Bistandsmidler i maritim satsing

Kysten er fremtiden vår

Da undertegnede var underdirektør i FN var et av prosjektene vi jobbet med gjennombyggingen av Umm Qasr havnen i det sørlige Irak.

Når hun styrer båten: Statsminister Erna Solberg var til stede i sommer da gjødselgiganten Yara signerte avtalen med Vard Brevik om bygging av verdens første elektriske og selvkjørende konteinerskip Yara Birkeland. Statsministeren fikk da prøve å kjøre en modell av båten. Fartøyet er designet av Marin Teknikk i Gursken. 

Disse innovative løsningene kan ikke bare hjelpe Norge med å nå våre klimamål, men hele verden

Pål Aarsæther, i Skodje Høgre.  

Kronikk

Klemt inn på et lite landstykke mellom Kuwait og Iran, hadde den blitt bombet og ødelagt gjennom tre kriger.

Dette er Iraks eneste dypvannshavn, og en viktig del var oppryddingen og mudringen av Shatt al-Arab kanalen inn til selve havnen.

I den anledning støttet danskene installasjonen av bøyer og visuelle navigasjonsmerker. Senere kom det AIS også.

Personlig synes jeg dette var et svært interessant oppdrag, ikke minst å se hvordan prosjektet fikk i gang den økonomiske og sivile utviklingen i Irak.

Irakerne er helt avhengig av oljesektoren, den er totalt dominerende, knapt noen andre produkter blir eksportert.

Ironisk nok var det en iraker, Farouk Al-Kasim, som i 1968 kom til Norge og reddet oss fra den samme skjebnen.

Han er kjent som «Norges mest lønnsomme innvandrer».

Vår viktigste handelsvei

I motsetning til mange andre oljeland har Norge fulgt Al-Kasims råd. Norske regjeringer har satset på kysten vår, vår viktigste handels- og næringsvei siden vikingtiden. Det skal den være de neste tusen årene også.

Kystverket har gjort store investeringer i moderne farleder og havner, fiskeri- og turistnæringene er større og mer lønnsomme enn noen gang. Nå står nye satsinger og muligheter for døren.

Automatiserte navigasjonsløsninger og moderne batteri- og hybridteknologi åpner opp for autonome skip og mer miljøvennlig transport langs Norskekysten og videre til Europas havner.

Jeg ser de siste femti år med landbasert transport i Norge som en historisk anomalitet. Selv bor jeg ved den såkalte «Eksportvegen», E-136, hvor hundrevis av fullastede trailere passerer hver dag.

En trailer bruker kanskje opp mot et kvart tonn med diesel for å frakte to containere til havnene i Oslo-området, før videre sjøtransport til Europa.

I løpet av ett år er klimautslippene enorme, likeså veislitasjen og materiell- kostnadene. Det er viktig at vi får på plass mer miljøvennlige og sjøbaserte løsninger, som vil være langt bedre samfunnsøkonomisk.

Fremtiden er her

Norge har som nasjonal målsetting at mer transport skal over på kjøl og mer miljøvennlige løsninger.

Nå forsker Kystverket på og prøver ut mange nye teknologier i tett samarbeid næringslivet.

• Et spennende prosjekt er det autonome og elektriske containerskipet Yara Birkeland, verdens første. Med sine 80 meter tar det 120 containere og erstatter 40.000 vogntogturer fra Yaras fabrikk på Herøya til havnene i Breivik og Larvik.

Skipet er designet av Marin Teknikk i Gursken, fremdriftssystemene kommer fra Brunvoll og de autonome styreløsningene fra Kongsberg Maritime, mens Vard står for byggingen.

Regjeringen støtter skipet med 133 millioner kroner gjennom Enova.

• Nå i høst begynner den kombinerte brønn- og slaktebåten Norwegian Gannet å gå i rute mellom Vestlandet og Hirtshals i Danmark. Den vil laste opp fisken direkte fra merden, mens bløgging og slakting vil foregå under transporten.

Det 94-meter lange skipet, utviklet av Hav Line Gruppen og støttet av Kystverket med 20 millioner kroner, tar sikte på å erstatte opptil 86 vogntog.

Slaktebåten skal ha et mannskap på 100, med 45 om bord av gangen. Optimar er blant firmaene som har levert utstyr om bord. Det er dette som er fremtiden, ikke landbasert transport basert på over 100 år gammel teknologi.

• Mange er kritiske til Stad skipstunnel. Tar man utgangspunkt i dagens utdaterte transportløsninger, kan en godt forstå den holdningen.

Men ser man 10–20 år fram i tid, vil det hver dag gå en stim av små skip som Yara Birkeland og Norwegian Gannet fra Norskekysten og ut i Europa.

Med fersk fisk om bord kan ikke de ligge dagevis ved Stad og vente på bedre seilingsforhold, men må nå sine havner på avtalt tid.

Internasjonal brubygger

Vår maritime og marine klynger er verdensledende, og Kystverket en viktig støttespiller og inkubator for ny teknologi.

Den værharde kysten vår er et unikt laboratorium for innovasjon og uttesting. I fremtiden er det dette vi som nasjon skal leve av. Kystverket, med sin kompetanse og teknisk avanserte løsninger, er et fyrtårn som viser vei inn i fremtiden.

Det jeg lurte på da jeg jobbet i Irak, som nå, er hvorfor det var Danmark og ikke Norge som sto for arbeidet og løsningene ved Umm Qasr havnen?

Der er mange land i samme situasjon som Irak. Burde vi ikke bruke Kystverket som brubygger for den maritime klyngen og gjøre kompetansen og den avanserte teknologien vår tilgjengelig for FN og resten av verden?

For disse innovative løsningene kan ikke bare hjelpe Norge med å nå våre klimamål, men hele verden og FNs nye bærekraftsmål.

Regjeringen har nå foreslått å øke den norske bistanden til 37.8 milliarder kroner neste år. En viktig del av denne er å få til varige og bærekraftige løsninger for våre partnerland i Sør. Trygg og god sjøfart er viktig for internasjonal handel og økonomisk vekst, og dermed bedre liv og velferd.

Bistandsmidler

Over 90 prosent av verdenshandelen skjer med skip, den desidert mest kostnad- og miljøeffektive transportmåten. Men, her er mye å forbedre, ikke minst når det gjelder forurensing og bruken av fossile drivstoff.

Jeg mener Norge i økende grad bør bruke bistandsmidlene og Kystverket som døråpner og brubygger for den maritime klyngen ovenfor for FN og resten verden. Dette ikke minst når det gjelder prosjekt som Umm Qasr.

Her har vi et enormt marked, bistandsbudsjettet og Kystverket kan spille en viktig rolle som støttespillere for den maritime klyngen internasjonalt.

For det er kysten som er fremtiden vår, både her hjemme og ute i verden.