Kronikk

«Matsvinn – fra kaikant til butikk»

For en råvare torsken er! Rundt om i verden spises alt på fisken. Men hvor mye av fisken spiser vi i Norge? Og hvor mye av den spiselige delen av fisken blir ødelagt fra kaikanten til forbrukeren?

Torskedeler: Her er alle de ulike produktene du kan få fra en torsk. Hvilke deler kunne du tenkt deg å spise?   Foto: Frank Kristiansen, Båtsfjordbruket

Kronikk

Matsvinn er sløsing med ressurser og bidrar negativt både for miljøet og lommeboka. På verdensbasis kastes det hele 1,3 milliarder tonn mat hvert år, en tredjedel av det som blir produsert. I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker rundt 42 kg mat hvert år.

Regjeringen og den norske matbransjen signerte i 2017 en avtale om å redusere matsvinnet i Norge med 50 % innen 2030. Hele fem departementer og 12 bransjeorganisasjoner undertegnet avtalen og er nå innstilt på å endre til et produksjons- og forbrukermønster som skal føre til mindre svinn. På vegne av sjømatbransjen har Sjømat Norge, Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Norges Fiskarlag signert, og i tillegg har bedriftene Lerøy Seafood Group AS, Insula AS, Pelagia AS, Salmar AS, Domstein Sjømat og Salmon Brands tilsluttet seg bransjeavtalen. SINTEF Ocean ble valgt til å kartlegge matsvinnet i sjømatnæringen.

Prosjektet «Kartlegging av mengder og årsaker til matsvinn i sjømatnæringen» er et pilotprosjekt som har som mål å gi en oversikt over tall på matsvinn i sjømatnæringen, samt avgrense hvilke deler av fisken som betegnes som mat eller som restråstoff. Type, mengde og årsak til matsvinn har blitt kartlagt gjennom industribesøk, intervjuer og workshops sammen med åtte anlegg fra Lerøy, Insula, Salmar og Pelagia. Anleggene representerer sjømatnæringen og dekker mottak og foredling av hvitfisk, slakteri og foredling av laks og ørret, pelagisk mottak og foredling, samt produsenter av fiskemat.

Gigantisk sjømatnasjon

Norsk fisk dekker sjømatbehovet for mer enn 120 millioner mennesker på årsbasis verden over. Vi eksporterer hele 26 000 måltider i minuttet. Totalutnyttelse og økt verdiskapning av tilgjengelig ressurser har vært en overordnet målsetting i mer enn 20 år. Alt tilgjengelig råstoff inkluderer også de delene av fisken som vanligvis ikke spises og som ofte omtales som restråstoff, slik som eksempelvis innvoller, hoder og ryggbein.

I 2018 ble det produsert 954 000 tonn restråstoff fra sløying og bearbeiding av sjømatprodukter her i Norge. Utnyttelsesgraden av dette var på 82 %, noe som er det høyeste som er målt hittil. Hovedandelen av restråstoffet (72 %) ble brukt til å produsere ingredienser til dyrefôr. Rundt 10 % av restråstoffet ble utnyttet til humant konsum, til sjømatprodukter (85 000 tonn) eller via videre prosessering til tran og fiskeoljer (12 000 tonn).

Matsvinn – hva er det?

I Norge er matsvinn definert som "mat som er produsert for mennesker, men som ikke blir benyttet som mat, fra det tidspunktet dyr og planter er slaktet eller høstet". Matsvinnet i sjømatnæringen beregnes fra kaikanten. På samme måte som at tapte avlinger og dødfødte dyr i andre bransjer, ikke er svinn. Matsvinnet kan være fisk som ender på gulvet, skadet fisk med nedgradert kvalitet, spiselig del av bifangst som ikke utnyttes som mat, eller trimming og kutt av filet som ender opp som fôr.

Årsakene til at matsvinn oppstår hos bedriftene er både tekniske, økonomiske og byråkratiske, og inkluderer maskinelle feil, begrensinger eller innstillinger. Det kan være feil innblanding av ingredienser i en fiskekakeoppskrift som gjør at batchen ikke kan brukes, eller det kan være brekkasje på forsendelser og reklamasjon.

Hva er spiselige deler av fisken?

I prosjektet har vi hatt mange interessante samtaler og synspunkter på hva vi betegner som spiselig del. Å definere den spiselige delen av fisken riktig, har stor betydning for å få relevante tall for matsvinn. Tidlig i prosjektet ble det klart at alt på torsken spises et eller annet sted i verden, den er opphav til imponerende mange produkter. Matsvinn i norsk sjømatnæring ble derfor avgrenset til å gjelde de delene av fisken den norske forbrukeren spiser. Dette varierer fra type fisk til geografisk tilhørighet. Fra Ålesund og nordover spises flere deler av f.eks torsk, enn i mange andre områder av landet. Vi spiser i perioder hoder, lever, rogn, medaljonger og tunger. Men vi spiser dette kun i sesongen. Derfor har det vært viktig å definere når dette er mat og når det ikke er det, for at svinntallene skal være representative. Den store produktdiversiteten gjelder ikke for laks og pelagisk, der fileten stort sett er den spiselige delen.

Det som ikke er spiselig, er det verdifulle restråstoffet. Lever som ikke går direkte til mat, går ofte indirekte til det, via prosessering til tran og andre spennende omega-3 produkter. Det jobbes også med å utvikle teknologi for å produsere marine proteiner av så høy kvalitet at det kan benyttes som mat, fra restråstoffet.

Enkel rapportering

Vi har erfart at bedriftene har ulike data tilgjengelig, men at vi ved å bruke en metodikk som baseres seg på produksjonsdata og omregningsfaktorer kan beregne oss frem til mengden matsvinn. For å følge opp rapportering og reduksjon av matsvinn har prosjektet utviklet et enkelt verktøy som bedriftene kan ta i bruk for å rapportere inn data. En nettside med ulike spørsmål er utviklet for å hente inn dataene som vi trenger for å beregne svinn. Her etterspørres blant annet produksjonsdata og årsaker til matsvinn i bedrift, samt tiltak som bedrifter kan ha satt i gang for å redusere matsvinn.

Fra butikken og hjem er det forbrukeren som må ta ansvar for å redusere matsvinnet.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!