Kronikk om personlighetstesting:

«Om skolen, barna, de unge – og læreren»

På studiet PPU (Praktisk pedagogisk utdanning) blir vi gjennom hele studiet påminnet viktigheten av å «se elevene».

IKKE BARE FAG: Det er ikke nok å være god faglig for å være en god lærer. De personlige egenskapene som formidlingsevne og empati er minst like viktige, mener kronikkforfatteren, og slår et slag for å personlighetsteste kommende lærere allerede ved starten av lærerstudiet – og ved ansettelser. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix 

Kronikk

I opplæringsloven er læreren pålagt å «se» hver elev og tilpasse undervisningen til hver enkelt. I skolens generelle læreplan/overordna del skal læreren tilse at «elevene blir oppdratt til dugendes mennesker».

Heldigvis finnes der mange både lærere og skoleledere der ute som er dyktige til nettopp dette. Mitt inntrykk er likevel at den dominerende tendensen i skolen i dag er en overfokusering på faglige prestasjoner.

Slitne unge

Vi vet i dag at mange unge dropper ut av videregående, men nå er dette blitt et økende problem også helt ned i småskolen.

BUP, ungdomspsykiatrien fylles opp av unge mennesker. Sånn vil vi ikke ha det.

Det er ikke nytt under solen at ungdom strever med sitt; finne seg selv, hormoner på ville veier etc. Hva har så forandret seg under solen?

Jo, samfunnet er langt mer komplekst enn for bare noen tiår tilbake; nettsjikane, press på alle hold, krav til vellykkethet, foreldre som strever med sine liv, oppløste familier, krav om å passe inn etc.

I tillegg til alt dette skal elevene attpåtil lære, i en stadig mer prestasjonsorientert skole. Jeg tror mange elever i dag er slitne nesten før de har kommet ordentlig i gang med livet. Det er på mange måter skremmende det vi ser i skolen i dag: Unger som på flere områder nesten har gitt opp.

Mange ungdommer på yrkesfag er motløse av det akademiske presset som i dag setter inn allerede i ungdomsskolen.

Bli sett og verdsatt

Vi lærere på yrkesfag funderer på hvordan vi skal tenne gnisten i øynene deres igjen – det er så fantastisk å se når elevene begynner å trives, skjønner at de betyr så mye, uansett akademiske evner eller kunnskaper.

Mange barn og ungdommer strever med å finne «seg sjæl» og derfra etter hvert klare å navigere bedre i eget liv.

Jeg våger å påstå at det er viktigere at ungene våre blir «dugendes mennesker» enn hvilken mattekarakter de har. Først må elevene kjenne seg trygge og få troen på seg selv og egne evner. Det er ikke riktig at noen skal føle seg liten. Elevene må føle seg sett, verdsatt og respektert.

Alle er vi først og fremst mennesker – så kommer våre prestasjoner, karakterer eller yrkesstatus i andre rekke. Barn og unge er i sin mest sårbare periode i livet og må tas på alvor. Hele mennesket må bli sett!

Det skrives så mye om lærerens kvalifikasjoner og økte krav til inntakskarakterer til lærerskolen. Jeg tror ikke dette er hovedproblemet når det gjelder hvorvidt læreren er skikket eller ei til å undervise i skolen i dag.

Men jeg stiller et stort spørsmål ved om læreren innehar kvaliteter som gjør vedkommende skikket til å «se» elevene, slik vi altså er pålagt etter opplæringsloven.

Mange lærere er kanskje skoleflinke, men klarer ikke sette seg inn i alle problemer de unge strever med i dag.

I årtier har det for eksempel vært «riktig» å premiere elevdeltakelse i klasserommet. Hvorfor det? Blir det tatt hensyn til at noen elever er introverte, andre ekstroverte?

Jeg bedømmer elevene etter deres fremgang og sluttresultat i forhold til den enkeltes utgangspunkt, ikke etter deres personlighet. Det er min oppgave som lærer å greie og skille det ene fra det andre.

Hvilke egenskaper bør så en lærer inneha? Fagkunnskap er åpenbart, men det sies faktisk også at den læreren som selv slet i skolen, blir den beste lærer.

Anne Skaar
INFJ – kategori etter Myers & Briggs, og lærer

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Jeg mener at det burde være en selvfølge at lærerens personlige egenskaper blir testet allerede før man påbegynner et langt studie.

Læreren bruker seg selv som redskap og det er vel da høyst påkrevd at vedkommende har egenskaper som gjør han eller henne skikket til å ha med mennesker å gjøre. Dette er noe som fremkommer i en slik test.

Jeg har selv vært elev og er helt klar på at der er mange mennesker som ikke egner seg i skolen. Hva hjelper det om en lærer har toppkarakterer, men mangler formidlingsevne?

Fagkunnskap, formidlingsevne og empati, det ene fungerer ikke uten det andre.

Jeg mener at en god personlighetstest kunne være et grovsorteringsverktøy for å luke ut de som absolutt ikke egner seg til undervisning.

I tillegg er det kanskje viktigere enn noen gang at vi som lærere tar et nærmere blikk på hvordan vi virker inn på andre – også innad i kollegiet.

Det er på tide med et mer nyansert bilde av begrepet «lærerens kvalifikasjoner».

Jeg hevder derfor at en personlighetstest bør gjennomføres både ved starten på studiet og ved ansettelser. Man kan for eksempel anvende Myers & Briggs.

Ut fra denne testen kommer det klart fram hvilke personlige egenskaper man innehar og hvilke yrker man da er egnet til.

I læreryrket burde det være en forutsetning med krav om egenskaper som gjør læreren i stand til å se hver enkelt elev.

Krav om tilstrekkelige fagkunnskaper er innlysende! Dette støttes også av den nye paragraf 9a i opplæringsloven, som klart og tydelig sier at «Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring».

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.