Kronikk:

EØS-avtalen i 25 år: «25 år med stabilitet»

Under press: Britene merker at det er vanskelig å få forlate EU og samtidig beholde alle fordelene. Det samme vil Norge merke om vi benytter oss av reservasjonsretten eller prøver å reforhandle EØS-avtalen, mener regiondirektør Torill Ytreberg i NHO.   Foto: Matt Dunham

Torill Ytreberg. Regiondirektør, NHO Møre og Romsdal. 

Kronikk

EØS-avtalen fyller 25 år. Det har vært 25 gode år. Avtalen har bidratt til jobber og stabilitet i norsk økonomi og politikk. Den har ikke minst bidratt til arbeidsplasser i Distrikts-Norge og er særdeles viktig for Møre og Romsdal.

En rapport Menon har laget for NHO, viser at eksportvirksomheten i Møre og Romsdal gir 45.000 arbeidsplasser, ca. 22.000 direkte i eksportbedriftene, resten hos underleverandører. Ingen andre fylker eksporterer mer pr. ansatt. Det skal vi være stolte av, men det også betyr at usikkerhet og endringer vil slå ekstra hardt her i fylket.

EØS-avtalen er under press, og det er derfor helt avgjørende at vi støtter opp den. For EØS-avtalen utgjør den trygge rammen for vår gode velstandsutvikling, og legger grunnlaget for mange tusen arbeidsplasser.

Når nesten 80 prosent av vår eksport går til EU, har markedsadgangen vært helt vesentlig. Vi har sluppet å bli utsatt for antidumpingtiltak og urettferdig konkurranse. Ingen EU-land kan diskriminere varer eller tjenester fra Norge. Like regler gir like muligheter. Vi har fått forutsigbarhet, noe som er svært viktig for næringslivet.

Vi kan lett ta alt dette for gitt. Det er kanskje derfor flere tar til orde for å si opp eller reforhandle avtalen. La oss derfor minne oss selv om utgangspunktet. Europa var på 1980-tallet preget av stagnasjon. Mens vi i dag er bekymret for konkurransen fra Kina, var det USA og Japan som den gang vekket europeerne. De skjønte at Europa måtte samle seg for å ha en sjanse i globaliseringen.

På den tiden var det fremdeles fysiske grenser mellom landene med lange køer for grensekontroll. Det var forskjellige lover og regler i hvert land. Proteksjonismen var utbredt, særlig gjennom utstrakt bruk av regler og standarder.

Een franske sosialisten Jacques Delors ble som Kommisjonens president den store reformatoren. I tett samarbeid med Thatcher utviklet de en omfattende plan for å etablere et reelt indre marked. Det er en skjebnens ironi at de britiske konservative i dag er i ferd med å forlate nettopp det indre marked som de selv var med på å skape.

De fire frihetene er bærebjelken: Fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. Disse henger tett sammen. For å handle varer må man ha sømløse betalingssystemer. Tjenester følger ofte varene. Det var essensielt å sørge for at folk kunne bo og jobbe der de ville og der det var jobber.

Det var krevende å få landene til å gi opp egne fordeler og regler. Delors spilte på lag med datidens toppolitikere og laget en liste over regler som måtte endres innen 1992. Det lyktes, ikke minst fordi EU innførte flertallsbeslutninger for saker om det indre marked. Da kunne ikke noen få land lenger kunne blokkere utviklingen.

Derfor er det vanskelig å få unntak. Hvis alle skulle fått unntak for sine kjepphester, smuldrer det indre marked opp. Det merker britene nå når de vil forlate EU, men beholde alle fordelene. Det vil Norge merke dersom vi benytter oss av reservasjonsretten eller prøver å reforhandle EØS-avtalen.

Da Norge og de andre EFTA-landene skjønte at et indre marked ville bli realisert, ble det viktig å ikke bli stående på utsiden. Gro Harlem Brundtland og Jacques Delors klekket ut planen om en EØS-avtale som ga deltakelse i det indre marked. Så falt Berlin-muren. De nøytrale landene kunne søke medlemskap i EU. For dem ble EØS et springbrett på vegen. For Norge ble avtalen et nasjonalt kompromiss. Nei-siden vant kampen mot medlemskap. Ja-siden kunne leve med en EØS-avtale.

Etter den kalde krigens slutt fikk EU en enda viktigere politisk rolle. EU bidro til at de tidligere kommuniststyrte europeiske landene valgte demokrati og markedsøkonomi.

EU stilte krav til økonomiske og politiske reformer. EU har bidratt med milliarder av euro for å bygge opp landene og deres infrastruktur. EUs stabiliserende og fredsbevarende rolle kan ikke overvurderes. Med EØS er Norge en medspiller.

Nå ser vi mørke skyer i horisonten. Vi ser ekstremistiske strømninger, migrasjon og økt nasjonalisme. Hele det globale systemet er i spill. Putin annekterte Krim. Trump heier på brexit og starter handelskrig, og Kina er mektigere. EU står tilbake som forsvarer av demokrati og markedsøkonomi på den globale arena.

EØS handler om markedsadgang, men også om så mye mer. Det er vår plass i det vestlige systemet, det er vår sikkerhet og våre verdier. Dette er ikke tiden for å spille hasard med vår viktigste avtale. Vi er europeere og vi må hegne om EØS-avtalen.

Torill Ytreberg
Regiondirektør, NHO Møre og Romsdal

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.