Spurte om opplevelsen av Geiranger

Turistene fornøyde til tross for trengsel

I løpet av de kommende månedene vil flere hundre tusen turister legge turen innom Geirangerfjorden.

UBERØRT: Opplevelsen av storslått natur er det de fleste turister søker når de drar til Geiranger, og de fleste får innfridd disse forventningene til tross for at en relativt stor andel av dem reagerer på trengsel, støy og forurensning fra cruiseskipene og biltrafikk. Foreløpig ser ikke dette ut til å svekke helhetsinntrykket av opplevelsen for de fleste.  Foto: Hugo Martem

Geiranger står seg fortsatt godt som merkevare, men løsninger må på plass for holde på inntrykket også i fremtiden

Kronikk

Det kan bli trangt om plassen sommerstid, og derfor jobber myndigheter, aktører fra næringslivet og andre nå med spørsmålet om hvordan man kan få på plass et mer effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i området.

I lys av den offentlige diskusjonen om transport og turisme i Geirangerfjorden og lignende områder er det nyttig å spørre seg hva turistene synes, noe vi gjort i forskningsprosjektet SUSTRANS.

Svarene overrasker kanskje. Turistene er fornøyde med sitt opphold, samtidig som de anerkjenner utfordringene med trengsel, trafikk og luftforurensning i området.

Med andre ord: Geiranger står seg fortsatt godt som merkevare og turistmål, men løsninger må på plass for holde på inntrykket også i fremtiden.


Stort fotogalleri

Første cruiseskip til kai på Nordfjordeid

Tysdag morgon la cruiseskipet «AIDAPerla» til kai på Nordfjordeid.


Et stort forvaltningsansvar

Geirangerfjorden og området rundt ble i 2005 skrevet inn på UNESCOS verdensarvliste sammen med Nærøyfjorden og ble til verdensarvområdet «Vestnorsk fjordlandskap».

Med dette tok Norge på seg ansvaret for å ta vare på en del av verdens naturarv. Samtidig er Geirangerfjorden Norges kanskje viktigste ikon i reiselivssammenheng.



Med sterk vekst i turisme til Norge de siste ti år øker presset på fjorden og området rundt, og det har oppstått stadig mer høylytte diskusjoner om statusen til området; hvorvidt Geiranger er fullt, om miljø og verdensarvverdier blir godt nok ivaretatt, om luftforurensning og ikke minst om forholdet mellom masseturisme, cruise og nisjeturisme. Diskusjonene har foregått i mediene, de har foregått lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Med prognoser fra NHO reiseliv som tilsier at turisme internasjonalt skal øke med 66 prosent innen 2030 blir problemstillingene stadig mer aktuelle.


Gresk rederi får 700.000 i gebyr for svovelutslipp i norske verdensarvfjorder

Et gresk rederi har fått varsel om 700.000 i gebyr fordi de hadde for høye svovelutslipp i norske fjorder.


I SUSTRANS-prosjektet arbeider vi med å fremskaffe vitenskapelig informasjon, nye analysemodeller og perspektiver som er nyttige i transportplanlegging for naturbaserte turistdestinasjoner som Geirangerfjordområdet.

Kartla opplevelsen

I lys av den offentlige diskusjonen om transport og turisme i Geirangerfjorden og lignende områder er det nyttig å spørre seg hva turistene synes om sitt opphold.

Er de fornøyde? Hvilke utfordringer ser de? Hvilke inntrykk reiser de videre med?

Sommeren 2018 kartla Høgskulen i Volda med hjelp fra NTNU og Sintef opplevelsen av Geirangerområdet blant besøkende. Undersøkelsen ser nærmere på turistenes opplevelser av Geirangerområdet, på mulige forskjeller i opplevelsen mellom ulike grupper turister og på hvordan ulike bakgrunnsfaktorer påvirker opplevelsen.


Må sjølv betale for måling av lufta i Geiranger

Dersom Stranda kommune vil ha ei fast overvaking av luftkvaliteten i Geiranger, så må dei sjølv setje opp ein målestasjon.


I løpet av fire uker i juli og august 2018 spurte vi 474 turister hvordan de opplevde sitt besøk i Geiranger.

Turistene er stort sett fornøyde

Generelt kan vi si at de aller fleste er svært fornøyde med oppholdet i Geirangerområdet.

Ni av 10 besøkende mener at naturopplevelsen levde opp til forventningene, og nesten like mange vil anbefale andre å besøke området. Respondentene oppfatter også Geirangerområdet som rent.


For noen tiår siden:

Snøfresing i Geiranger

Geiranger har alltid hatt sine snøproblemer, og i mars 1968 var det verst for Homlong nede ved sjøen, og Opplendskedal øvst i dalen.

Det ser også ut til at transporttilbudet fungerer for dem som bruker det.

80 prosent av respondentene sier seg helt eller delvis enige i at det var lett å få tilgang til transporttjenester.

Bare åtte prosent er tilsvarende misfornøyd.

Trengsel, støy og forurensning

Selv om de aller fleste ser ut til å være generelt fornøyde med oppholdet i Geirangerområdet, ser det ut til å være blandede erfaringer med trengsel og forhold knyttet til dette.

Gruppen som helt eller delvis var enig i at Geiranger er overfylt, var omtrent like stor som gruppen som opplevde det motsatte (hhv. 45 og 46 prosent av utvalget). Med dette ser det ut til at en forholdsvis stor del av de besøkende synes trengselen i Geiranger er for stor.

Tilsvarende ser vi at opplevelsen av støy i Geirangerområdet varierer. Selv om 67 prosent av respondentene sier seg helt eller delvis enige i at støy ikke synes å være et problem, er en forholdsvis stor andel likevel i tvil eller av den motsatte oppfatning.

Tilsvarende finner vi at 40 prosent er helt eller delvis enige i at trafikk-kork hadde negativ innvirkning på opplevelsen av Geirangerområdet, 44 prosent mente det samme om eksos fra biler og busser. Hele 61 prosent av respondentene sa seg helt eller delvis enige i at røyk fra cruisebåter påvirket deres inntrykk av Geirangerområdet negativt.

Cruiseturister og reisende landeveien følger hverandre tett i oppfatningen av området, men sistnevnte er gjennomgående mest kritiske.

Et nyansert inntrykk

Resultatene viser at de aller fleste som besøker Geirangerområdet har positive oppfatninger av området som helhet: Naturopplevelsen lever opp til forventningene, de vil anbefale området til andre og det virker rent.

Samtidig har forholdsvis mange besøkende negative opplevelser knyttet til ulike sider ved transport og trengsel: Synlig eksos og røyk, trengsel, parkering og støy. Dette inntrykket er likevel ikke sterkt nok til å ødelegge det samlede positive bildet av området.

Dette er nyttige erfaringer å ta med seg videre i arbeidet med turisme og transport i Geiranger.

Det ligger mange tiltak på bordet som kan bøte på utfordringene i transportsystemet og beslutningstakere sin jobb fremover er å finne bærekraftige løsninger innenfor økonomiske, lovmessige og praktiske rammer.

Forskerne i SUSTRANS ser fram til å bidra inn i dette arbeidet i tiden framover.

Else Ragni Ytredal Høgskulen i Volda

Nathalie Homlong Høgskulen i Volda

Dina Margrethe Aspen NTNU

Magnus Sparrevik NTNU

Børge Heggen Johansen NTNU