Næring i omstilling og krise:

Den maritime klyngen – ut eller opp?

«Den maritime klyngen må tenke fundamentalt nytt ellers vil den erodere», skriver Jan Emblemsvåg i denne kronikken.

Fagperson: Jan Emblemsvåg er førsteamanuensis ved NTNU i Ålesund.  Foto: Arkiv

Maritim klynge
  • Norges nest største eksportnæring etter petroleumsnæringen
  • Består blant annet av rederier, verft, utstyrsleverandører og leverandører av tjenester til disse.
  • Sysselsetter nær 90.000 i Norge
  • Årlig verdiskaping på nær 150 mrd. kroner
  • bidrar med rundt ni prosent av all verdiskaping i norsk næringsliv
  • Kilde: Maritimt Forum
Kronikk

Problemer som har dannet seg over lang tid tar som regel lang tid å løse. Dessverre, den maritime klyngen er nå der at det er en reell fare for at klyngen kan gå i oppløsning slik møbelklyngen gjorde for omtrent 20 år siden.

Skal vi komme ut av problemene må årsaksbildet forstås fordi det bestemmer hvilke strategier som kan lykkes fremover.

Det finnes alltid unntak, men i grove trekk skyldes dagens problemer tre årsaker. Disse problemen har røtter tilbake i tiden og de er felles med kollapsen til møbelklyngen.Sårbare strategier

Den første årsaken er strategiene. For mange egg havnet i samme kurven for mange bedrifter, og det gjorde strategiene lite robuste for markedsendringer, men en viktig driver bak dette har vært kostnadsnivået i Norge.

Det ble vanskeligere og vanskeligere å drive utenfor offshoresegmentet; den oljemarinerte økonomien fortrenger.

Da oljekrisen kom var resultatet unngåelig, som vi ser i dag.

Lønnsnivået er også et problem for møbelindustrien.

I trøbbel: Først havnet offshore supplyrederiene i trøbbel, så flere av de store verftene. Kleven Verft er nå konkurs, og kampen for ny drift under nytt eierskap er nå i full gang. Kronikkforfatteren frykter for at den maritime klyngen kan lide samme skjebne som møbelklyngen for et par tiår siden om det ikke tenkes fundamentalt nytt.   Foto: Anne-Mari Tomasgard

Dårlig infrastruktur

Den andre årsaken er mangler ved infrastrukturen. Effektiv infrastruktur er første bud ved industrialisering. Mens vi har diskutert Møreaksen og HaFast, har Kina bygget seg opp – det sier alt. Ikke at Kina er et mønsterland, men det er en konkurrent og Norge har blitt et utredningsland der politikk har blitt viktigere enn tiltak.

Dårlig infrastruktur har redusert tilgangen til arbeidskraft og svekket mobiliteten, noe som har rammet hele landet.

En annen del av infrastrukturen er den immaterielle. I Norge handler innovasjon altfor ofte om nye produkter og ny produktteknologi. Faktormobilisering har derfor vært den norske måten. Det gjelder alt fra å utvikle nye ressurser eller produkter, dra lenger ut til havs eller lenger nord til å få kvinnene ut i arbeid eller importere arbeidskraft, etc.

Prosessinnovasjon, som er den mest pålitelige formen for innovasjon, er altfor ofte fraværende (den har heldigvis fått mer fokus de siste årene).

Den fokuserer på produktivitetsforbedring gjennom metodeutvikling og systematisk investering over tid.

Igjen; de møbelbedriftene som gikk konkurs ignorerte produktivitetsforbedring i industriell forstand og satset på faktormobilisering.


Utanlandske Kleven-tilsette får pengane sine

Dei 225 tilsette i Kleven-selskapet KMC vil fredag få utbetalt feriepengane sine.


Industrifiendtlig

Den tredje årsaken er industrifiendtlig politikk gjennom årtier. Det gjelder alt fra investeringsavgifter (som heldigvis er avviklet), formuesskatt, den fatale allmenngjøringsforskriften for verkstedindustrien og særnorske krav.

Dette har gjort at industrien har tjent for dårlig og industrialisering har man i liten grad tatt seg råd til. Mens flere av rammevilkårene er mulige å endre er allmenngjøringsforskriften her for å bli. Resultatet er at det er vanskelig å bygge arbeidsintensive skipstyper i Norge i fremtiden da det forutsetter en produktivitetsforskjell til utenlandske verft som er urealistisk høy og stor og dynamisk tilgang på arbeidskraft.

Igjen er parallellen til møbelindustrien slående. Ekornes leverte i over 20 år svært gode resultater, men har de siste årene stagnert – det er begrenset hvor mye oppoverbakke en bedrift kan håndtere ift. internasjonale konkurrenter.

Nå er situasjonen som den er, og vi må lære av den. Jeg tror vi må ta industrien til et nytt nivå.


Alle Kleven-tilsette er sagt opp

Alle Kleven-tilsette blei i allmøte tysdag orientert om at dei rutinemessig er sagt opp, men at mange vil få ny jobb viss ein når målet om vidare drift.


Lær av Toyota

Vi er der Toyota var etter andre verdenskrig bortsett fra at vi har ekstra høye kostnader som er vanskelig, men i likhet med Toyota har vi ikke midler til å operere som konkurrentene gjør. Hva gjorde de?

De tok blant annet konkurrentene på kvalitet og redefinerte industrien etter hvert.

Kvalitetsforskjellen vi er stolte over, blir ofte eliminert gjennom innkjøpsprosessene hos kundene.

Derfor må vi endre spillet. I dag bygges skip med 1 års garantitid; hva med å tilby 10 års?

Hvis den norske stat ønsker å drive fram innovasjon, burde man heller sette kontrakter med slike krav i stedet for å etterspørre særnorske løsninger som gir ingen verdi i internasjonal konkurranse.

Et slik kvalitetsnivå vil også være avgjørende for fremtiden til autonom shipping, slik at det kan åpne vegen fremover for en helt annen industri internasjonalt der vi kan bli ledende. Moderne biler har blitt så gode som de er gjennom beinharde sikkerhetskrav og høye kundeforventninger.

Kanskje noe å lære av?

Slipper ikke unna

Det viktige er at den maritime klyngen må tenke fundamentalt nytt ellers vil den erodere.

Det vil være en tabbe å tro at den maritime klyngen slipper unna industrisyklusene som har inntruffet alle andre industrier.

Enhver industri kommer inn i kostnadsfokusfasen der man enten industrialiserer for å sikre lavere kostnader gjennom produktivitetsforbedringer, endrer spillet for å reposisjonere seg, blir en nisjeaktør eller forsvinner.

I Norge er denne prosessen fremtvunget tidlig gjennom industrifiendtlig politikk, men den ville ha kommet før eller siden.

Det er ingen sikre veier ut av dette, men å fortsette som før vil sannsynligvis være det verste.


På plass ved Kleven:

På plass ved Kleven: Knapp tid for bustyret

– Vidare drift av verftet er det beste, både for å sikre arbeidsplassar og for kreditorane, sa bustyrar Bjørn Åge Hamre då han kom til Kleven verft måndag.