Kronikk

«Møre og Romsdal 2050 - infrastruktur»

Hva skal Møre og Romsdal (M&R) være i fremtiden? Skal vi fortsette å være en region med steingarder rundt kvar ei grend? Skal vi være de mellom Trøndelag og Vestlandet som ikke klarte å bestemme seg? Skal vi være noe eget?

Eiksundsambandet: Eiksundsambandet sørget for at Søre-Sunnmøre ble ett arbeidsmarked, men Nordre Sunnmøre er ikke godt nok knyttet til Søre-Sunnmøre og Molde., mener kronikkforfatteren.  Foto: Knut Arne Aarset

Kronikk

Som en mindre region mellom disse to større regionene, er en bevisst holdning til fremtiden viktig skal vi vinne frem nasjonalt i kampen om midler. En slik bevisst holdning kan best skapes ved å tegne en fremtid vi ønsker og så stake ut veien. Her er et forsøk ift infrastruktur.

Viktig for denne fremtiden er at regionen er en region i mer enn navnet og administrasjon. Dersom Sunnmøringer, Romsdalinger og Nordmøringer bare fortsetter å kjempe om sine egne, små bagateller har denne regionen ingen fremtid. Visse fakta må vi bare innse, og disse må sette retningen for utviklingen ellers vil denne regionen forvitre.

Arbeidsmarked

Et faktum er at arbeidsmarked, befolkning og bedrifter må henge sammen. For mange år siden sørget KriFast for at Kristiansund og Molde ble ett arbeidsmarked (regner da at alt innen 1 time er akseptabelt). Eiksundsambandet sørget for at Søre-Sunnmøre ble ett arbeidsmarked, men Nordre Sunnmøre er ikke godt nok knyttet til Søre-Sunnmøre og Molde. HaFast er et åpenbart valg mellom Ålesund og Søre-Sunnmøre; da får vi ett arbeidsmarked som dekker størstedelen av Sunnmøre!

Mellom Ålesund og Molde har det i lang tid vært argumentert for Møreaksen, men i den senere tid har Romsdalsaksen dukket opp. Det triste er at man har mistet perspektivet på kostnader ift verdi i denne debatten. Romsdalsaksen er sikkert billigere å bygge enn Møreaksen, noe annet ville være overraskende, men den har langt lavere verdi. Verdi er noe helt annet enn kostnad, og en god investering har først og fremst høyere verdi enn kostnad – ikke lavest mulig kostnad. Trenger man en lastebil, men kjøper en varebil fordi den er billigere, har man ikke løst problemet men i prosessen pådratt seg kostnaden ved noe man ikke trenger – et dobbelt tap.

En dyr måte

Romsdalsaksen er åpenbart beste løsningen om man skal kjøre hurtigst mulig fra Trondheim til Ålesund, men når omtrent 90% av trafikken mellom Ålesund og Molde stopper i Molde synes dette å være en svært dyr måte å få trønderne gjennom regionen på. Hvis ikke vi bygger noe som gjør at vi kan få til ett arbeidsmarked mellom Ålesund og Molde, kan vi spare oss hele bryet. Et felles arbeidsmarked er det eneste som kan nevneverdig hjelpe eksportindustrien. Eiksundsambandet ble nedbetalt på rekordtid fordi det dannet et nytt arbeidsmarked med en verdi som var langt høyere enn kostnaden – ikke fordi de få som tok fergen mellom Liadal og Eiksund fikk en bedre vei…

Dette eksemplet viser også hvor fundamentalt feil de økonomiske analysene var – de var basert på et snevert verdi/nytte begrep som var knyttet til befolkningsøkning. De valgte å se vekk fra det aller viktigste argumentet for Eiksundsambandet – dannelsen at ett arbeidsmarked. De som påstår at dette argumentet ikke er relevant for Mørekasen kan aldri ha kjørt mellom Ålesund og Molde – med bedre veier, uten ferge, vil dette lett skje på ca 1 time regnet fra Moa og mange andre steder i Nye Ålesund. Det er klart at legger man til grunn ytre Hessa, så går det ikke…

Bygges i flere trinn

Hvis kostnadene for Møreaksen er for høye må den bygges i flere trinn fremfor å bygge en billigversjon lengre inn i fjorden som Trønderne har bruk for. Man kan bygge selve Møreaksen nå, og senere bygge neste trinn via Tomrefjorden og Skodje til Ålesund. Da bygger vi stein på stein, bedre og bedre, i stedet for å lage en fjordkrysning lengre inn i fjorden for å finne billigste måten over Romsdalsfjorden som i neste omgang har ubetydelige, positive ringvirkninger for industrier, arbeidsplasser, etc.

Møreaksen åpner også for videre tenkning. For eksempel, ingen av byene i fylket har en bra containerhavn – med Møreaksen kan man bygge en slik havn yst i Romsdalsfjorden som vil betjene hele regionen effektivt. Dette vil frigjøre dyrbar sjøfront i Ålesund og Molde, og man får en havn for fremtiden og ikke 2-3 stk som er billige og dårlige som nå.

Slagkraftig

Hva så med de indre delene av regionen? Der bor det langt færre folk og ut i fra realøkonomiske betraktninger må det tas senere, men det må tenkes strategisk og ikke billig og dårlig. For Sunnmøre vil korteste vei til Østlandet gå gjennom Tafjorden, mens for Nordmøre og ytre Romsdal vil den gå gjennom Romsdalen. Disse kan bygges ut dersom man klarer å bygge en region som er økonomisk- og befolkningsmessig slagkraftig. Da kan man forsvare slike investeringer. Dette betinger dog at man har sikret den økonomiske utviklingen i de områdene av regionen der det bor mest folk. Hvis ikke vi får til det, kan vi like gjerne bli en del av Vestlandet og/eller Midt-Norge.

Uten en klar strategi og fokus på å implementere denne, har denne lille regionen ingen fremtid. Mål nummer 1 må være å få regionen til å henge sammen på et meningsfylt vis, og det skjer ikke ved å krysse en fjord der ingen bor, der ingen industri finnes og få arbeidstakere kommer til å pendle. Da kan vi like gjerne kjøre via Isfjorden eller ta ferge som nå. Hvis Romsdalsaksen bygges til fordel for Møreaksen, har denne regionen satt inter-trafikale forhold (korteste vei gjennom regionen) foran intra-trafikale forhold (skape arbeidsmarked), og med det begravd Møre og Romsdal som en fremtidsrettet region.

Hvis vi ikke bygger vår region, hvem vil gjøre det? Bergen? Trondheim? Staten? Neppe.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!