Kronikk om framtidig organisering av helseforetaket:

«Hvordan bør Helse Møre og Romsdal se ut?»

Ny organisering? Etter at Espen Remme måtte gå fra stillingen som administrerende direktør for Helse Møre og Romsdal, mener overlegeforeningen i foretaket at det er nødvendig å se på nytt på måten Helse Møre og Romsdal er organisert.   Foto: MARIUS SIMENSEN

Folk vet knapt nok hvem som er klinikksjef i egen klinikk

John Kristian Høye
Kronikk

Med avgangen til Espen Remme etter forrige ukes ekstraordinære styremøte kan en spørre seg hvordan vi skal komme videre i foretaket vårt. Utfordringsbildet er komplekst og en må ha dette i bakhodet når framtidige løsninger skal finnes.

Espen Remme ledet Helse Møre og Romsdal (HMR) fra 2015 til 2019. Han hadde en visjon om å samle fagmiljøene ved å forenkle klinikkstrukturen på tvers. I tillegg ble tidligere klinikker slått sammen for å få en mindre og mer oversiktlig ledergruppe.

I HMR finnes sju klinikker. Klinikk for kirurgi, Klinikk for kvinner, barn og ungdom, Klinikk for psykiatri og rus, Klinikk for medisin og rehabilitering, Klinikk for akuttmedisin, Klinikk for diagnostikk og Klinikk for drift og eiendom.

Listhaug om sparkingen av Remme

- Et helt nødvendig grep fra styret

Frps Sylvi Listhaug er glad styret i Helse Møre og Romsdal har bedt direktør Espen Remme om å si opp.


Ideen med å slå sammen og skape fagmiljø på tvers er ikke nødvendigvis dårlig, men i en situasjon der geografisk plassering er med på å farge synet på hvilke løsninger som er riktige eller feil vil det å organisere alt på «tvers» by på uante utfordringer.

La meg ta et eksempel:

Klinikk for kirurgi er organisert på tvers, og inneholder fagene kirurgi, ortopedi, øre-nese hals og øye. Klinikksjefen er sjef for alle nevnte fag på alle fire sjukehusa. Klinikksjefen bor i Kristiansund, og mye av møtevirksomheten i klinikken foregår på Skype (nettmøter) og ved at avdelingssjefene i hvert enkelt av fagene i denne klinikken bruker mye av sin tid på å reise.

Klinikksjefen er en erfaren og flink person, men ikke utdannet lege. Når faglig viktige prioriteringer og avveininger skal gjøres vil klinikksjefen være helt avhengig av råd fra andre.


Gode og flinke rådgivere er noe alle ledere trenger (også leger), men uten egen faglig integritet vil det være vanskelig – ja nesten umulig å utøve et godt lederskap og gjøre de riktige prioriteringene.

I 2019 ser ledelse annerledes ut enn det gjorde for 50 år siden. Et viktig prinsipp som man nærmest ser ut til å ha glemt fullstendig i dag, er at fagfolk bør lede fagfolk.

Eksempelet fra kirurgisk klinikk kunne vært brukt på flere av de andre klinikkene i vårt foretak.

I Helse Møre og Romsdal er det dessverre en lang tradisjon for å ansette ledere uten nødvendig faglig bakgrunn.

Helseledelse er komplekst. Over hele landet murres det over foretaksstrukturen, som det førende prinsippet for helseledelse. Stadig mer penger går til helseadministratorer og mindre til pasientbehandling.

Overlegeforeninga sentralt har i sitt arbeidsprogram for de neste årene vedtatt å arbeide for endringer i helseforetaksmodellen. Imidlertid har man per i dag ikke har noe godt alternativ til organisering.

Å gå tilbake til fortidas rammefinansiering i hvert enkelt fylke vil være å skru tida tilbake og vil ikke føre til bedre pasientbehandling.

Dette kan også sies om Helse Møre og Romsdal.

Remme får lønn i 12 måneder:

Styreleder: – Espen Remme har utført veldig mye

Espen Remme ble bedt om å fratre fra stillingen sin som administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal.


