Tunnelsikkerhet

«Tunnelene blir stadig tryggere»

Sikkerhet er førsteprioritet når Vegvesenet planlegger nye tunneler, enten de er på land eller under vann, skriver avdelingsdirektøren i vegvesenet i denne kronikken.

Tryggere: Tunnelene våre er allerede langt mindre ulykkesutsatte enn andre vegstrekninger, og nye sikkerhetstiltak gjør at norske tunneler blir stadig tryggere. Tunnelen på Møreaksen planlegges blant annet med to løp med rømmingsveger mellom de to løpene og en maksimal stigning på fem prosent. Sikkerhetsmessig kan man ikke sammenligne dagens to-løps undersjøiske tunneller med tunneler som ble bygget for 20-30 år siden.  Foto: Knut Arne Aarset

Ulykkestall målt i drepte og skadde pr. 1000 km er lavere for kjøring i tunneler enn veiene for øvrig

Claus K. Larsen
Kronikk


Norske tunneler på riks- og fylkesvegnettet dekker sammenlagt 1.300 km riks- og fylkesvei.

Påstander om at undersjøiske tunneler er farlige bygger på feil premisser og er ofte basert på erfaringer fra de tunnelene som er bygd tidligere.

Den undersjøiske tunnelen som planlegges under Romsdalsfjorden kommer til å ha to løp og en maksimal stigning på fem prosent. Mange ser også for seg en bratt veg ned fra Ørskogfjellet mot tunnelstart fra Vik.

Det er ikke riktig. Denne tunnelen på cirka 5,9 kilometer har kun tre prosent helning. Dette betyr at man ikke trenger å bremse kontinuerlig.

Sikkerhetskrav

Når vi planlegger nye tunneler med lengde over 500 meter følger vi tunnelsikkerhetsforskriftene, fra 2007 for riksvegtunneler og 2014 for fylkesvegtunneler. Der stilles det krav til en rekke sider ved undersjøiske tunneler for å sikre et akseptabelt sikkerhetsnivå, som blant annet:

• To-løpstunneler er foretrukket, med rømningsvei for hver 250 m mellom løpene

• Maksimum 5 prosent stigningsgrad

• Ventilasjon som kan styres slik at man kan lede røyken ut av tunnelen

• Videokameraer med hendelsesdeteksjon

Færre ulykker i tunneler

Norge er ett av landene i Europa som har flest tunneler. Vi er gode på tunneler i landet vårt. I det daglige utgjør tunnelene ingen større risiko enn ferdsel på veiene i sin alminnelighet.

Ulykkestall målt i drepte og skadde pr. 1000 km er lavere for kjøring i tunneler enn veiene for øvrig. Så langt har Norge ikke opplevd katastrofehendelse med dødsfall, men vi har hatt flere svært alvorlige hendelser som følge av brann i tunge kjøretøy i tunneler.

Vi jobber mye med å lære av de hendelsene og følge dem opp for å sikre at vi unngår katastrofer. En eventuell brann i en tunnel kan selvsagt få katastrofale følger, så det er viktig for oss å redusere risikoen for at dette skal skje. Men også å redusere konsekvensen dersom noe skjer.

Kan ikke sammenlignes

Vegvesenet samarbeider med flere forskningsinstitusjoner for å kartlegge hvordan trafikanter kan ledes ut av tunnel ved brann, og også eventuelt om alternative former for tilfluktsrom kan tas i bruk.

I årene fremover planlegger Statens vegvesen å bygge flere lange undersjøiske tunneler, blant annet Rogfast under Boknafjorden ved Stavanger og Møreaksen under Romsdalsfjorden. Vegtrafikksentralene (VTS) kommer til å ha full overvåking med kameraer som automatisk fanger opp unormale tilstander gjennom absolutt alle deler av tunnelen med videokameraer med direkte overføring til operasjonsbordet. Alle nye moderne tunneler med viss trafikkmengde har dette allerede.

Sikkerhetsmessig kan man ikke sammenligne dagens to-løps undersjøiske tunneler med rømningsvei for hver 250 m med ett-løps tunneler som ble bygd for 20 – 30 år siden. Disse var ikke omfattet av de samme sikkerhetskravene som vi har i dag. Det blir direkte feil.

Mange sikkerhetsgrep

De nye undersjøiske tunnelene vil være to-løpstunneler med rømningsveier mellom de to løpene for hver 250 meter. Det er trygt både for de som skal bygge tunnelen, men også for trafikantene som skal kjøre i tunnelen. Vegtrafikksentralen kommer til å overvåke tunnelen døgnet rundt, og kan styre ventilasjonen i tunnelen og informere trafikantene gjennom lyssignaler og innsnakk gjennom høyttalersystemer i tunnelen og/eller bilradio om en ulykke skjer.

Mye av bekymringen, blant annet fra lastebilsjåfører, har vært varmegang i bremser og motor som kan føre til brann. Det arbeides med ulike tiltak som kan bidra til å oppdage slike tilstander i kjøretøyene før de kjører inn i tunnelen.

Det er ingen tvil om at en brann i en tunnel kan få katastrofale konsekvenser. Alle vil forstå at det er en stor forskjell på om slike hendelser skjer inne i en tunnel eller ute på en åpen landevei.

Slike hendelser må uansett håndteres der de inntreffer og det betyr at det rettes ekstra stor innsats på å forebygge at dette skal skje inne i tunnelene.

Vi jobber derfor tett med brann- og redningssentralene både når vi planlegger tunnelene og vi har jevnlige øvelser for hvordan vi skal opptre ved en eventuell brann.

Norske tunneler stadig tryggere

Tunnelsikkerhet er obligatorisk pensum for Brann- og redningstjenesten. Vegvesenet har jevnlige øvelser sammen med dem. Flere gjennomføres i Runehamartunnelen ved Åndalsnes, som er vår egen testtunnel for brann.

Vi jobber med å innføre tunnelsikkerhet som en obligatorisk del av føreropplæringen for nye sjåfører, men også i etterutdanningen til langtransportsjåfører.

Vegvesenet har satt i gang et nasjonalt tunnelutbedringsprosjekt med utbedring av over 200 tunneler fram mot 2023 slik at de blir enda tryggere.

Vi blir stadig bedre på tunnelsikkerhet i Norge, noe alle de nye tunnelene våre bærer tydelig preg av.