Kronikk:

«Fri rettshjelp – et velferdsgode nesten ingen lenger har krav på»

Knapt i bruk: «Til og med uførepensjonister har i dag for høy inntekt til å få fri rettshjelp, mens de fleste av dem åpenbart har for lav inntekt til selv å kunne betale en advokat», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsbilde: NTB Scanpix  Foto: Erichsen, Jarl Fr.

I livet er det forskjell på folk. Noen har store ressurser, andre har små. Noen kjenner lova godt, andre ikke i det hele tatt. Og noen har råd til advokat, andre er ikke i nærheten

Cathrin Myre Skram
Kronikk

Så har du oversikt over de lovene som gjelder ditt tilfelle? Forstår du dem, og vet du hvordan du går fram for å kreve din rett? Det er det få privatpersoner som gjør.

Mens motparten din gjerne er det offentlige eller en profesjonell aktør som har god kunnskap om de lovene saka reguleres av. Eller de har råd til advokat.

Denne skjevheten kan få store konsekvenser for enkeltmennesker med begrensede ressurser.

Det lovverket som i utgangspunktet var ment å beskytte dine interesser i møte med en sterk motpart, kan da fort virke mot sin hensikt.

For den ressurssterke vet hvordan lovene kan benyttes til egen fordel, mens den ressurssvake mangler samme innsikt. Ja, kanskje vet ikke vedkommende at forholdet er lovregulert i det hele tatt.

Likhet for lova er et av vårt moderne samfunns viktigste bærebjelker. Og lovene utformes og vedtas med dette som et gitt premiss; de gjelder likt for alle! Og det gjør de, helt til livets realiteter slår inn.

Fylkesmannen snur om fri rettshjelp til Tolga-brødre

Fylkesmannen i Nordland har snudd i spørsmålet og innvilget fri rettshjelp til de tre brødrene i Tolga i Hedmark som ble satt under vergemål mot sin vilje.


Og i livet er det forskjell på folk. Noen har store ressurser, andre har små. Noen kjenner lova godt, andre ikke i det hele tatt. Og noen har råd til advokat, andre er ikke i nærheten.

Dagens rettshjelpslov ble vedtatt i 1980 som en sosial støtteordning for å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv hadde økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.

Det var utpregede lavinntektsgrupper som sto i fokus, da man antok at de brede lag av befolkningen selv kunne finansiere utgiftene til advokat.

Inntektsgrensen ble hevet noe i årene som fulgte, men disse justeringene ble stanset 1. januar 2009. Siden den gang er grensene urørt, på kr 246.000,- for enslige, og kr 369.000,- samla for ektefeller eller andre som lever sammen og har felles økonomi.

Til og med uførepensjonister har i dag for høy inntekt til å få fri rettshjelp, mens de fleste av dem åpenbart har for lav inntekt til selv å kunne betale en advokat.

Advokat Mette Yvonne Larsen var bistandsadvokat under 22. juli-rettssaka

– Ein vond oppvekst vert eit stempel

Øvrelid-advokat Mette Yvonne Larsen:


«Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko» uttalte ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett Ruth Anker Høyer til Dagens Næringsliv etter å ha gjennomført en undersøkelse som viste at når privatpersoner tok mindre tvistesaker til lagmannsretten, risikerte den tapende part å ende opp med en regning på mellom 300.000 og 700.000 kroner.

Inntektsgrensene har stått stille de siste ti årene, har vi fått langt flere lover. Dermed kreves det stadig mer for å ha oversikt over dem, mestre dem og kunne nyttiggjøre seg dem.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Derfor er rettshjelp ikke bare et sentralt velferdsgode, men også et stadig viktigere velferdsgode. I praksis er imidlertid rettshjelp i ferd med å bli utilgjengelig for store befolkningsgrupper. Avstanden mellom å tjene godt nok til å finansiere rettshjelp selv, og lite nok til å få fri rettshjelp, vokser for hvert år.

Alle som er opptatt av å redusere forskjellene mellom mennesker, bør kreve at rettshjelpssatsene heves. Fri rettshjelp er nemlig bindemiddelet mellom fattig og rik i rettsstaten. Det er denne rettigheten som gjør lova lik for alle.

I et samfunn der også de ressurssvake har reell tilgang på rettshjelp, virker rettsliggjøringen og rettsvesenet sosialt utjevnende. I motsatt fall bringes de ulikheter som gjelder ellers i samfunnet over i rettsstaten – og forsterker forskjellene.

For fri rettshjelp handler ikke om juss, det handler om å kunne ivareta sine grunnleggende rettigheter og beskytte seg og sitt mot overgrep fra dem som har mer.

Cathrin Myre Skram
Advokat, Ålesund

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.