Kronikk

Ny halvårsrekord for sjømateksporten

Tall fra Norges sjømatråd viser at verdien av den norske sjømateksporten aldri har vært høyere i årets seks første måneder. Hittil i år er det eksportert sjømat for NOK 51,2 milliarder. Laksen dominerer og står for 68 prosent av eksportverdien.

Bransjeanalytiker sjømat i Nordea, Finn-Arne Egeness. 

Kronikk

Den norske sjømateksporten har satt bestenotering målt i verdi hver eneste måned hittil i år. Handelsstatistikken viser at eksporten er 7 prosent høyere enn i første halvår i fjor. Dermed er det grunn til å tro at vi passerer den magiske 100 milliarders-grensen for første gang i 2019. Hvis vi sammenligner med første halvår for 10 år siden, er økningen på nesten 150 prosent. Foredlings- og transittmarkedene Polen og Danmark er de største markedene i eksportstatistikken, foran konsummarkeder som Frankrike, USA og Storbritannia.

EU er fortsatt det største og viktigste markedet for norsk sjømat, men den prosentvise veksten til både USA og Kina er større. Hittil i år er det eksportert sjømat for NOK 3,3 milliarder til USA, en økning på 14 prosent, mens Kina øker med 37 prosent til NOK 2,4 milliarder og det er grunn til å tro at en stadig større andel av sjømateksporten til Kina konsumeres her. Til sammenligning øker EU med kun 2,4 prosent. Litauen øker med 18 prosent og kan være et tegn på at Øst-Europa gradvis tar over for Asia som det viktigste foredlingsmarkedet for villfanget norsk sjømat.

En svak krone mot både euro, amerikanske dollar, japanske yen og britiske pund bidrar positivt til eksportverdien. Når kronen svekkes, skjermes forbruker for deler av prisoppgangen i sin lokale valuta. Dermed øker prisen i norske kroner uten at etterspørselen påvirkes negativt. Det kommer særlig råvareleverandørene som fisker og oppdretter til gode. Norsk fiskeindustri blir også mer konkurransedyktig når kronen er svak. Første juli var euroen 2,5 prosent sterkere mot krona enn på samme tid i fjor, mens dollaren styrket seg 6 prosent.

Laks

Eksportverdien av atlantisk oppdrettslaks har økt med 7 prosent i verdi hittil i år, mens eksportert mengde øker med 5 prosent. I mai fikk algeoppblomstringen i Nordland og Troms negative konsekvenser for de minste oppdretterne som ble rammet og påfølgende konsekvenser for mange mindre lokalsamfunn. For næringen som helhet hadde den imidlertid mindre betydning. Trolig er det framtidige slaktevolumet redusert med cirka 40 000 tonn fordelt på andre halvår i år og første halvår 2020.

Laksemarkedet fortsetter å vise en god etterspørselsvekst og vil trolig absorbere den forventede volumveksten globalt på mellom fire og seks prosent i år. EU er fortsatt vårt viktigste laksemarked. En relativ stabil laksepris de siste månedene har bidratt til at europeiske supermarkeder igjen tørr å kanalisere mer hylleplass til de ulike lakseproduktene. Konkurransen i foredlingsindustrien i EU stor. Det medfører marginpress, lite prispåslag til forbruker og har en positiv effekt på etterspørselen i forbrukermarkedene.

Kina øker lakseimporten fra Norge med 93 prosent. Det er grunn til å tro at en normalisering av de diplomatiske forbindelsene, samt bedre logistikk i form av økt flyfraktfornbindelser er viktige forklaringer på veksten. Den norske laksen til Kina flys først og fremst til storbyene Beijing, Shanghai og Guangzhou. Veksten må sees i sammenheng med nedgangen til Hong Kong på 15 prosent.

Hvitfisk

Torsken fortsetter å øke i verdi til tross for en kvotereduksjon. Hittil i år er det eksportert torsk for NOK 5,7 milliarder, en økning på 0,4 prosent. Den høye torskeprisen i vinter var drevet av stor etterspørsel, en rekordsvak krone mot euro i torskesesongen og kvotenedgang på 12 prosent. Likeledes har en rekke investeringer i hvitfiskindustrien bidratt til stor konkurranse mellom kjøperne på land. Klippfisk er den største foredlede produktkategori, hvor en økende andel av eksporten går til Portugal. Hittil i år er 69 prosent av klippfisken av torsk eksportert til Portugal, mot 60 prosent i samme periode i fjor. Hvis vi ser på saltfisk av torsk går hele 82 prosent til det portugisiske markedet.

Sei har hatt en svakere prisutvikling enn torsk og hyse de siste 30 årene. Hittil i år er imidlertid en positiv prisutvikling på alle produkter av sei. Det tyder på økt etterspørsel, fordi eksportvolumet øker i samme periode.

Pelagisk

Tall fra Norges Sildesalgslag viser høyere førstehåndspriser på nesten all pelagisk fisk hittil i år, sammenlignet med samme periode i fjor. Det er i praksis kun norsk vårgytende sild som faller i pris. Pris til fisker er ned 13 prosent når 40 prosent av kvoten er fisket. Årsaken til prisnedgangen er en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Når Russland ikke er tilgjengelig og kjøpekraften i Ukraina fortsatt er begrenset, selges silda som et billig protein i verdensmarkedet. Lav pris forklarer hvorfor Vest-Afrika har blitt et stadig større marked for norsk sild.

Prisoppgangen på makrell har vært betydelig med en økning på 38 prosent til NOK 13,82 per kilo til fisker. Den norske flåten har hittil i år fisket kun en liten andel av makrellen (seks prosent), men det er store volum fra utenlandske fartøy og volumet omsatt i Sildelaget øker med 20 prosent til tross for en kvotenedgang på 20 prosent. Usikkerheten rundt Brexit er en av årsakene til at flere fartøy har fisket mye tidlig på året. Prisoppgangen finner man igjen i eksportsatstikken med en økning i prisen på fryst makrell på 33 prosent til NOK 16,31 per kilo. Differansen mellom førstehåndsprisen og eksportprisen har imidlertid økt fra NOK 2,19 til NOK 2,49. Det er positivt for en pelagisk konsumindustri som har slitt med små marginer i flere år.

Mye skal «gå galt» dersom vi ikke passerer NOK 100 milliarder i eksportverdi før nyttår. De siste årene har det vært en formidabel utvikling i eksportverdien av norsk sjømat. Store deler av veksten er imidlertid drevet av en kraftig prisvekst på laks og en mindre volumøkning. Skal veksten fortsette må næringen øke foredlingsgraden, fiske på nye arter og øke produksjonsvolumet av ulike oppdrettsarter, samt arbeide med markedsadgang.