Kronikk om KrFs vegvalg:

«Nødvendig og viktig prosess»

– Jeg deler ikke Knut Arild sitt hastverk med å gå i regjering nå, men jeg mener vi skal gå til valg i 2021 med et nytt retningsvalg, skriver Simon Molvær Grimstad (KrF) i denne kronikken.

Blanda drops: Simon Molvær Grimstad (til venstre) ønsker som Steinar Reiten at KrF skal fortsette i opposisjon, men der skiller de lag. Om partiet skal velge, går han for samarbeid med Ap. Partileder Knut Arild Hareide vil ha et skifte til Ap nå, mens fylkesleder Randi Walderhaug Frisvold ønsker å gå for en løsning til Høyre. Lørdag skal fylkespartiet velge sine utsendinger til det ekstraordinære landsmøtet. Foto: Morten Hjertø 

Jeg deler ikke Knut Arild sitt hastverk med å gå i regjering nå, men jeg mener vi skal gå til valg i 2021 med et nytt retningsvalg

Simon Molvær Grimstad

Kronikkforfatter: Simon Molvær Grimstad. 

Kronikk

Spenningen knyttet til KrFs skjebnelandsmøte er høy og stigende. Mange har sterke meninger om hvilken politisk side KrF skal stå på.

Flere ønsker at Erna skal fortsette som statsminister. Hensynene og nyansene er svært mange.

Les også: Disse 126 personene avgjør om KrF Møre og Romsdal går til venstre eller høyre

Stortingsvalget 2017

Landsmøtet til KrF i 2017 besluttet å gå til valg på en regjering med flest mulig sentrumspartier og partiet Høyre, uten Frp.

Plan B var opposisjon og kamp for størst mulig gjennomslag. Knut Arild Hareide sa at det ikke var naturlig å kaste en borgerlig regjering dersom KrF havnet på vippen.

Dessverre har Erna Solberg valgt å samarbeide med Frp fremfor KrF.

Mange tilskriver KrF makt til å «felle» dagens regjering. Erna Solberg er statsminister så lenge hun er komfortabel med å gjennomføre Stortingets flertallspolitikk og finner flertall for statsbudsjettet.

Statsministeren kan stille kabinettsspørsmål slik Bondevik gjorde i år 2000 og Willoch i 1986.

KrFs vegvalg:

Venter et stort blått flertall fra Møre og Romsdal til KrF-landsmøtet

Fylkesleder Randi Walderhaug Frisvoll tror Møre og Romsdal KrF kommer til å sende tre eller fire delegater til landsmøtet som støtter Knut Arild Hareides syn.


Bekymret for venstresida

Skepsisen til Ap skyldes at Stoltenberg-regjeringene gjorde flere vedtak som provoserte og distanserte mange kristne velgere. Mange kristne velgere er bekymret for at venstresidens politikk vil føre til ytterligere sekularisering.

Her må Ap være villig til å møte KrF for at Hareide sitt standpunkt skal kunne realiseres. Samtidig har sosialdemokratisk tankegods formet mye av innholdet, rettighetene og sikkerhetsnettet til velferdssamfunnet Norge slik vi kjenner det i dag. Det er omtrent diakoni utenfor kirkelig kontekst.

Begynnelsen på dette ble skrevet på middagsbordet til Egil Aarvik (KrF) i en H, Sp, KrF og V-regjering. Velferdssamfunnet er Norges omsorgstjeneste og kan kalles nestekjærlighet i byråkratisk praksis.

KrFs posisjon og prosess

Knut Arild, partilederen siden 2011 har vært i en viktig prosess, sammenfattet dette i en bok, og kommunisert sitt standpunkt tydelig. Talen kan oppsummeres med større tro på gjennomslag i samarbeid med Ap og Sp, til tross for solide gjennomslag med H, Frp og V.

Avstanden til Frp var for stor i 2013, og er det fortsatt. Det har pågått en lang og nærmest kontinuerlig debatt om forholdet til Frp og regjeringen i partiet. Hareide sitt retningsvalg har gjort det naturlig for meg å reflektere over så lenge som mulig.

Jeg har lyttet til mange debatter og hørt argumenter på begge sider. Jeg må lande på et standpunkt.

