Traumefunksjon ved Volda sjukehus i et større perspektiv

Felles front: Vi etterlyser en helhetlig strategi og handlekraft fra administrasjon og styret for å sikre en robust helsetjeneste for hele fylket, heter det i denne kronikken som er undertegna traumeutvalget, kirurgiske leger, anestesileger, ortopediske leger og røntgenleger ved Ålesund sjukehus.  Foto: Helse Møre og Romsdal

Vi etterlyser en helhetlig strategi og handlekraft fra administrasjon og styret

Kronikk

Det er publisert mye den siste tiden om traumefunksjonen ved Volda sjukehus (VSH). Det snakkes om at man ikke lengre kan få keisersnitt, behandling for hjerteinfarkt eller hjerneslag, og at man risikerer å blø i hjel under transport.

Dette har satt i gang mang en opphetet diskusjon, og har utvilsomt skapt utrygghet i befolkningen.

Det er på tide å se på fakta.

Å starte med konklusjonen

En bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra fylkets fire sykehus inklusiv VSH, samt St. Olav og Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi, har konkludert med at det er medisinsk forsvarlig å ikke ha traumefunksjon ved VSH. Dette innebærer ikke å fjerne en eksisterende funksjon eller svekke beredskapen, men å videreføre et traumesystem som har vært gjeldende de siste 6 år.

Dersom VSH skal oppgraderes til akuttsykehus med traumefunksjon, og samtidig håndtere øvrig aktivitet det legges opp til på en forsvarlig måte, vil det etter vår mening kreve tilførsel av ressurser ut over det som er tallfestet i rapporten.

Samtidig er vi vitne til at det kuttes over hele linjen ellers i sykehusøkonomien med krav om innsparing, effektivisering og omorganisering på mange fronter. Planlagte og høyst nødvendige investeringer utsettes.

Ansatte ved VSH hevder dette ikke er sykehuskamp, men med alle fakta på bordet, så kan vi ikke se at det er noe annet. Dersom det medisinskfaglig var tungtveiende argumenter for å opprette traumefunksjon ved VSH, så ville vi selvfølgelig støtte dette. Når det ikke er tilfelle, bør man etter vår mening heller fokusere på andre utfordringer i Helse Møre og Romsdal (HMR) – som det er svært mange av.

Begreper og prinsippet om likeverdige helsetjenester

Det er lett å gå seg vill i begreper; «akuttfunksjon», «traumefunksjon», «akuttsykehus med og uten traumefunksjon». Inntrykket man har fått gjennom mediene er at VSH nå mister sin akuttfunksjon. Det er derfor grunn til å presisere at VSH, uavhengig av traumefunksjon, fortsatt er et akuttsykehus der tilstander nevnt innledningsvis skal behandles. Det man nå diskuterer er om VSH skal ta imot pasienter utsatt for ulykke og skade på lik linje med Ålesund sjukehus (ÅSH) og Molde sjukehus (MSH).


Stor støtte til Volda som traumesjukehus

Saka blir utsett for ei meir grundig analyse før vedtak blir gjort.

I Nordmøre og Romsdal har MSH siden 2013 vært akuttsykehus med traumefunksjon, mens Kristiansund sjukehus (KSU) akuttsykehus uten traumefunksjon.

Det betyr at befolkningen på Nordmøre, med tilsvarende innbyggertall som på Søre-Sunnmøre, har MSH som sitt nærmeste akuttsykehus med traumefunksjon.

Også i dette området er avstandene til dels lange, mange er avhengig av ferje, og vær og klima det samme. Dette systemet er også funnet medisinskfaglig forsvarlig, og har fungert godt i nevnt periode.

Økt transporttid og utfordringer knyttet til vær og geografi

VSH uten traumefunksjon medfører lengre transporttid for noen traumepasienter, men dette vil i hovedsak dreie seg om lettere skadde som ikke transporteres av luftambulanse.

Søre-Sunnmøre har den beste luftambulansedekningen i HMR med Ålesund, Førde og Florø som nærmeste baser.

I tillegg har vi ambulansefly stasjonert på Vigra og tre andre helikoptre i regionen. Arbeidsgruppen ble bedt om å spesielt se på værforhold som gjør at luftambulanse ikke er tilgjengelig.

Statistikk fra siste 10 år viser at det vil gå nærmere 50 år mellom hver alvorlig skadde traumepasient ikke kan transporteres fra VSH med helikopter på grunn av dårlig vær.

VSH uten traumefunksjon vil heller ikke øke antall helikopteroppdrag i vesentlig grad, da luftambulanse alarmeres etter bestemte kriterier uavhengig av hvor ulykken skjer og hvilke sykehus som har traumefunksjon.


Tåke vil gjøre det umulig for luftambulansen: – Distriktet her er ekstra sårbart

Et av argumentene for å legge ned traumefunksjonen ved Volda sjukehus er at det er luftambulanse tilgjengelig. Dette vil ikke være mulig i været som viste seg onsdag.

Traumepasienter i helikopter vil også i fremtiden primært bli transportert til nærmeste traumesenter eller hjemmebase (ÅSH).

Bilambulanseberedskapen på Søre Sunnmøre er god, og kompetanse og medisinske kapasiteter er vesentlig bedre enn bare for noen år tilbake.

