Nordøyvegen

Metodefeil eller ikke?

Det hersker uenighet om hvorvidt fylkeskommunen har begått en metodefeil i sine kontantstrømsanalyser av Nordøyvegen. Det vises til at beregningene i utgangspunktet er foretatt i faste priser, dvs. basert på kroneverdien i 2018, også benevnt realverdi.

Tallkrig Kampene om tallenes tale har blitt sentral i innspurten framfor fylkestingets trolig endelige behandling av Nordøyvegen i desember. I den kampen står økonomiske fagmiljøer mot hverandre i spørsmålet om metodebruk.  Foto: Haram Næring og Innovasjonsforum

vignettbilde  Foto: Arild J. Waagbø/Panorama

Kronikk

Men for lånene er beregningene foretatt i løpende priser, dvs. for kroneverdien det enkelte år framover, såkalt nominell verdi.

Om kontantstrømmen skal brukes til å beregne en nåverdi, så kan det gjøres basert på enten nominell- eller real-kontantstrøm, før eller etter skatt.

Det gir fire kombinasjoner. Avhengig av hvilken kombinasjon som er valgt, må tilhørende nåverdi bergenes basert på den tilhørende kapitalkostnaden. Det gir fire kombinasjoner av kapitalkostnaden.

Å summere beløpene fra de ulike årene, uten neddiskontering, er kun korrekt hvis relevant kapitalkostnad er null. For fylkeskommunen er det neppe tilfelle, og er uansett helt feil i en situasjon med kapitalrasjonering, som for Nordøyvegen.

Nå er neppe skatteberegninger særlig aktuelt for Nordøyvegen, og en står igjen med kontantstrømmer i enten løpende (nominelle) eller faste priser (realverdier). Men det er fullt mulig å blande disse to, eksempelvis ved at lånene er i nominelle verdier som neddiskonteres med en nominell kapitalkostnad, mens resterende kontantstrøm er i faste verdier som neddiskonteres med en realkapitalkostnad.

Nåverdien av kontantstrømmen utenom finansieringen vil angi prosjektets totale nåverdi, mens nåverdien av kontantstrømmen av lånet angir finansieringens bidrag til nåverdien av prosjektet, sett ut fra et egenkapitalperspektiv.

Hvilken kontantstrøm man ser på, og en eventuell oppsplitting, må ved nåverdiberegninger altså ta hensyn til om det er kapitalkostnaden til egenkapitalen eller totalkapitalen som er relevant.

Samme prinsipp brukes også hvis usikkerhet er en vesentlig del av analysen. Da kan kontantstrømmen deles opp i en del som kan fastslås med stor grad av sikkerhet, slik som lån, og en del som har betydelig usikkerhet i seg. Den relativt sikre kontantstrømmen neddiskonteres med risikofri kapitalkostnad, mens forventet kontantstrøm fra den usikre delen neddiskonteres med en risikojustert kapitalkostnad. Igjen vil summen av disse to nåverdiene gi en korrekt total nåverdi for prosjektet.

Det nevnes også simulering av kontantstrømmer, for å ta hensyn til usikkerhet. Simuleringen gir en frekvensfordeling av kontantstrømmen for hver periode (år). Hver simulert kontantstrøm neddiskonteres med en risikofri kapitalkostnad, og man ender opp med en frekvensfordeling av nåverdien, som da også beskriver usikkerheten i nåverdien.

Hvert beslutningsalternativ har sin tilhørende nåverdi, som nå er beskrevet med en frekvensfordeling. Man kan benytte stokastisk dominans for å forsøke å entydig rangere disse sannsynlighetsfordelingene av nåverdiene. Bare unntaksvis gir sannsynlighetsfordelingene en entydig rangering.

Uten slik entydig stokastisk dominans blir det en nærmest umulig oppgave å sammenligne og rangere disse frekvensfordelingene av nåverdiene. Det beste rådet synes å være å stirre på fordelingene inntil klarsynet slår ned. Skulle åpenbaringen utebli, er man like langt som uten simulering av kontantstrømmene. Derfor er simulering ikke den foretrukne metoden for å analysere usikre kontantstrømmer. Det er imidlertid ikke alltid analysene har som mål å beregne en nåverdi.

For fylkeskommunen er det et viktig aspekt å analysere likviditetsutviklingen. Likviditetsbudsjettet beregner alle inn- og utbetalinger hvert år, akkurat som en kontantstrømsberegning. Likviditetsbudsjettet er altså ikke et resultatbudsjett, med oversikt over inntekter og kostnader. Men hvis likviditetsaspektet er det vesentlige, så må alle beløp ha samme måleenhet og benevning, for å kunne sammenlignes den enkelte periode.

Da bør i så fall alle beløp konsekvent være angitt som nominelle verdier, fordi beløp som renter, avdrag og skatt alltid er i nominelle verdier. Et likviditetsbudsjett i realverdier er uvanlig.

Om fylkeskommunen har begått metodefeil i sine beregninger, så er det uheldig. Langt mer alvorlig er det hvis kvalitetssikringen heller ikke har avdekket dette.

I så fall har økonomiutdanningen i Norge en stor utfordring. Forhåpentligvis er våre studenter godt rustet.