Kronikk om byutvikling:

«Jugendbyens endelikt?»

Byhager: Om byvillahagen i Øwregata bebygges eller hagen i Kirkegata 31 blir parkeringsplass, forsvinner de for alltid - som jugendornamentikk som knuses. Torgeir Mælseter har laget denne fotomontasjen for å illustrere hvordan han frykter resultatet kan bli. Fotomontasje: Torgeir Melsæter. Bildet er manipulert  Foto: Torgeir Melsæter

Bevaring av detaljer på jugendhus betyr lite dersom det originale samspillet mellom bygninger og uterom ødelegges

Torgeir Melsæter

Kronikkforfatter: Torgeir Melsæter, freelance historiker i Ålesund.  Foto: Privat

Kronikk

Vernedebatten fra 1970- til 90-tallet ga noen positive resultater. Omkring år 2000 hadde Ålesund fått en verne- og byformingsplan samt et Jugendstilsenter, og det ble slutt med å rive hele jugendhus. Stolt kunne man konstatere: «nå gjør vi ikke lenger slik som før», dvs. nå har vi sluttet med å ødelegge det internasjonalt anerkjente bygningsmiljøet i Ålesund. Man syntes å ha kommet over kneika.

Nå skulle både utbyggere, politikere og huseiere ha forstått hvilken enorm verdi det autentiske arkitektoniske særpreget i Ålesund hadde. Utviklingen de siste 15 årene har imidlertid gått i en klar negativ retning.

Ålesund kommune, Jugendstilsenteret og Aalesunds Museum har ikke lenger engasjert seg for vern av Jugendbyen.

Politikerne repeterer gjerne fortsatt hvor flinke man er i forhold til tidligere, men i virkelighetens lys blottlegges usannhetene. Kommunen har ikke kontroll med hvordan de verneverdige husene behandles, og er inkonsekvent i bruken av verne- og byformingsplanen.

Noen huseiere kan bli pålagt krampaktig strenge påbud, mens andre får fritt spillerom i både oppussing av gamle hus og bygging av nye.

Bygninger og uterom

Den originale bykjernen i Ålesund, utformet i årene like etter 1904, var å betrakte som et gedigent gesamtkunstverk.

Mange uavhengige arkitekter evnet å skape en unik homogen bebyggelse. Husene hadde skrå skifertak. De spilte på lag med hverandre. Her var siktlinjer og åpne rom mellom bygningene. Gateløpene gikk åpent ut til sjøen. Sjøbuene hilste til både sjø og land.

Det er den estetiske sammenhengen av bygninger og uterom som utgjør den verneverdige arkitekturarven Jugendbyen Ålesund.

Byvillahager, andre grøntarealer, gateløp og åpne plasser er essensielle for den visuelle helheten i bygningsmiljøet.

Bevaring av detaljer på jugendhus betyr lite dersom det originale samspillet mellom bygninger og uterom ødelegges. Ålesund fylles stadig opp med overproporsjonerte dårlig tilpassede hus med flate tak og fravær av estetikk.

Ved å tette igjen uterommene med slike fremmedelementer destrueres Jugendbyens egenart bit for bit. Kommunen ser visst ikke hvordan enkelte byggesaker ødelegger helheten i bymiljøet.

Jugendstilsenteret

I Sunnmørsposten kom nylig Jugendstilsenteret i et negativt søkelys – igjen. I tre avisinnlegg for rundt et år siden kritiserte jeg senteret for å ikke gjøre jobben sin. Tidligere og aktuelle styre i Kulturkvartalet svarte ikke på kritikken. Sunnmørsposten tok heller ingen debatt den gangen.

Direktøren kom med noen svakt begrunnede svar og unnlot å forklare hvorfor Jugendstilsenteret ikke fulgte formålsparagrafen sin. I mellomtida er paragrafen endret! Slik vrir man seg unna både kritikk og ansvar.

– Sammenslåing eneste utveg

– Den eneste måten vi kan få tilført nye midler på er konsolidering med Sunnmøre Museum. Vi må bare sikre oss at vi kan beholde vår selvstendige status.



