Kronikk:

«Fortsatt vekst i sjømateksporten»

Den svake kronen bidro til nok en rekordmåned for norsk sjømat i oktober, skriver bransjeanalytiker Finn-Arne Egeness i denne kronikken.

Illustrasjonsfoto: Laks er fortsatt den dominerende arten og hittil i år står den for 68 prosent av eksportverdien.  Foto: NTB scanpix

Kronikkforfatter: Bransjeanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea.  Foto: presse

Kronikk

Totalt ble det eksportert sjømat for 10,9 milliarder norske kroner i oktober 2019, en økning på 9 prosent eller 854 millioner kroner. Dermed fortsetter rekken med nærmest endeløse måneder med nye bestenoteringer for norsk sjømatnæring målt i eksportverdi.

Laksen er fortsatt den dominerende arten og hittil i år står den for 68 prosent av eksportverdien. Eksportprisen på fersk laks med hode falt med 11 prosent i oktober sammenlignet med samme måned i fjor, fordi økt tilbud skaper ubalanse i spotmarkedet. Høyere slaktevolum og en svakere krone bidrar imidlertid til en økning i eksportverdien på laks på tre prosent sammenlignet med oktober i fjor.

Dette er heilt nytt i fiskeindustrien

For første gong skal pelagisk industri ta i bruk robotteknologi.


Makro

Det er vanskelig å komme utenom den svake norske kronen når fiskeri- og havbruksnæringen eksporterer rundt 95 prosent av fangst- og produksjonsvolumet. I oktober kostet en euro 10,12 norske kroner, det var 7 prosent mer enn i oktober i fjor. Hvis vi ser på amerikanske dollar kostet den i oktober 9,15 norske kroner, nesten 11 prosent mer enn på samme tid i fjor. Norske eksportører fikk i oktober i år 8,44 norske kroner per 100 japanske yen, mens eksportørene i oktober i fjor fikk 7,31 norske kroner per 100 japanske yen, en endring på 15 prosent. Til tross for uroen rundt Brexit har også pundet styrket seg 10 prosent mot krona siden bunnen i sommer og vi må tilbake til juni 2016 for å finne en svakere krone mot britiske pund. Kronesvekkelsen har hatt en positiv effekt på eksportverdien, fordi forbruker skjermes for hele eller deler av prisendringene i sin lokale valuta.

Typisk er fjerde kvartal en periode av året med en sesongmessig svak krone. Nordea forventer at kronen svekker seg ytterligere mot nyttår (EURNOK 10,25), før den igjen styrker seg mot sommeren (EURNOK 9,8). Konsensus i markedet til jul er 10,19. Kronekursen mot euro var 10,18 den 6. oktober. Dermed er det grunn til å tro at eksportverdien også blir stimulert av en svak krone i årets to siste måneder. Dersom man hadde forventet en laksepris på rundt EUR 5 per kilo, ville en kronekurs på 10,20 mot euro bidra til en lakseprisen som er 3,5 kroner høyere enn med en kurs på 9,50. Et avvik på 7 prosent tilsvarer store verdi når lakseeksporten i fjor hadde en verdi på 67,7 milliarder norske kroner.


Laks

Prisfallet på laks viser at forholdet mellom tilbud og etterspørsel også fungerer i laksemarkedet. I oktober var det en volumoppgang på 11 prosent, mens prisen per kilo falt med 11 prosent til 51,89 kroner per kilo (fersk oppdrettslaks med hode). Verdien ble i stor grad reddet av en svakere krone. Reviderte tall fra Kontali viser at biomassen per 30. september var 7 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Likeledes viser tall fra samme selskap at fôr-salget øker med 13 prosent. Dermed kan man forvente fortsatt betydelig tilførsel av norsk laks i markedet i høst og vinter, slik at 2019 i år vil bli et rekordår målt i både mengde laks og eksportverdi. Prisrekorden per kilo vil imidlertid fortsatt være fra 2018 med NOK 60,73 per kilo (spot og kontrakt).

