Kronikk:

«Alle må tilpasse seg til det nye klimaet»

Det er store forskjeller på hvor godt norske kommuner er tilpasset klimaendringene, skriver forfatterne av denne kronikken.

Skredfarlig: Nordvestlandet har mange områder med stor fare for skred. Dette bildet viser hvordan et jordskred for noen år siden passerte tett ved boliger på Vartdal. Ifølge denne kronikken er det stor forskjell på hvordan kommunene er tilpasset følgene av klimaendringer i årene framover.  Foto: Svein Aam

Kronikkforfatter: Marit Klemetsen, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.  Foto: CICERO

Kronikkforfatter: Ivar Martinsen, konserndirektør hos forsikringsselskapet If.  Foto: IF

Kronikk

En ny nasjonal undersøkelse viser at mange norske kommuner ikke har startet det svært viktige klimatilpasningsarbeidet. Kommunene som har opplevd ekstreme værhendelser med påfølgende skader, har kommet lengst i arbeidet. Nå er det viktig at enda flere forbereder seg. Norge påvirkes allerede av klimaendringer og mest sannsynlig vil vi i tiden som kommer oppleve kraftigere nedbør, flere og større regnflommer, stigende havnivå og flere jord-, flom- og sørpeskred. Som plan- og beredskapsmyndighet er kommunene nøkkelaktører for å lykkes i klimatilpasningsarbeidet.

Undersøkelsen er utført for forsikringsselskapet If av CICERO Senter for klimaforskning, i samarbeid med IVL Svenska Miljöinstitutet. Rapporten «Hvor godt er norske kommuner rustet til å håndtere følgene av klimaendringer», som er laget på bakgrunn av undersøkelsen, slår fast at det er mange flinke kommuner, men også at det bare er fattet politiske vedtak om i klimatilpasning i halvparten av kommunene som svarte.

Stavanger er best forberedt på ekstremvær

Stavanger er landets best klimatilpassede kommune, ifølge en ny nasjonal kartlegging. Mange kommuner, spesielt de små, ligger langt etter.


Selv om vi nå tar til orde for klimatilpasning, betyr ikke det at vi må senke tempoet i arbeidet med å få ned de globale utslippene. Vi må gjøre begge deler.

Det er lite som tyder på at det blir færre hendelser som følge av klimaendringer fremover, snarere tvert imot. Endringene krever mer kunnskap, mer samarbeid og flere smarte løsninger for at vi skal kunne leve trygt også i årene som kommer. Det er ikke lenger nok å rydde opp etter skadene. Forsikringsselskaper som If vil dekke kostnadene etter skader også i årene fremover, men nye tall som kommer frem i rapporten viser at antall og kostnader for ulike typer naturskader øker så kraftig at det er på høy tid at vi sammen gjør noe.

Nøkkelen til å trygge lokalsamfunnene ligger hos kommunene. Det er de kommunene som er best til å tilpasse seg klimaendringene, som vil sørge for trygghet og stabilitet for innbyggerne i årene fremover. Vi har nå konkrete tall som viser hvor langt kommune har kommet, med tydelige anbefalinger hva som bør gjøres fremover.

Alle kommuner kan, uavhengig av størrelse og ressurser, identifisere de største sårbarhetene og vurdere noen ulike tiltak rettet mot disse. Mer søkelys på å avdekke egne sårbarheter, både ulike typer ekstremvær og særlig utsatte sektorer i kommunen, er en god start for kommuner som ikke er kommet i gang med klimatilpasningsarbeidet.

Sikringstiltak kan ha hindret hus fra å bli tatt av ras i Jølster

Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) fullførte for to år siden sikringstiltak i Årsetelva i Jølster. Det kan ha hindret hus i å bli tatt av jordras.


Klimatilpasningstiltakene kan være alt fra tekniske tiltak (som vann og avløp), til administrative tiltak (som retningslinjer for hvor det er lov å bygge) og blågrønne tiltak (som grønne lunger, våtmark og vannspeil for å ta unna økt nedbør).

I rapporten presenterer vi de beste norske klimatilpasningskommunene, med Stavanger på topp. Det gjør vi for å kunne spre kunnskap om klimatilpasning – til læring, inspirasjon og handling. Rapporten slår nemlig fast at det er veldig mye å hente på å lære fra andre – og samarbeide på tvers av kommunegrensene.

Kronikk:

«Naturkrefter i sving - igjen»

Naturkreftene slo til brått og uventa. Denne gongen var det Jølster og Hyen som vart hardt råka. Folk stod hjelpelause og såg på dei enorme kreftene som var i sving, og fekk kjenne ekstremvêrets herjingar på kroppen denne sommardagen i juli.


Vi vet sjelden hva den egentlige verdien av forebyggende arbeid er, men det er naturlig å slutte av rapporten at det er store summer å spare. Vi håper at denne rapporten kan bidra til at noen av de mange kommunene som enda ikke er kommet så godt i gang med klimatilpasningsarbeidet, lettere ser hvordan de kan gjøre noen enkle grep.

Marit Klemetsen, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.
Ivar Martinsen, konserndirektør hos forsikringsselskapet If.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!