Den store museumsreformen er ennå ikke evaluert og kulturministeren vil vente med å slå fast antall nye sammenslåinger:

Fylket presser på i Ålesund

Fylkeskultursjef Heidi-Iren Wedlog Olsen kan ikke uttale seg om hvordan Jugendstilsenteret er faglig styrket etter sammenslåingen med Kube.

 

De siste 10 åra har Jugendstilsenteret fjernet seg fra sitt utgangspunkt som kompetansesenter og faglig talerør for vern av Jugendbyen Ålesund. Fusjonen med Kunstmuseet Kube og skral økonomi er ikke grunnen til det. Årsaken ligger hos ledelsens prioriteringer. Flere ufaglærte politikere i dobbeltroller har i en årrekke innehatt sentrale styreverv.

Sammen med direktørene har de sørget for at Jugendstilsenteret er blitt en saga blott.

Interessen for å gi senteret tilbake sin opprinnelige funksjon er fraværende.

Arkitektur, historie og kunst

«Jugendstilsenteret på villspor»



Kronikk:

Slik svarer direktøren på kritikken mot Jugendstilsenteret

Gro Kraft, direktør, Jugendstilsenteret og KUBE, svarer på kritikk om blant annet for lite satsing på kartlegging av jugendstil.

 

Unesco verdensarv?

Jugendbyen Ålesund ville nok kommet på Unescos verdensarvliste hvis kommunen fra 1970-tallet målrettet hadde satt kulturminnevern på dagsorden.

I 1987 uttalte Unesco at det var utelukket å anbefale Ålesund til Verdensarvlista på grunn av det store tapet av autentisitet. Siden har byen lidd videre store tap av originalitet.

I 2007 kom Jugendbyen på listen blant de fem mest truede kulturminnene i Norge. Hadde Ålesund fått verdensarvstatus for 30 år siden, ville byen for lengst blitt satt på Unescos rødliste og mistet den gjeve tittelen. At Ålesund kommune og Jugendstilsenteret nå vil bruke store ressurser for å søke om å bli opptatt på Verdensarvlista er både frekt og latterlig.

Vernedebatten siden 1970-tallet har gått dem hus forbi. Kommunen har bevisst ikke interessert seg for å bevare Jugendbyen, og vil heller ikke høre sannhetens ord.

Sentrale politikere i Ålesund reagerte således med harme over et faglig notat om den begredelige situasjonen for det verneverdige bymiljøet, som ble utarbeidet i forbindelse med opprop for byantikvar i 2015/16. Før politikerne viser ekte vilje og evne til å verne Jugendbyen – og ikke bare kommer med tomt prat – er det pinlig at man i det hele tatt tenker tanken på å søke om verdensarvstatus for Ålesund.

Jugendbyens endelikt!?

Finnes der så håp i hengende snøre, eller er snart Jugendbyens dager talte?

Nylig sa Plan- og byggesaksutvalget (PBU) i kommunen nei til å lage en rullestolrampe ved inngangen til Ålesund kirke. Bygges rampen av kvalitetsmaterialer og integreres på riktig måte vil arkitekturen til kirka i liten grad bli berørt.

Rampen truer ikke Jugendbyen, men allikevel gikk PBU enstemmig imot prosjektet. En byggesak i Øwregata 10a er nå utsatt i påvente av PBUs befaring på stedet den 12. mars.

Politikerne skal her avgjøre om en av Ålesunds verneverdige byvillahager og uvurderlige åpne arealer skal ødelegges eller bevares. En rampe foran kirka kan fjernes hvis den blir mislykket. En byvillahage og et uterom som bebygges forsvinner for alltid. Dersom politikerne ikke vil fremstå som inkonsekvente og kunnskapsløse i spørsmål om vern av Jugendbyen er det logisk at både Øwregata 10a og byvillahagen til Kirkegata 31 – hvor Ålesund kommunale eiendom vil bygge parkeringsplass – bevares.

I lys av kommunens planer om en Unesco-verdensarvsøknad er dette en soleklar selvfølge. PBU sin konsekvente, pragmatiske og helhetlig kulturhistorisk funderte praksis i vern av Ålesunds unike bymiljø kan bli prisverdig. Det er i så fall i tolvte time, men bedre seint enn aldri.

Kanskje er det i tidligste laget å proklamere Jugendbyens endelikt!?

Torgeir Melsæter
Historiker Dr, Ålesund

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.