Nesvik på fiskerikonferanse i Ålesund:

– Går så det griner i fiskeri

Fikseriminister Harald Tom Nesvik roste Norges Sjømatråd og eksporten av norsk sjømat, da han åpnet konferansen «Ombordfryst 2019» i Ålesund i dag.


Høyst pris per kilo ble observert til markeder som Sør-Korea, Japan, USA og Vietnam. I alle disse markedene var eksportprisen over 60 kroner per kilo og mengden over 1 000 tonn. Dermed fortsetter prisdifferansen mellom foredlingsmarkedene og flyfraktmarkedene. Prisdifferansen er gunstig for oppdretterne med god biologi som evner å slakte på høy vekt.

Hvitfisk

I oktober ble kvotene for flere av de viktigste hvitfiskartene annonsert. Kvotene viser at de norske hvitfiskbestandene er i god forfatning og kvotene ble økt for både torsk, hyse og sei. Torskekvoten ble noe overraskende økt med 1,8 prosent, mens hysekvoten øker med hele 25 prosent neste år. Seikvoten i nord (nordøstarktisk sei) øker med 15 prosent.

Torskeprisen er på rekordnivåer i norske kroner og omtrent på nivået med prisene før den internasjonale finanskrisen i 2008. Hvis vi ser på eksportprisen på fryst, sløyd og hodekappet torsk økte den med 11 prosent til 39,13 kroner per kilo. Hyseprisen fortsetter på et høyt nivå til tross for urolighetene rundt Brexit og handelskrigen mellom Kina og USA. USA og Storbritannia er i dag de viktigste konsummarkedene for norsk hyse. Prisøkningen på 5,6 prosent for fryst hyse er imidlertid primært valutadrevet. Seiprisen fortsetter oppover siden «bunnen» i 2018 og eksportprisen på fryst sei var 22 prosent høyere i oktober i år enn på samme tid i fjor.

Pelagisk

Et poeng hittil i år er den rekordstore prisdifferanse på sild og makrell, mens fiskerne har fått 4,26 kroner i snitt for NVG-silda er prisen per kilo makrell hele 15,42 i Norges Sildesalgslag. Til sammenligning var prisene i 2015 på 8,51 kroner per kilo makrell og 6,70 kroner per kilo NVG-sild. Gode priser på fiskeolje i sommer og en svak krone mot amerikanske dollar bidro til høye priser på Nordsjøsilda i sommer. Tall fra Norges Sildesalgslag viser en førstehåndspris på Nordsjøsild på 5,55 kroner per kilo når kvoten er fisket opp. De høye førstehåndsprisene har bidratt til at flåten har utnyttet fleks-ordningen og allerede begynt på neste års kvote.

Tror gode tider for sjømat vil fortsette

Sjømatnæringa står sterkt på Sunnmøre og nyter godt av den rekordhøye eksportverdien av sjømat siste tida.


Eksportprisen på fryst makrell øker til 18,60 per kilo, en økning på 15 prosent. Eksportprisen øker i takt med lavere volum og økt andel til Asia. Fraværet av det russiske markedet gjør Nigeria, Egypt, Litauen, Ukraina, Kasakhstan og Ghana til de største markedene for fryst sild, mens Polen og Tyskland fortsatt er de viktigste markedene for fryst sildefilet. Eksportprisen på fryst sild var 6,95 per kilo i oktober eller 75 amerikanske cent. Den lave prisen viser at silde er priset som et billig protein.

En svak krone bidrar til at eksportverdien holder seg på et rekordhøyt nivå. Slik vi antydet allerede i januar vil eksportverdien passere NOK 100 milliarder i desember. Framover må vi kanskje finne nye mål som rundvekt, foredlingsgrad og pris per kilo i lokal valuta for å se på utviklingen i sjømatnæringen.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!