjør en kjerne i den materielle bykulturen.

Tradisjonsbedrifter og institusjoner i de gamle husene i byen får stadig vanskeligere kår. Færre og færre interesserer seg for, eller skjønner noe av, estetikken og kvalitetene i bykulturen. Kutymer og grenser viskes stadig ut. I utviklingen har samfunnet på flere områder blitt bedre, men mange verdifulle tradisjoner har blitt ødelagt eller står på terskelen til å forsvinne.

Ved planlagte kommunesammenslåing står bykulturen i Ålesund overfor en av de største utfordringer noensinne.

Byvåpenet og bokmålet er symbolkraftige elementer i den ålesundske bykulturen, og står nå i fare for å bli utradert. Aud Farstad mener tydeligvis, at fordi man har, og har hatt, et lite mindretall av nynorskbrukere i Ålesund, så skal nynorsk tvangsinnføres som hovedmål. Dette i en by hvor målformen aldri har funnet seg til rette blant den desidert største delen av befolkningen.


Konkurranse om å tegne kommunevåpenet til nye Ålesund:

– Dette vil vekke mye følelser

Det nye symbolet skal knytte fem kommuner sammen. I Ålesund er det sterke meninger om at dagens byvåpen må få leve videre.


Flertallet i Ålesund kommer aldri til å godta at kulturarven bokmål og byvåpen utraderes. De som vil at mindretallets nynorsk skal leve videre i Ålesund i fremtida bør kjempe for at den nye kommunen blir språknøytral.

Da får alle lov å skrive på den målformen de finner naturlig.

Alle kommunene som skal slå seg sammen fortjener å bevare sine særpreg og kulturelle identiteter. Debatten om språk og kommunevåpen fremviser alvorlige gnisninger i samkjøringen.

Hvem har bestemt hvilke kommuner som skal slå seg sammen? Politikerne har utvilsomt gjort et slett grunnarbeid i forkant. Kanskje på tide å finne løsninger før det er for seint.

Kommunevalget neste år kan bli særdeles interessant.

Torgeir Melsæter
Styreleder i Aalesund historielag

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.