Økt biltransport av traumepasienter til ÅSH er beregnet til å utgjøre mindre enn 0,5 prosent av total beredskapstid. Det er heller ikke funnet avvik på transport av traumepasienter; dvs. alle som har hatt behov for transport fra Søre-Sunnmøre har fått det.

Konklusjonen i rapporten er at den prehospitale beredskapen (bilambulanse og helikopter) er robust med god restberedskap, uavhengig av vær og geografiske forhold.

Og skulle det skje en alvorlig ulykke i umiddelbar nærhet til VSH, eller at luftambulansen ikke er tilgjengelig, så er det selvsagt ikke slik at man starter biltransport av ustabile pasienter.

Det er, og vil være, kompetent personell og ressurser ved VSH til å håndtere en slik situasjon, til å gi livreddende behandling i påvente av transport.

En plan for hvordan håndtere slike hendelser er satt som krav i rapporten.


Volda sjukehus:

Ambulansepersonell sterkt bekymra for pasientane

Lokale fagfolk er kritiske til at Volda kan miste traumeberedskap. Dei fryktar at dei vil vert tvinga til å sette liv og helse til pasientane på spel.


Kompetanse og behandlingsmuligheter

Det er ingen tvil om at ansatte ved VSH har god kompetanse, og det har man også på de andre sykehusene i HMR!

Men for å opprettholde god kompetanse i hele organisasjonen, må man nødvendigvis ha et visst volum av pasienter, relevante prosedyrer og inngrep.

VSH har de siste årene tatt imot ca. 30 traumepasienter per år, av disse ca. 3 alvorlig skadd. Det sier seg selv at det er vanskelig å opprettholde traumekirurgisk kompetanse med dette antallet. ÅSH tar imot vel 200 traumer årlig, og dette volumet gir heller ikke kirurgene på ÅSH tilstrekkelig erfaring uten kompenserende trening. Men vi tror ikke å dele volumet på to sykehus er svaret på å heve kompetanse og kvalitet på traumebehandling i HMR totalt sett.

Det hevdes at VSH allerede oppfyller mer enn minstekravene i Nasjonal Traumeplan. Det er riktig at man har gastrokirurg i vakt 24/7, men kirurgen kan ikke håndtere traumepasienter alene.


Kutta i Helse Møre og Romsdal:

– Sparer omtrent ingenting på å legge ned traumefunksjon i Volda

Helse Møre og Romsdal kan spare rundt 500.000 kroner i året på å legge ned traumefunksjonen ved Volda sjukehus. Men det kan bli meir utgifter også.

Blodbanken tilfredsstiller per nå ikke anbefalingene, anestesilegen har hjemmevakt, røntgenlege har begrenset tilstedevakt og det er kun én anestesisykepleier på vakt på natt. Dette er et svært sårbart system.

ÅSH er vedtatt å være det mest differensierte i HMR. Her har man i tillegg til 24/7 kirurgisk og ortopedisk vakt bl.a. mulighet for behandling av skader på store blodkar, øre-nese-hals, øye og invasiv radiologisk behandling (stoppe blødninger ved å gå inn i blodkar ved hjelp av røntgen).

ÅSH har en blodbank med god kapasitet, og gode intensivmedisinske ressurser. Her er barneleger som bistår i vurdering og behandling av de minste. Nasjonal Traumeplan anbefaler sterkt at «alle pasienter skal raskest mulig til det sykehus som kan ferdigbehandle dem.» Transport direkte til ÅSH gjør dette i stor grad mulig.


Seksjonsleiarar uroa over kuttforslag

«Som leiarar i Helse Møre og Romsdal ved Volda sjukehus ser vi med sterk uro på forslaget om at det ikkje skal vere traumefunksjon ved Volda sjukehus». 


Beredskap og befolkningsgrunnlag

Befolkningsgrunnlag på 70.000 inkludert Nordfjord, masseskadesituasjoner og naturkatastrofer som Åkerneset har blitt løftet fram i diskusjonen.

Pasienter fra Nordfjord har i all hovedsak blitt transportert til Førde sykehus eller til Haukeland så langt, og det er tvilsomt, av både geografiske og andre grunner, at denne praksisen i vesentlig grad vil endres.


- Handlar om pasientgrunnlaget til Helse Førde

Stig Olav Lødemel trur kutt av traumefunksjon i Volda handlar om at Helse Møre og Romsdal ikkje skal ta pasientgrunnlag frå Helse Førde.

AMK Førde vil nok fortsatt sende uavklarte traumepasienter mot nærmeste traumesenter, det vil si Bergen.

Når det gjelder masseskadesituasjoner og ekstraordinære hendelser som ras fra Åkerneset, så er det en avsporing i debatten.

Traumesystemet i HMR beskriver en normalsituasjon, og ved ekstraordinære hendelser finnes det selvfølgelig beredskapsplaner for dette.

Disse ble senest tatt i bruk sist vinter da cruiseskipet «Viking Sky» havnet i havsnød på Hustadvika.

Strategi og handlekraft

Medisinskfaglig er det konkludert. Til sjuende og sist handler dette om prioritering av ressurser, forvalting av felles helsekroner og tilgang på kompetanse som er vanskelig å rekruttere.

HMR har vært og kommer i lang tid til å være i en alvorlig økonomisk situasjon der alle må bidra. Det burde også gjelde VSH.

Vi etterlyser en helhetlig strategi og handlekraft fra administrasjon og styret for å sikre en robust helsetjeneste for hele fylket!



-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!