Kronikk:

«Skifte i etterspørselen etter torsk»

Råstofftilgang: Variasjoner i råstofftilgangen og høye lønnskostnader har gjort og gjør det fortsatt krevende å produsere arbeidsintensive filetprodukter i Norge, skriver kronikkforfatterne. Her fra skreifiske utenfor Senja. Illustrasjonsfoto: Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix 

Kronikk

Førstehåndsprisen på torsk fortsetter å øke drevet av økt etterspørsel, kvotenedgang og en svakere krone mot euro. Våre analyser viser at vi har fått et skifte i etterspørselen etter torsk. Det antyder at torskeprisen vil etablere seg på et høyere nivå enn tidligere.

Torsken er den økonomisk viktigste arten i norsk fiskerinæring og sto for 35 prosent av førstehåndsverdien av villfanget fisk og skalldyr i fjor. De siste seks årene har fangstverdien økt kraftig drevet av høyere priser per kilo.

Hittil i år er førstehåndsprisen på torsk i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag NOK 24,43 per kilo rund vekt, til sammenligning var prisen i 2013 NOK 9,55. Det gir en prisøkning på 156 prosent. Våre analyser viser at økt etterspørsel er den viktigste forklaringen på høyere priser, foran kvotereduksjonen og en svakere norsk krone mot euro. Nordea har i samarbeid med Capia sett nærmere på hva som har vært driverne for den positive prisutviklingen på første hånd.

I 2013 falt førstehåndsprisen på torsk til sitt laveste nivå etter årtusenskiftet. En kvoteøkning på 32 prosent gjorde at man kunne fiske over en million tonn torsk i Barentshavet. Aktørene nedstrøms i verdikjedene ble urolig for hvordan markedet ville reagere rekordhøye kvoter og norsk hvitfiskindustri hadde ikke kapasitet til å foredle all torsken. Norge måtte derfor eksportere store mengder ubearbeidet råstoff til europeisk og asiatisk foredlingsindustri. Mye torsk til lave priser stimulerte etterspørselen og har hatt en positiv effekt på etterspørselen de siste årene.

Før årtusenskiftet var det primært to produkter av torsk som dominerte i norsk industri; fryst filet og klippfisk. Variasjoner i råstofftilgangen og høye lønnskostnader har gjort og gjør det fortsatt krevende å produsere arbeidsintensive filetprodukter i Norge. Likeledes har lav pris vært og er fortsatt det viktigste kjøpskriteriet for fryste filetprodukter av hvitfisk. Saltfisk og klippfisk fulgte etter fryst filet, men fordi nesten all saltfisken ble tørket til klippfisk før konsum, var det to produktkategorier som dominerte. Når kvotene økte, måtte prisen reduseres for å stimulere etterspørselen i et begrenset antall produktkategorier. Flere av produsentene hadde dessuten begrenset finansiell fleksibilitet og i perioder var likviditetssalg nødvendig for å dekke løpende utgifter. Det bidro til at førstehåndsprisen ofte falt når kvotene økte og at førstehåndsverdien var relativt stabil, nærmest uavhengig av kvotenivå.

De siste årene har vi sett en endring i foredlingen av torsk. Nærhet til fiskefeltene er ikke lenger en forutsetning for lokalisering av foredlingsbedrifter. Produksjonen av arbeidsintensive produkter med lang holdbarhet er flyttet til lavkostland, mens foredling nærmere markedet har stimulert til produktutvikling. Blant de mest synlige produktinnovasjonene er tinte filetprodukter basert på fryste råstoff og fryste utvannede klippfiskprodukter. Tinte filetprodukter er tilgjengelig hele året, uavhengig av sesongvariasjoner i fisket og perioder med dårlig vær. Fryste utvannede klippfiskprodukter har blitt et bekvemmelig alternativ til tradisjonell klippfisk og muliggjør konsum uten å planlegge måltidet flere dager i forkant. Økt etterspørsel stimulert av produktutvikling har sammen med lavere produksjonskostnader på grunn av foredling i lavkostland bidratt til høyere priser på torsk til fiskerne. De siste årene har også deler av profitten fra oppdrett av atlantisk laks blitt kanalisert inn i hvitfiskindustrien og bidratt til økt råstoffkonkurranse og flere investeringer i ny teknologi. Alle disse forholdene har hatt en positiv effekt på førstehåndsverdien av torsk.

Torskekvoten har gradvis falt etter rekordkvoten i 2013. Redusert tilførsel av torsk har økt konkurransen om torsken og kanalisert den til produktkategorier og markeder med høyest betalingsvilje. Det har hatt en positiv effekt på prisen. Mengde torsk til produksjon av tørrfisk, saltfisk og klippfisk har vært relativt stabil uavhengig av kvotenivået de siste årene. Posisjonen til disse produktene gjør at prisen øker når den relative andelen til disse produktkategorien øker. Først og fremst fordi høytidene er det viktigste konsumtidspunktet og fordi substitusjonseffekten er mindre enn for andre produktkategorier av torsk. Likeledes ser vi at etterspørselen etter klippfisk av torsk i Portugal er stimulert av en rekke salgskampanjer. Tall fra Norges sjømatråd antyder at over 60 prosent av norsk klippfisk av torsk som selges i portugisisk dagligvarehandel selges i forbindelse med tilbud- og salgskampanjer. Kjedene selger klippfisken på kampanjer fordi det genererer betydelig med trafikk i butikkene.

En tredje forklaring på økte torskepriser er en svakere norsk krone. Euroen er den viktigste valutaen for norsk torsk og rundt tre fjerdedeler av den norske torsken omsettes i markeder hvor forbruker betaler i euro. Derfor har en endring i valutakrysset EUR NOK en umiddelbar effekt på førstehåndsprisen. Når kronen svekkes mot euro øker prisen i norske kroner uten at etterspørselen påvirkes negativt. En svakere krone mot euro skjermer forbruker for prisoppgangen i lokal valuta. Til tross for at konsensus i markedet er en sterkere krone mot euro fram mot sommeren 2020, er det grunn til å tro at kronen stabiliserer seg på et svakere nivå enn hva som var tilfellet fram til 2014.

Våre analyser viser at vi har fått et skifte i etterspørselen etter torsk. Derfor er det all grunn til å tro at førstehåndsprisen på torsk vil etablere seg på et høyere nivå enn tidligere. I tillegg får torskeprisen drahjelp av en svak krone mot euro, som skjermer europeiske forbruker for deler av prisveksten i lokal valuta. Når havforskerne i tillegg forventer at den norske torskekvoten vil stabilisere seg på rundt 300.000 tonn er det all grunn til å tro på fortsatt høye torskepriser i flere år framover.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!