Klimakutt i transportsektoren

«Sjøvegen til klimaløsninger»

Vi kan løse klimautfordringen! Norske elferjer viser sjøveien til null utslipp.

Satte kursen: Bilferja «Ampere» banet vegen teknologisk. Det voksende antallet elferjer gjør nå at det blir en klimaløsning globalt og en næringsmulighet nasjonalt, skriver kronikkforfatterne, og mener at regjeringen aktivt må bruke offentlige anskaffelser i klimakampen.  Foto: svein aam

Kronikk

I 2014 fikk vi den første elferjen. Bare sju år senere, i 2021, vil drøyt 70 ferjer med batteri være i drift rundt om i Norge. Da er det ikke lenge igjen til alle våre rundt 200 ferjer er elektrifisert. Nå står andre skipstyper for tur.

Av de mest konkrete klimamålene til den nye flertallsregjeringen er ambisjonen om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030. Ikke bare kan Norge skape globale ringvirkninger gjennom grønne maritime teknologiskift og kutte egne utslipp, vi kan også skape ny næringsutvikling i en bransje som står sterkt langs hele kysten vår. Og vi kan gi byer, tettsteder og fjorder renere luft å puste i.

Det er nå det gjelder. Regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart er varslet til påske. Her er oppskriften for hvordan den kan bygge videre på elfergesuksessen.

Krev nullutslippsløsninger

Suksessoppskriften bak batteriferjene har vært tydelige og gode miljøkrav i fergeanbudene. Første skritt er å gjennomføre krav om utslippsfrie løsninger i alle anbud på ferjer og hurtigbåter i alle fylker. Dagens finansiering til fylkene er slik at de får samme beløp enten de kjører gamle dieselferjer eller velger utslippsfrie løsninger. Derfor trengs det finansiering til fylkene i størrelsesorden noen hundre millioner kroner, til infrastruktur og merkostnader ved nye utslippsfri hurtigbåter og ferjer.

Innen nærskipsfarten og fraktefartøy trengs det flåtefornyelse til utslippsfrie løsninger. Her har vi en spydspiss i det helelektriske konteinerskipet Yara Birkeland, som er under bygging. For å få nullutslippsløsninger i alle fartøyskategorier trengs styrking av Pilot-E og Miljøteknologiordningen hos Innovasjon Norge, og Grønn skipsfart-program. Offentlige innkjøpskrav til alle transport med nullutslipp og fornybart drivstoff, slik ny regjeringserklæring går inn for, kan gjøre at flere rederier følger etter.

I havbruksnæringen er det mange arbeidsbåter med faste bruksmønstre og korte avstander, som er godt egnet for utslippsfrie løsninger. Oppdrettsanlegg må ha konsesjon, der krav om nullutslippsløsninger for energiforsyning og for båtene må inn som vilkår.

Flere supplyskip i olje- og gassnæringen har allerede installert batteriløsninger som har gitt store utslippsreduksjoner. Men det er fortsatt mange som ikke har gjort det, og det er et stort potensial for reduserte utslipp fra slike skip. Miljøkrav til logistikkoperasjoner bør inngå som et vilkår i utvinningstillatelser.

Utslippsfrie fjorder

Krav kan stilles til utslippsfri innseiling i fjordene. Stortingsvedtaket fra mai 2018 om krav til utslippsfri innseiling i norske verdensarvfjorder fra senest 2026 bør utvides til å gjelde alle viktige turistfjorder. Signalet til næringen må være at du er hjertelig velkommen til å seile i alle våre fjorder, men du må legge om til utslippsfrie løsninger.

Våre støtteordninger gjennom Enova, NOx-fondet, Pilot-E og miljøteknologiordningen kan bidra. Også utenlandske rederier med skip som opererer i norske havner og fjorder bør kunne få støtte.

Både Hurtigruten og Havila, som skal seile Kystruten mellom Bergen og Kirkenes fra 2021, planlegger både nye skip og ombygging av skip med batteri. Da kan de seile utslippsfritt over kortere distanser, som inn og ut av havner og de vakre fjordene våre. Dermed ser de andre cruiserederiene at teknologiene finnes og kan tas i bruk.

Krav om utslippsfrie havner

Siden 2014 har det vært krav til landstrøm i alle havner i California, og tilsvarende grep her vil gi insentiv til å få bygd ut ladeinfrastruktur i havnene. Strøm til skipene reduserer klimagassutslipp og fjerner lokal luftforurensing. Her må myndighetene være klar med sin del av jobben når skipene kommer med sine lav- eller nullutslippsløsninger til havnene.

Vi må sørge for at det blir bygd ut infrastruktur for hydrogen og fornybare drivstoff langs kysten. Merkostnaden for investeringene her må i oppbyggingsfasen dekkes av Enova, inntil volumet er stort nok til at det dekkes ordinært av brukerne.

CO2-fond

Et overordnet og godt virkemiddel i maritim bransje er NOx-fondet, som har vært en suksess for å redusere NOx-utslippene gjennom investeringer i ny teknologi. Enten kan denne ordningen utvides til også å gjelde CO2-utslipp, eller det kan etableres et eget maritimt CO2-fond.

Poenget er å kanalisere avgiftsinntekter direkte tilbake til investeringer i nye utslippsfrie og fornybare løsninger.

Én elferje banet vei teknologisk. Men det er det voksende antallet elferjer som gjør at det blir en klimaløsning globalt og næringsmuligheter nasjonalt. Slik er det for alle skipstyper og teknologier, og det er her Regjeringen aktivt må bruke offentlige anskaffelser i kombinasjon med virkemidlene over for å skape tidligmarkeder og bygge volum og konkurransekraft innen alle skipstyper.

Grønn skipsfart kan bli en stor næring for Norge framover, for vi er godt posisjonert. Om Erna Solberg, Ola Elvestuen og Torbjørn Røe Isaksen gjør sitt, kan vi bruke sjøveien til å vise hvordan verden kan løse klimautfordringer og samtidig styrke konkurransekraften.