Kronikk:

«Et styrket forsvar»

Sikkerhetssituasjonen i Norges nærområder blir stadig mer alvorlig. Forsvaret må bedre sin reaksjonsevne og øke i volum for å møte den nye virkeligheten. Derfor anbefaler jeg en betydelig satsing på Forsvaret.

Forsvarssjefen: Forsvaret må bedre sin reaksjonsevne og øke i volum for å møte den nye virkeligheten, skriver forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i denne kronikken.  Foto: Johannes Maximilian Schnell / Forsvaret

Kronikk

I august avholdt Russland den største maritime militærøvelsen i våre nærområder siden den kalde krigen. Østersjøflåten og Nordflåten øvde på et scenario hvor Russland nekter NATO tilgang til Østersjøen, Nordsjøen og Norskehavet. Dette er den foreløpig siste i rekken av russiske øvelser og aktiviteter de siste årene, som tydelig viser deres evne til å bruke militærmakt for å beskytte eller fremme sine interesser.

Stormaktsrivalisering

Den militære aktiviteten i våre nærområder er en del av en økende rivalisering og polarisering mellom stormakter. Norskehavet er sentralt i denne utviklingen. USA og Russland er i første rekke de sentrale aktørene, men Norges geografiske beliggenhet gjør at også vi er en del av dette.

I en tilspisset sikkerhetssituasjon er det avgjørende at vi og våre allierte bevarer kontrollen i disse havområdene. Det vil være avgjørende for de allierte forsterkningene vi er avhengig av i en krise eller krig.

VG: Forsvarssjefen ønsker to nye fregatter og styrking av hæren i Nord-Norge

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen foreslår en betydelig styrking av Hæren i Nord-Norge og to nye fregatter, i sitt fagmilitære råd til regjeringen.


Missilteknologi

Vår nabo i øst har de siste årene utviklet en moderne militærmakt. Konvensjonelle styrker, kombinert med strategiske atomubåter, kryssermissiler og ballistiske missiler, utgjør en svært alvorlig trussel for Norge og våre allierte i en potensiell konflikt.

Missilteknologiens rekkevidde og hurtighet stiller store krav til vår egen reaksjons- og forsvarsevne. Det går kun minutter fra et missil avfyres fra sjøen, fra luften eller fra land, til de kan treffe mål hvor som helst i Norge.

Volum og reaksjonsevne

Den nye sikkerhetssituasjonen danner bakteppet for at regjeringen har bedt meg om å komme med et råd for hvordan Forsvaret kan møte det utfordrende sikkerhetsbildet.

Med en mer alvorlig sikkerhetssituasjon er Forsvaret for lite til å samtidig ivareta et nasjonalt forsvar, bidra til NATOs stående reaksjonsstyrker, og ha kapasitet til å ta imot allierte styrker i en krise- eller krigssituasjon i Norge.

Jeg har nå gitt mitt råd for hva som må til for å løse dette: Forsvaret må styrkes betydelig gjennom å øke volumet og bedre reaksjonsevnen.

Nytt multirollesfartøy kan styrke Sjøforsvaret

Det norske sjøforsvaret er svekket etter tapet av fregatten Helge Ingstad. Nå kan Sjøforsvaret bli styrket med det nye multirollesfartøyet Vanguard.


Ambisjonsnivå

Rådet gir fire helhetlige alternativer, som alle innebærer en styrking av Forsvaret.

Alternativene bygger på hverandre og har ulike ambisjonsnivå. Det laveste ambisjonsnivået D, vil styrke vår nasjonale evne her hjemme.

Det neste alternativet C, vil i tillegg gjøre oss i stand til å bidra til å styrke NATOs kollektive forsvar gjennom å bidra i NATOs reaksjonsstyrker, samtidig som vår daglige nasjonale beredskap opprettholdes.

Alternativ B vil bygge på alternativ D og C, og gi Forsvaret en ytterliggere styrking på utvalgte områder. Her må det tas valg mellom å prioritere styrker til på land eller på sjøen.

I det siste alternativet A, styrkes hele Forsvaret med volum og reaksjonsevne slik at vi vil kunne møte sikkerhetssituasjonen i våre nærområder, og de kravene om bidrag som NATO forventer.

Det er dette alternativet jeg anbefaler våre politikere å velge.

Norge reagerer på russisk aktivitet utenfor Nord-Norge

Russland varsler at landet i perioden 14.–17. august vil etablere fire store fareområder i internasjonalt farvann utenfor kysten av Nordland og Troms.


Styrking

For å styrke reaksjonsevnen og utholdenheten må vi øke bemanningen i hele Forsvaret. Rådet anbefaler å øke antallet ansatte offiserer, spesialister og vernepliktige. Et skille mellom utdanningsavdelinger og de operative avdelingene vil gi flere stående styrker med kort reaksjonstid.

Vi må øke volumet av avdelinger i Hæren og antallet overflatefartøy i Sjøforsvaret. Dette krever både mer personell og materiell.

Alt dette trenger støttefunksjoner for å virke slik det skal over tid. Reservedeler og ammunisjon er forutsetninger for at fly, fartøyer og kjøretøyer skal virke.

En viktig del av et forsvar er at vi kan kommunisere gjennom bruk av høyteknologiske løsninger. Disse må virke under alle slags forhold og de må beskyttes mot angrep. Satsing på cyberforsvar er derfor viktig for at vi skal lykkes med å bygge et moderne Forsvar.

Norge lover fregatt, ubåt og kampflyskvadron til nytt NATO-initiativ

Norge vil bidra med en fregatt, en ubåt og seks F-35-fly til det nye initiativet der NATO skal identifisere styrker som kan settes inn på 30 dager eller mindre.


Forsvarsevne

Hvilket forsvar Norge skal ha er en politisk beslutning. Det fagmilitære rådet gir alternativer til hvilken forsvarsevne Norge kan ha. Jeg gir i tillegg en tydelig anbefaling på hvilke forsvarsevne Norge bør ha. Det er en forsvarsevne som møter den sikkerhetssituasjonen vi står overfor.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!