Havet er også en del av kommunevalget

Ber om utbygging: Sammen med havnene kan kommunene bygge ut for landstrøm, hurtiglading, effektive løsninger for lasting, lossing og tilkomst til havna. Avgiftene fartøyene må betale for å bruke havna, bør harmoniseres med dem som kommer landeveien, skriver Arnfinn Ingjerd i dette leserinnlegget. 

  Foto: Roger Engvik

Kronikk

Til ordførerkandidater Møre og Romsdal: Norge har råderett over fem ganger så mye hav som landareal. Vi har en kystlinje som er en av verdens lengste. Likevel handler den politiske debatten i kommunevalgkampen nesten bare om bompenger, og det som skjer på land.

Ja, det er på land vi bor. Men det er havet som legger grunnlaget for vår velstand; de havbaserte næringene står for om lag 70 prosent av Norges eksportinntekter.

Selv om den viktigste politikken for miljø og næring vedtas i Stortinget, kan også kommunene og fylkene legge til rette for lokale, havrelaterte arbeidsplasser og iverksette tiltak for å sikre en bærekraftig havøkonomi.

Vi i Maritimt Forum ønsker å flagge noen viktige problemstillinger knyttet til havet, som er høyaktuelle i Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019.

Gjennom sitt eierskap til havnene har kommunene ansvaret for sjøtransportens viktigste infrastruktur.

Gjennom havnenes tilrettelegging for effektive havneoperasjoner og god infrastruktur bidrar kommunene til å fremme sjøtransporten – som er den mest miljøvennlige transportformen.


Senterpartiet går helhjerta inn for nye Ålesund:

– Må være en offensiv næringslivskommune

– For å komme opp på nivå med Haram, bør nye Ålesund kommune ha mellom fem og ti ansatte som jobber med næring.

Mer gods fra vei til sjø gir mindre utslipp, ulykker og veislitasje, og mer effektiv transport og renere luft.

Sammen med havnene kan kommunene bygge ut for landstrøm, hurtiglading, effektive løsninger for lasting, lossing og tilkomst til havna. Avgiftene fartøyene må betale for å bruke havna, bør harmoniseres med dem som kommer landeveien.


Ålesund:

26 millioner til landstrømprosjekt ved cruisekaiene

Enova innvilger støtte til 10 landstrømprosjekter. På lista finner vi cruisekaiene Prestebrygga og Storneskaia.

Vi mener at lokale og regionale politikere gradvis bør kunne stille strengere miljøkrav til anløp av cruisebåter og andre fartøy til sin lokale havn. Flere havner gir nå rabatt til miljøvennlige skip, og straffegebyr på eldre skip med større utslipp.

Kommunene kan ta utbytte fra havnevirksomheten, men det blir feil om sjøtransporten skal finansiere andre kommunale oppgaver. Overskuddet bør brukes til å legge til rett for økt sjøtransport.

Vår felles maritime kulturarv bør kunne prege mer av den lokale arealplanleggingen Vi må ikke stenge igjen, men heller åpne opp byen eller tettstedet ut mot havet.

Gjennom reguleringsplanen har kystkommunene et verktøy for å tilrettelegge for økt sjøtransport. I fremtiden vil transportbehovet for gods og personer øke. Dette må gå sjøveien, og da kan ikke kommunene bruke opp aktuelle områder i sjøkanten til kortsiktige behov som vei- eller boligbygging. God arealplanlegging inneholder også tilgang på næringsareal i sjøkanten med egnet infrastruktur- og transportløsninger.

På land er vi vant til at kommunen bruker høyoppløselige grunnkart i arealplanleggingen. I dag er sjøkartene i de fleste kommuner langs kysten på nivå med NAF-veiboken. Man vet rett og slett ikke hva som skjuler seg nede på havbunnen. Dermed kan kommuner uten gode sjøkart miste muligheter for bærekraftig høsting fra havet. De kan gjøre uopprettelig skade med feil i arealplanleggingen. Derfor bør kommunene ta initiativ for å få høyoppløselige marine grunnkart, slik flere kommuner på Sunnmøre nå gjør.

I arealplanleggingen bør kommunen vurdere å legge til rette for framtidig taredyrking som er klima- og miljøvennlig matproduksjon. Tare omtales som havets grønnsaker. Tare kan brukes i bioplast og biodrivstoff, noe som vil inngå i det grønne skiftet og som kan skape lokale arbeidsplasser. I vekstfasen vil tare binde CO₂, noe som er et bidrag til renere luft.

Plastproblematikken er en global utfordring, men også et lokalt ansvar. Norske myndigheter har tatt en ledende rolle internasjonalt i kampen mot søppel i havet, men kystkommuner og fylkeskommuner kan bidra til renere hav ved forhindre at avfall, inklusive plast, bringes ut i havet. Vi må også redusere plastbruken i egen kommune til et minimum, årlige rydding i strandsonen og sørge for en bedre håndtering av søppel fra havet. Dette er alle mulige tiltak for å bidra til å løse et globalt problem.


Det skjer nå et omfattende grønt skifte i ferjesektoren. Nå står hurtigbåtene for tur – teknologien er klar i 2023. Mellom 2019 og 2026 lyses det ut rundt 75 hurtigbåtsamband langs norskekysten.

Her bør fylkeskommunen innta den samme offensive holdningen som de gjorde, og nå gjør, med ferjene. Hvordan hurtigbåtanbudene blir utformet vil ha mye å si for norske klimagassutslipp, teknologi­utviklinga og norske arbeidsplasser.

For å oppfylle Parisavtalen og EUs mål om et karbonnøytralt Europa innen 2050 kreves det store mengder fornybar kraftproduksjon – ikke minst fra havet. Miksen av kompetanse, erfaring og teknologi gjør at Norge står i en særstilling i utviklingen av ny teknologi for ren energi fra havet.

Vindmøller på land er kontroversielt. Sats heller på teknologi for havvind, som er utpekt av EU som en naturlig driver i videreføringen av den europeiske energiomstillingen. Norge kan bygge havvindindustrien på skuldrene til leverandørindustrien for olje og gass og maritim industri, og skape nye arbeidsplasser.


Russisk tråler til kai i Ålesund

– Har spart miljøet for 50 tonn Co2

Den russiske tråleren «Yantarnyy» har lagt til kai ved Fiskerikaia siden 17. mai.

Bølgekraft er på samme måte som vindkraft og vannkraft, en fornybar energi. Bølgeenergipotensialet utenfor norskekysten er stor. Den representerer et energipotensial like stort som produksjonen til alle norske vassdrag til sammen.

Maritimt Forum Nordvest vil oppfordre kommuner i Møre og Romsdal til å innta en offensiv holdning til å hente bærekraftig energi som havvind og bølgekraft fra havet. Kommunene som gjør dette, vil både kunne sikre tilgang på ren energi og skape lokale arbeidsplasser.


Danmarks største havvindpark er åpnet

Den danske kronprins Frederik åpnet torsdag Danmarks største havvindpark, Horns Rev 3, som består av 49 vindmøller utenfor vestkysten av Jylland.

Maritimt Forum Nordvest utfordrer ordførerkandidater i kystkommuner i fylket og ordførerkandidater til fylkeskommunen, til å si om de anser havet som en del av den lokale politikken, og hva de selv vil ta tak av punktene over om de blir ordfører.

Equinor får 2,3 milliarder til havvindpark

Equinor og resten av partnerskapet bak Hywind Tampen får 2,3 milliarder kroner i statsstøtte til det som blir verdens største flytende havvindpark.


Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!