Uakseptabel risiko for cruisetrafikk i nordområdene

Nesten-ulykken med Viking Sky gjør at det må vurderes om tiltak må innføres for å kontrollere cruisetrafikken i norske farvann og om slike seilinger i enkelte områder må forbys. Med flere tusen mennesker ombord vil konsekvensene av et skipsforlis med cruiseskip kunne overstige både Titanic og Estonia.

Flaks: Dersom «Viking Sky» ikke hadde fått ankerfeste og drift i den ene maskinen, ville den ha grunnstøtt. Sjansene for å berge alle passasjerene hadde da vært liten. De to kronikkforfatterne stiller spørsmål ved forsvarligheten ved slik cruisetrafikk, særlig i arktiske områder der muligheten til bergingsaksjoner er langt mindre enn langs kysten av Norge, men mener også at det er grunn til å vurdere risikoreduserende reguleringer også her. Foto: NTB Scanpix 

Man bør også vurdere hvor stor cruisetrafikk vi har kapasitet til å ha langs norskekysten

Ingrid Bouwer Utne og Jan Erik Vinnem
Kronikk

Lørdag 23.3.2019 fikk vi skrekkmeldingen om at cruiseskipet Viking Sky med over 1300 passasjerer og besetning i storm var i ferd med å drive mot land ved Hustadvika. Etter ca. 20 timer var drøyt 400 passasjerer evakuert med helikopter, mens nærmere 900 mennesker fortsatt befant seg ombord. Taubåter ble sendt ut og etter ca. 18 timer kunne disse starte slepet for å få cruiseskipet til kai i Molde.

Årsakene til hendelsen er på dette tidspunktet uvisse, og det er nytteløst nå å spekulere rundt hva som fikk maskinerisystemene ombord til å stoppe. Det kan stilles spørsmålstegn ved om skipet burde ha krysset den tøffe havstrekningen i det dårlige været, og om mannskapet hadde for stor tro på det relativt nye skipets fremkommelighet. Viking Sky fulgte også vanlig skipsled som går relativt nært land. Uansett årsaker viser hendelsen sårbarheten knyttet til beredskap og evakuering av passasjerer og mannskap ombord på store passasjerskip.

Cruiseskipet Costa Concordia grunnstøtte ved kysten av Italia i 2012 og 32 mennesker omkom. Fordi skipet krenget, hadde man store problemer med å få låret livbåtene og evakuert passasjerene. I Middelhavet var det fint vær og relativt høy vanntemperatur. Dersom Viking Sky hadde grunnstøtt, ville låring av livbåtene ha vært svært vanskelig grunnet det dårlige været. Evakuering med helikopter tar, som vi har sett, lang tid, selv med kort avstand til land. Når et skip ikke har tilstrekkelig fremdrift er det utsatt for ekstreme påkjenninger, og andre skip vil ikke kunne legge seg inntil cruiseskipet for å kunne ta imot passasjerer. De fleste ombord i Viking Sky ville derfor ha omkommet dersom grunnstøting hadde inntruffet, på grunn av det ekstreme været, bevegelsene i skipet, stor krengning og lav evakueringshastighet. Hendelsen kunne derfor ha blitt verre enn Estonia-forliset i 1994, med ca. 850 omkomne.

Det gikk heldigvis bra med Viking Sky denne gang, men hva kunne konsekvensene ha vært dersom dette hadde skjedd i Finnmark eller ved Svalbard? Grunnstøtingen av tråleren Northguider nord på Svalbard i desember 2018 viste med all tydelighet hvor begrenset kommunikasjonsmulighetene kan være i øde områder langt nord og hvor krevende redningsarbeidet kan være i ekstremt kalde og værutsatte farvann. I tilfellet Northguider gjaldt situasjonen et mannskap på 14 personer som var trent og vant til hardt arbeid på havet. Ombord på et cruiseskip er det en stor andel passasjerer som ikke er i stand til å redde seg selv på grunn av høy alder og dårlig fysisk form.

Når vi analyserer risiko må både sannsynlighetsreduserende (forebyggende) og konsekvensreduserende tiltak vurderes. Det førstnevnte innebærer f.eks. å prosjektere og bygge skip med pålitelige og robuste maskineri- og navigasjonssystemer. Valg av seilingsled og det å unngå dårlig vær er andre forebyggende tiltak. Konsekvensreduserende tiltak handler blant annet om beredskap og evakuering, det vil si tiltak som kan gjennomføres dersom en kritisk hendelse skulle skje, f.eks. tap av fremdrift i storm.

Det er økende cruisetrafikk i Barentshavet og turisme er et satsingsområde på Svalbard. Det er derfor betimelig å stille spørsmål om det er forsvarlig å tillate slik trafikk i områder hvor man ikke har mulighet til å redde folk i et stort antall. Man bør også vurdere hvor stor cruisetrafikk vi har kapasitet til å ha langs norskekysten. For å kunne oppnå akseptabel risiko, må både forebyggende- og konsekvensreduserende tiltak kunne implementeres. Der det ikke er realistisk å oppnå gode konsekvensreduserende tiltak (f.eks. rundt Svalbard), bør vi da kun tillate cruisetrafikk i sommermånedene? Må Norge som havnestat få mulighet for å stoppe slike seilinger i dårlig vær og kreve landligge? Må skipene pålegges kontakt med nærmeste trafikksentral hver time så lenge de seiler langs norskekysten? Må en kreve at skipene selv medbringer tilstrekkelig kraftig taubåtassistanse for seiling nord for eksempelvis Trondheimsfjorden i tidsrommet oktober-april?

Slike tiltak krever trolig endringer i regelverk, vil være kostbare for rederiene, og kan medføre reduksjon av cruisetrafikk i norske farvann. Men i nordområdene i dag har man en beredskapssituasjon som gjør at konsekvensene av en kritisk hendelse med et stort cruiseskip ikke er mulig å begrense. Hvis ikke tilstrekkelige tiltak kan innføres, bør man da virkelig tillate cruisetrafikk i disse områdene?

Denne kronikken har tidligere stått på trykk i Dagens Næringsliv, tirsdag 26. mars.


Viking Sky-passasjerer får pengene tilbake – og tilbud om nytt cruise

Alle passasjerer på cruiseskipet Viking Sky vil få tilbake pengene for cruiset etter havariet, opplyser rederiet.





Loset cruiseskipet «Viking Sky» ut av ureint farvann:

– Adrenalinnivået er høyt i en slik situasjon. Det var en meget stor laginnsats, og premien var at ingen liv gikk tapt

– Da vi fikk motoren i gang igjen, skjønte vi at vi kom til å berge oss, sier Inge Lockert fra Bø. Han er en av de to losene som har vært sentrale under hele operasjonen med berging av cruiseskipet og passasjerene om bord i «Viking Sky» ved Hustadvika.