«New public management»

«Markedsstyring gir oss et dårligere tilbud»

I dagens samfunn kan det være en fare at markedsstyringen av den offentlige sektor fører til at de viktigste primæroppgavene blir underprioritert og får mindre fokus.

Markedsstyrt: Styringssystemet i offentlig sektor har blitt sterkt påvirket av privat sektors mål på lønnsomhet og effektivitet. I helsevesenet er en av konsekvensene at pasienter delvis blir prioritert etter hva som gir best økonomisk uttelling, ikke etter hvem som trenger hjelp først, samtidig som helsearbeiderne blir pålagt et stort dokumentasjonsarbeid for å vise at arbeidsoppgavene blir utført. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix  Foto: Kallestad, Gorm

De markedsøkonomiske målene fører også til at et sjukehus hjelper først de pasientene som sykehuset får best økonomisk uttelling for å behandle

Ruth-Wenche Hebnes Vinje

Ruth-Wenche Hebnes Vinje, Lektor og foredragsholder, Ålesund  Foto: Privat

Kronikk

Leder i Møre og Romsdal lektorlag, Pål Aarsæter, skrev i en kronikk i Sunnmørsposten (08.10.2018) at New Public Management fører til en økt byråkratisering av offentlig sektor, fordi alt skal måles, veies og dokumenteres.

Ifølge Tore Nyseter (2016) har disse styringsprinsippene ført til at lederne fokuserer mest på målbare indikatorer i arbeidet og ikke på tilrettelegging av faglig utøvelse og motivasjon hos de ansatte.

Fra privat sektor

New Public Management er en betegnelse på denne framgangsmåten der man bruker styringsprinsipper fra den private sektor for å gjøre den offentlige sektoren mer effektiv.

I dette systemet blir elever og pasienter omtalt som kunder eller brukere og skolen eller sykehuset blir produsenter av de ulike tjenestene.

Disse benevnelsene oppleves av mange som kunstige og brudd på tradisjonelle faglige tradisjoner. Målet er at bruk av markedsorientering skal gi et mer kostnadseffektivt tilbud i den offentlige sektor. I dette systemet får lederne større styringsrett til hvordan de skal lede og organisere virksomheten.

Disse styringsprinsippene vil fungere i en bedrift som blir styrt etter markedsøkonomiske prinsipper der hensikten er å tjene penger.

Økonomisk lønnsomhet

Målene i den offentlige sektor er derimot mer kvalitative, og dreier seg om å ivareta samfunnets viktigste oppgaver. En lærer skal være med på å bidra til at det blir skapt læring i klasserommet, og helsepersonellet på et sjukehus skal sørge for at nødvendig helsetjenester blir gitt til pasientene.

Læringen i skolen kan skje på ulike arenaer. Ulike typer elevekskursjoner vil koste penger, både til transport og til ulike inngangsbilletter. Dårlig økonomi gjør at skoler ikke kan finansiere slike faglige ekskursjoner for elevene.

Elevene må selv betale disse utgiftene, og dette fører også til at en del lærerne velger vekk denne undervisningsformen. På den måten får ikke elevene tilgang til oppdaterte og virkelighetsnære kunnskaper, og de får reduserte muligheter til å tilegne seg karrierelæring i møte med arbeidslivet i regionen.

Markedsstyringen fører til at man pålegger lærerne å jobbe mer innenfor sitt nåværende årsverk, eller at man gir ulike elevgrupper undervisning til et redusert timetall.

Det blir økonomisk lønnsomt å operere med store klasser og gi et redusert fagtilbud til elevene. De siste årene er også kravene til dokumentasjon blitt betydning større i skoleverket.

Konsekvensen kan bli at arbeidsbyrden til lærerne blir større som igjen kan gi en dårligere undervisningssituasjon i klasserommet. Resultatet blir at elevene får dårligere kvalitet på sitt undervisningstilbud.

Endret prioritering

Innen helsesektoren er også kravet til effektivitet stort og dette fører til stort arbeidstempo, mindre tid til å snakke med pasienter og til å gi dem omsorg og støtte.

De markedsøkonomiske målene fører også til at et sjukehus hjelper først de pasientene som sykehuset får best økonomisk uttelling for å behandle og ikke de pasientene som trenger å få en helsetjeneste snarest mulig.

På samme tid er arbeidstakerne i helsesektoren pålagt et stort dokumentasjonsarbeid for å vise at arbeidsoppgavene er utført.

Konsekvensene av denne styringen er arbeidsmiljøproblemer, oppsigelser, mistrivsel, redsel for å gjøre feil og arbeidsstress på grunn av underbemanning og dokumentasjonskrav. Til sjuende og sist er det pasientene som må lide i et slikt helseregime.

Denne ledelsesformen er avviklet i USA, og ifølge Nyseter (2016) viser undersøkelser i Norge at ansatte i staten synes et slikt styringssystem er demotiverende.

Tillitsreform

I Danmark var det opprørsstemning mot den byråkratiske ledelsesformen hos fagprofesjonelle og deres organisasjoner.

En dansk studie, som ble offentliggjort i boka «Tillitsskabende ledelse i offentlige organisasjoner», sier at New Public Management fører til et økt byråkrati med mindre effektivitet.

Medarbeiderne mister sin faglige dømmekraft og toppstyrte kontrollrutiner reduserer medarbeiderne motivasjon og vanskeliggjør samarbeid (Hornstrup, Lykkegaard Laursen og Laursen, 2017).

Konklusjonen i den danske studien er at man må få til en tillitsreform i offentlig sektor. For å få til dette må man ha fokus på hva som er primæroppgavene i undervisnings- og helsesektoren istedenfor rapportering, kontroll og ulike kostnadskutt.

Fagfolkene må få tillit til å utføre sine pålagte arbeidsoppgaver med utgangspunkt i trygghet og medbestemmelse. Dette vil føre til økt motivasjon, faglig utfoldelse, mindre sykmeldinger og fornøyde elever og pasienter.

En utfordring på ledernivå blir å finne en balanse mellom tillit og nødvendig kontroll. Nyseter (2015) sier i boka: «Velferd på avveier» at løsningen på dette kan være å få til en bottom-up styrt prosess.

Relasjonsledelse

Fagfolkene på bunnlinjen har kompetanse i å møte elevene og pasientene på en god måte, samtidig som ledelsen har en god oversikt over hele organisasjonen med dets styrker og svakheter.

Dersom ledelsen og medarbeidere samarbeider og møter hverandre med åpenhet og respekt vil forholdene ligge til rette for å få til relasjoner preget av tillit i organisasjonen.

En slik tillitsbasert relasjonsledelse vil redusere behovet for byråkratisk styring og kontroll. Dessuten vil denne type ledelse kunne bidra til at elevene og pasientene får tilbake en bedre kvalitet på de tjenestene som dem de har krav på i dagens samfunn.