Kronikk om KrFs retningsvalg:

«Den tredje vei for KrF er å definere seg som et ikke-sosialistisk sentrumsparti uten å gå i regjering nå»

Kristelig Folkeparti må stå fast på at det er de kristne grunnverdiene som skal prege samfunnet vårt. Ikke fordi personlig tro skal styre politikken, men fordi kristendommen har formet vår kultur og tradisjon på en god måte.


Gjennomslagene

KrF har fått mange gjennomslag. Noen av disse er økte valgmuligheter for småbarnsfamilier, økt engangsstønad, bemanningsnorm i skole og barnehage, flere kvoteflyktninger, økt bistand, et redusert skattetrykk på bedrifter, gode rammer for landbruket, oljefritt LoVeSe og bevaring av sexkjøpsloven.

Ser vi på «gjennomslagene» til KrF så tror jeg at mange av disse sakene ville vi også ha fått gjennomslag for på venstresiden. Flere av gjennomslagene dreier seg om å stoppe Regjeringens kutt i viktige ordninger.

KrFs vegvalg er mye åpnere enn det partiveteranen Steinar Reiten trodde

Holder fast på en «tredje veg» for KrF


Nødvendig landsmøte

Ut ifra valgresultat og ulike meningsmålinger er ikke velgerne fornøyd med den posisjonen partiet står i nå. At KrF endelig har et eget landsmøte for å avklare denne saka er nødvendig og viktig.

Dagens politiske situasjon mellom høyre- og venstresiden er endret. Min oppfatning er at H og V har forandret seg de siste årene i en liberal retning.

Nærheten i Bondevik II-regjeringen er borte. Frp er lik Carl I. Hagen sin tid, men mer kompromissvillig og maktsøkende med Siv Jensen. Sp sin store oppslutning har gjort Ap mer avhengig av en sentrumsorientering enn tidligere.

SV nyter godt av lekkasje fra sentrums-Ap, men sliter med Rødt sin økende popularitet.

Min konklusjon

Jeg ønsker og krever at KrF skal få større gjennomslag for det ufødte liv. Reservasjonsrettssaken fra 2014 synliggjorde at endringer i abortloven raskt vil endres uten enighet med sosialistisk side.

Erna sin flørt om abortinnstramming ble raskt avvist av Frp og V. Jeg ønsker en betraktelig økning av barnetrygden som verktøy for å støtte barnas situasjon i lavinntektsfamilier.

Barnetrygden skal beskattes slik at økningen fordeles korrekt.

Jeg ønsker en fortsatt konservativ linje i dagens politikk på spørsmål om distrikt, rus, alkohol og søndagsfri. Jeg ønsker meg et bærekraftig velferdssamfunn. Jeg ønsker en ansvarlig oljepengebruk.

Store skatteletter for personer er ingen hjertesak for meg, men bedrifter trenger harmonisering i forhold til sammenlignbare nasjoner. Flere av sakene finner vi størst enighet om på venstresiden. KrF og venstresiden har like solidaritetsprioriteringer.

KrF-møtet i Ålesund

Dødt løp mellom Hareide og Bollestad

Det ble dødt løp mellom dem som vil ha KrF til Arbeiderpartiet og de som vil ha partiet inn i Solberg-regjeringen under debatten på KrF-møtet i Ålesund tirsdag kveld.


Jeg mener vårt partiprogram ligger nærmere Sp og Ap enn politikken som dagens regjering fører. Men, med respekt for dem som stemte Kristelig Folkeparti i 2017 mener jeg at KrF skal samarbeide med Solberg II-regjeringen så langt det er mulig.

Vi ga velgerne tydelig beskjed om hvilket regjeringsalternativ vi ønsket.

Jeg mener vi ikke bør gå i regjering med Høgre, Frp og V. Dette også med respekt for dem som stemte KrF med garanti om å ikke gå i regjering med Frp.

Jeg deler ikke Knut Arild sitt hastverk med å gå i regjering nå, men jeg mener vi skal gå til valg i 2021 med et nytt retningsvalg.

Om fylkesårsmøtet velger meg som delegat til landsmøtet vil jeg primært stemme for å holde fram som i dag.

Om det ikke får flertall vil jeg subsidiært støtte Hareides råd. Med et godt samspill med et stort Senterpartiet, og et forhandlingsvillig AP, så kan dette bli et godt alternativ.

Simon Molvær Grimstad
Vararepresentant til Stortinget (KrF)

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.