Å gå tilbake til fire autonome sjukehus som «driver med sitt» er heller ikke framtida. Vi er en del av en dynamisk helseregion der samarbeid internt og regionalt er avgjørende for å lykkes både med pasientbehandling og utdanning av legespesialister.

Pasienten sitt beste må alltid være fokus nummer en. Vi må vokte oss for å skyve pasienten foran oss i en lokaliseringsdebatt. Så hva er løsningen på problemet?

Det spørs hvilket problem man snakker om; økonomi, ledelse eller lokalisering.

Den økonomiske situasjonen i HMR er det ingen rask løsning på. Økte bevilgninger fra Helse Midt-Norge vil ikke løse det underliggende problemet. Lengre nedbetalingstid på lån vil kanskje være fristende, men alle med privatlån vet at det betyr økt kostnad.

Kortsiktige kutt kan være fristende og noen ganger helt nødvendige, men dette løser ikke problemene våre aleine.

Ledelsesstrukturen er det mulig å gjøre noe med og her er det avgjørende å lytte til fagfolk som jobber i klinikk.

Som tillitsvalgt snakker jeg mye med de ansatte – leger, sykepleiere og andre faggrupper. Jeg har jevnlig kontakt med avdelingstillitsvalgte og hovedtillitsvalgte på de enkelte sjukehusa, og har til gode å høre at ledelsen i HMR har blitt mer oversiktlig og klar etter omorganiseringen i tversgående klinikkstruktur.

Folk vet knapt nok hvem som er klinikksjef i egen klinikk, og avdelingssjefen blir mer opptatt med å bevege seg mellom de fire sjukehusa enn å være til stede i avdelingen.

I kjølvannet av dette oppstår et betydelig ledelsesvakuum som rammer den daglige drifta.

Geografi og lokaliseringsdebatten i Møre og Romsdal har vært et betent tema i en årrekke. I mine 18 år her i fylket har jeg fra tid til annen hørt overordnede leger og andre snakke nedsettende om fagmiljø på andre sjukehus.

Å dyrke motsetningene virker enklere enn å snakke hverandre opp. Såkalt fogderistrid var et ukjent begrep for meg som innflytter, men dessverre er dette et begrep som blir gjentatt såpass ofte at mange til slutt begynner å tro på det.

På den andre siden er ikke tversgående klinikkstruktur bare negativt. Det kan bidra til mindre splittelse dersom man får det til å fungere. Det å «sy» fagmiljøene sammen og sørge for standardiserte pasientforløp, robuste vaktmiljø og større pasientvolum kan være gunstig. For å kunne gjennomføre dette må klinikksjefene ha handlingsrom og mulighet til å slå sammen vaktlag der kvalitet blir det førende prinsippet, men der en også tar hensyn til økonomi.

– Uklar ledelsesstruktur felte Remme

At Espen Remme måtte gå overrasker ikke tillitsvalgt blant overlegene, John Kristian Høye.


Til slutt, er det bare elendighet i Helse Møre og Romsdal? Svaret er selvfølgelig nei.

De ansatte i foretaket går på jobb hver dag og føler at de har et meningsfylt arbeid og kjekke kollegaer. Pasientene får god og framtidsrettet behandling. Vi kan ikke gå konkurs i motsetning til en privat bedrift.

Problemet er at dersom økonomien ikke bedres vil dette påvirke morgendagens tjenester til pasientene i HMR. Vi vil ikke ha penger til nødvendige investeringer og utstyr, noe som igjen vil kunne påvirke pasientsikkerheten.

Vi ser konturene av dette nå og vi vil rammes hardt av dette i framtiden.

Vi som er tillitsvalgte for overlegene i HMR ønsker å takke Espen Remme for et godt og nært samarbeid og ønske ham lykke til videre. Samtidig ønsker vi Nils Kværnmo velkommen som ny konstituert direktør i HMR.

Vi er positivt innstilte og håper den erfaringen Kværnmo tar med seg fra St Olavs Hospital kan hjelpe oss videre i en vanskelig, men slett ikke umulig situasjon.

John Kristian Høye
Foretakstillitsvalgt, overlegeforeninga i Helse Møre og Romsdal

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.