Kronikk:

«Klima og landbruk helt konkret»

Norsk landbruk står for åtte prosent av de nasjonale klimagassutslippene. Bondeorganisasjonene signerte i juni en ambisiøs avtale med regjeringen om reduksjon av utslipp av klimagasser og økt opptak av karbon i jordbruket. Avtaler, mål og analyser er vel og bra, men hva må helt konkret gjøres nå?

Klimatiltak: Solcellepaneler på låvetak er et konkret tiltak som foreslås i denne kronikken for å dempe klimautslippene i landbruket.  Foto: Svein Skøien

Svein Skøien er Norsk Landbruksrådgivings prosjektleder i Klimasmart Landbruk.  Foto: Christian Lund

Kronikk

I Norsk Landbruksrådgiving mener vi det er viktig å starte rådgiving på gårdsnivå for å identifisere muligheter for reduksjon av klimagassutslipp hos den enkelte bonde. Dette blir gjort i samarbeid med andre landbruksorganisasjoner og forskningsmiljøer bl.a. i prosjektet Klimasmart landbruk. Arbeidet er startet, men det haster med å øke kunnskapen hos enkeltbøndene og sette i verk tiltak.

Klare norske meldinger etter FN-rapport: Kutt ned på soya og kjøtt

FNs klimapanel (IPCC) mener vi må gjøre drastiske endringer for å kutte klimautslippene. Flere peker på at Norge kan gjøre mye for å bidra i kuttene.


Vi har sett på tiltak med klimaeffekt som umiddelbart kan igangsettes på gårdene. En del av disse er allerede delvis satt ut i livet på mange gårdsbruk. Norsk Landbruksrådgiving kommer til å prioritere rådgiving om disse tiltakene framover.

  • Redusere bruken av diesel, olje og annet fossilt brensel.
  • Bruke bioenergi i form av skogsflis og ved, men også halm og biogass. Utnytte solenergi med solcellepaneler og solfangere. Øke bruk av biodiesel og elektrifisering av maskinparken. Bruke teknikker for dieselbesparelser ved for eksempel presisjonsteknologi og redusert jordarbeiding.
  • Presis tildeling av nitrogengjødsel. Unngå overforbruk. Gjødslingsplan basert på jord- og planteanalyser, værprognoser, sensorer på traktoren. Presisjonslandbruk.
  • Følge forskrifter for lagring, spredning og bruk av husdyrgjødsel.
  • Sørge for en velfungerende jord med god drenering. God jordkultur øker potensialet for avling og reduserer risiko for misvekst.
  • Øke karbonlagringen i jorda. Større avlinger, bruke mer fangvekster og permanente grønne vekster for å tilføre mer organisk materiale til jorda. Unngå unødvendig jordarbeiding. Tilføre biokull og annet organisk materiale.
  • Ta spesielle hensyn ved dyrking av organisk jord, myrjord.
  • Ved en tilpasset beiting og beitetrykk kan det bygges opp organisk materiale i jorda i beitmarka.
  • Begrense utslippene av metangass fra husdyra. Dette kan påvirkes ved foring, delvis ved avl, men også med god effektivitet og friske dyr med god produksjon.
  • Bruke gjødsel, fôr, og andre innsatsmidler i produksjonen med dokumenterbare lave klimagassavtrykk.
  • Nyetablering av skog. Skjøtsel av skog for økt tilvekst
  • Bruk av klimavennlige materialer i hus og driftsbygninger.

Klimautslippene steg til nytt rekordnivå i fjor

CO2-utslippene fra fossil energi gjorde et nytt hopp i 2018, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Mye av økningen kommer fra kullkraft.


Prinsippene for klimasmart landbruk er å redusere utslippene, øke robustheten mot klimaendringer og forbedre produktiviteten, bedre jordas fruktbarhet og muligheten for lokal matforsyning. Tiltakene må tilpasses mest mulig etter lokale forutsetninger for den enkelte gård. Økonomiske støtteordninger vil gjøre det lettere å gjennomføre.

Tiltakene over vil gi en klimagevinst for enkeltbonden, men kan også gi mer effektiv drift, økt produksjon og dermed også større økonomisk lønnsomhet på sikt.

Svein Skøien
Norsk Landbruksrådgiving

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!