Kronikk om forskning:

«Lokal forskning på digitalisering»

Professor Professor Kai A. Olsen ved Høgskolen i Molde reagerer på manglende begrepsdefinisjon i en lokal undersøkelse om digitale organisasjoner.

Digital organisasjon?: Om digitale organisasjoner er organisasjoner som bruker digitale data, så var vel kanskje Pengelotteriet en slik organisasjon? Her fra første gang da det nå historiske lotteriet brukte data til å trekke vinnerne. Professor Professor Kai A. Olsen ved Høgskolen i Molde reagerer på manglende begrepsdefinisjon i en lokal undersøkelse om digitale organisasjoner, og mener at kvaliteten på denne undersøkelsen kan bidra til å undergrave tilliten til forskning på lokalt plan. 

Når nasjonale forskere stiller spørsmål om hvilken kvalitet vi kan levere av forskning på lokalt plan, bør vi helst ikke gi dem så gode argumenter som dette

Kai A. Olsen

Kronikkforfatter: Professor i informatikk, Høgskolen i Molde. 

Kronikk

Det har vært foreslått at regionene skal ta over en større del av de nasjonale forskningsmidlene. I mange innlegg har forskere ved de sentrale institusjonene uttrykt sin bekymring. Det de er redd for, er at en ikke kan opprettholde kvaliteten når midler blir delt ut lokalt.

Jeg har mottatt en spørreundersøkelse under prosjektet the Future of Work. Denne illustrerer poenget om kvalitet. Prosjektet er et samarbeid med ÅKP (Ålesund Kunnskapspark), NTNU i Ålesund, Møre og Romsdal fylkeskommune, Sparebanken Møre og næringsklyngene GCE Blue Maritime, NCE Ikuben (i Molde), NCE Blue Legasea og Arena Norwegian Rooms.

Til tross for bred deltagelse og god finansiering kan en stille alvorlige spørsmål om kvaliteten ved denne undersøkelsen.

Undersøkelsen har tittel «Human side of Digitalization.» Her har en tidligere kartlagt de digitale forventningene til unge arbeidstakere. Nå vil en se på forventningene til dagens ledere.

Det gjør de gjennom en omfattende undersøkelse med mange spørsmål. Det som ikke er klart er om respondentene skal svare ut fra egen organisasjon eller svare generelt.

Ålesund-restaurant møter Skatt Midt-Norge i Høyesterett:

Ekspert om skattestrid: – Problem fra fortiden

Professor mener kravet om å ta i mot kontanter bør fjernes.


Et spørsmål som «Omgivelsenes krav til organisasjoner er i konstant endring» tyder på det siste, men i et neste spørsmål «Teknologiske endringer skaper store muligheter for min organisasjon» er en tilbake til respondentens egen situasjon.

Mange spørsmål er relatert til «digitale organisasjoner.» Innledningsvis forsøker en å beskrive digitalisering, at det «betyr bruk av digital teknologi og av data», der en skal «skape en digital kultur der kjernen består av digital informasjon.» Jeg er i tvil om hva dette betyr.

Er digitale organisasjoner de som bruker digitaliserte data, altså så og si alle, eller er det organisasjoner der produktet er digitalt, altså slik som Facebook og Google.

Tenker en at prosessene i organisasjonen er digitalisert?

Det er vel ingen organisasjoner i dag som ikke har digitaliserte prosesser, selv dagligvarebutikkene har da det?

Til tross for at jeg er professor i informatikk er jeg heller ikke sikker på hva en mener med digital kultur? Har vi dette der vi kommuniserer med Skype og epost, eller kan vi ha en digital kultur selv om vi sitter rundt samme bord? I tillegg til «digitale organisasjoner» opererer en med «digitale omgivelser», «digital arbeidsplass» og «digitalt preget arbeidsplass», uten at dette gjør det hele klarere. Her på Høyskolen i Molde er min arbeidsplass digital, men det har den vært siden jeg begynte i 1981, selv om PCen på kontoret er blitt stadig kraftigere, dataskjermene større og graden av digitalisering har øket gjennom årene.

Uten at en vet hva dette er, er det vanskelig å få noen fornuftige svar på spørsmål som «I digitale organisasjoner vil lite skje før en overordnet tar en avgjørelse».

Jeg kan heller ikke se om det digitale vil innvirke på ledelsesformer i nevneverdig grad. Noen organisasjoner, også de mest digitale, kan ha en hierarkisk organisasjonsstruktur med stor makt til lederne. Se bare på Microsoft og andre teknologiselskapers rangering av de ansatte.

Forfatteren Kurt Eichenwald skriver i sin bok om selskapet «that in the years Microsoft was supposed to be crippling its competitors, it instead crippled its employees».

Steve Jobs, den tidligere dynamiske lederen av Apple, hadde all makt i organisasjonen, som nok må kalles digital. I andre organisasjoner utnyttes digitale kommunikasjonsformer til å gi hver ansatt større innflytelse, men som sagt, teknologien kan brukes begge veier.

Flere av spørsmålene virker som om de er maskinoversatt fra engelsk. Setningene er uklare, for eksempel «I digitale organisasjoner avgjøres måten ting gjøres på aldri av personen som utfører arbeidet,» eller «En digital organisasjon vil beholde en integrert database og access som legger til rette for informasjonsdeling».

Uklarhet er en alvorlig feil i en undersøkelse rettet mot mange forskjellige personer. En kan risikere at ulike tolkninger fører til at resultatet blir verdiløst.

Kronikk om robotisering:

«Det moderne eventyret»

«Det var engang» – slik starta de gamle eventyrene. De moderne starter gjerne tilsvarende med ordene «om få år».


Hva digitale organisasjoner har med at ansatte skal kunne «akseptere ting som ikke kan endres» og «kunne fokusere på én ting i en lengre periode» kan ikke jeg forstå, selv om jeg legger godviljen til for å tenke på hva en kan mene med en digital organisasjon.

Her skal en også vurdere fra 1 til 7 om det er viktig å «identifisere og tilrettelegge preferanse for ulike teknologier som kan brukes i kommunikasjon mellom kollegaer».

Det blir også uklart når en kobler en digital organisasjon til «Vil ansatte vil kunne fortsette private aktiviteter utenfor jobben» og «Vil ansatte ha en klar grense mellom arbeid og fritid når de er på privat reiser».

Kanskje en mener at jobbmobilen kan ringe, og at en kan bli nødt til å lese epost, men da burde en kanskje si det, istedenfor å bruke det diffuse begrepet digitale organisasjoner.

Undersøkelsen, slik jeg ser det, er verdiløs. Sentrale begreper er ikke beskrevet, heller ikke hvilken relevans disse har til de enkelte spørsmålene.

Det virker heller ikke som om de som står bak undersøkelsen har noen klar formening om hva en digital organisasjon er.

Abstrakte spørsmål om abstrakte begreper gir sjelden gode svar i en spørreundersøkelse. Nå kan en jo si at dette bare er en spørreundersøkelse.

Likevel, når nasjonale forskere stiller spørsmål om hvilken kvalitet vi kan levere av forskning på lokalt plan, bør vi helst ikke gi dem så gode argumenter som dette.

Kai A. Olsen
Professor i informatikk, Høgskolen i Molde

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.