Kronikk:

EØS-avtalen i 25 år: «En trojansk hest»

Bakveg? Kampen for sjølråderett var viktig under EU-kampen. Mange nei-folk mener mye av den gikk tapt med EØS.   Foto: NTB Scanpix

Ole Ø. Kvalheim Sosialdemokrater mot EØS  Foto: Privat

Kronikk

I 1992 kom en trojansk hest inn over grensa vår. Den var både stor og tilsynelatende fin. Den blir da også skrytt opp i skyene av Erna Solberg og Jonas Gahr Støre med flere.

Til tross for at denne trojanske hesten har etterlatt seg mye ufine etterlatenskaper, har Høyre, LO og Arbeiderpartiets ledelse hegnet om den, og tatt godt vare på den. Men nå har byggematerialene begynt å gå i oppløsning, og ting faller ut som folk ikke var klar over befant seg inni denne hesten.

Overraskelsen burde ikke være så veldig stor, for byggmesteren den gangen var Jonas Gahr Støre, og han var nok mest opptatt av at den skulle tilfredsstille hans egne byggeplaner.

Hesten fikk etter hvert navnet EØS, og den viste seg ikke å være ferdig bygd. Etter at den kom inn i Norge, blir den i det stille stadig utvidet og flikket på, og blir bygd på til den nå er sprekkeferdig og slår store sprekker.

Folk blir stadig forundret over alt som nå ramler ut av denne hesten. Ikke bare ser mye av det merkelig ut, men viser seg også å være skadelig for de aller fleste i Norge. Mer og mer uhumskheter detter nå ut av denne trojanske hesten.

Av alle ting viser det seg at noe av innholdet setter vår Grunnlov til side, og kan overstyre Høyesterett. Fagorganiserte og arbeidstakere mister sine rettigheter.

Utenlandske transportører kan utkonkurrere norske transportører på norske veier med underbetalte sjåfører. Energibyrået ACER har overtatt NVE og Statkraft, og er nå underlagt EU både rettslig og politisk.

Tjenestedirektivet har gjort det enkelt å yte tjenester i Norge, fra selskaper etablert i land med lavere lønnsnivå, svakere standarder i arbeidslivet, svakere fagbevegelse og svakere utbygd offentlig tilsyn med forhold i arbeidslivet.

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet gir EØS-borgere som har utøvd ett yrke i hjemland, den samme ubegrensede rett til yrkesutøvelse i andre EØS-land, herunder også Norge.

En person som bare kan dokumentere praksis i ett yrke i hjemlandet, kan nå utøve samme yrke i Norge, hvor det kanskje kreves flere års utdanning.

EUs jernbanepakke IV fra september 2010, vil bety fri etablering av jernbaneselskaper på tvers av alle grenser. Når togtrafikk konkurranseutsettes, og offentlige togselskap privatiseres, er det en felles erfaring i mange land (bl.a. Sverige og England) at prisene øker, at regulariteten går ned, at sikkerheten svekkes, og at lønninger og arbeidsvilkår kommer under press.

EUs anbudskrav ved offentlige innkjøp over 200 000 euro, fungerer som en tvangstrøye for kommuner og andre offentlige instanser.

Det er ikke lenger mulig for kommuner og fylkeskommuner å styre kontrakter mot lokale selskaper for å sikre lokalt næringsliv og lokal sysselsetting.

ESA er EFTAs overvåkingsorgan, og skal kontrollere at EFTA-landet Norge gjennomfører, og følger, reglene i EØS-avtalen. ESA blir gitt myndighet til å utøve byråets funksjon overfor Norge, for eksempel ovenfor finansnæringen. Når det gjelder jernbane blir vi direkte underlagt EUs jernbanebyrå.

I 1992, før EØS-avtalen, utgjorde Norges eksport til EU 58,2 % (SSB – Statistisk sentralbyrå) av vår totale eksport. I 2016 var tallet sunket til 44,5 % (SSB). Denne «handelsavtalen» som vi inngikk har altså ført til en dramatisk reduksjon av vår eksport til EU i disse årene! Vår eksport til England i 2016 utgjorde 22,1 % (SSB).

Dersom England hadde forlatt EU i 2016, ville vår totale eksport til EU deretter utgjort bare 22,4 % av vår totaleksport. Det gjelder også i dag. Og vår eksport til EU er i all hovedsak råvarer og halvfabrikata som EU sårt trenger for sin egen industri. Det betaler vi altså en «kontingent» på ca. 7 milliarder kroner i året til EU for å få lov til å gjøre!

Kanskje kunne vi ha brukt disse milliardene på en bedre måte her hjemme?

Oppsummert betyr dette at denne trojanske hesten samla sett har et innhold som svekker både faglige rettigheter, industriens konkurranseevne og nasjonal suverenitet, – og er derfor ikke bare en handelsavtale. Ulempen med EØS-avtalen veies ofte oppimot fordelene for norsk økonomi.

Så viser det seg altså nå at norsk økonomi, – ifølge Statistisk sentralbyrå, – ikke har hatt noen fordel av EØS-avtalen. EØS-avtalen har derimot helt tydelig ikke tjent Norge godt i disse årene, – som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre til stadighet ynder å påstå!

Noen burde kanskje sette fyr på denne trojanske hesten, før den får gjort enda mer ugagn for Norge?

Ole Ø. Kvalheim
Sosialdemokrater mot EØS

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.