Kronikk:

«Ny smittebølge kan bremse oppturen»

Så langt ser det ut som vi får en «V-formet» utvikling av økonomien. Rett ned og så rett opp igjen. Men veien videre er usikker, og den nye smittebølgen bekymrer.

Arbeidsplasser: Maritime arbeidsplasser er spesielt utsatt i vår region.   Foto: Anne-Mari Tomasgard

Kronikk

La oss gå tilbake til midten av mars. Norge er stengt og media full av dommedagsprofetier. Sunnmørsposten og resten av Medie-Norge hadde skremmende analyser av framtiden. Oljeprisen var under null og ekspertene spådde boligkrakk og konkursras. Også vi i Danske Bank i Ålesund gjorde våre forberedelser, med egne spesielle kredittkomiteer for å håndtere alle problemene vi trodde kundene skulle få.

Nå gikk det ikke slik dommedagsprofetene hadde spådd. Oljeprisen steg raskt, og det er full trøkk i boligmarkedet igjen.

Samtidig er det regionale forskjeller, og våre maritime arbeidsplasser er spesielt utsatt. Kleven verft fikk heldigvis ny eier i juli, og nytt håp om framtiden, men vi deler bekymringen til Arnfinn Ingjerd i Maritimt Forum Nordvest, som i Sunnmørsposten 8. august frykter en kraftig reduksjon i maritime arbeidsplasser neste år.


Heldigvis er det ikke bare mørkt i vår region. Oppdrettsnæringen går bra, noe hele verdikjeden nyter godt av. I sommer var køene utenfor spisestedene i Ålesund uvanlig lange. Det tyder på at vi igjen har begynt å bruke restauranter og kafeer. Siden mai har vi også begynt å strømme tilbake til butikkene for å handle, og ifølge Sunnmørsposten har Amfi Moa siden mai hatt høyere omsetning enn samme periode i 2019. Det betyr at de har hentet inn halvparten av det som ble tapt som følge av koronaviruset.

På landsbasis har også innhentingen vært formidabel, og de foreløpige konklusjonene er at vi har hatt tidenes gjenoppretting av norsk økonomi. Her i Danske Bank forventer at veksten vil være tilnærmet normalisert denne høsten. Målt i brutto nasjonalprodukt (BNP), venter vi et fall på 3,5 prosent i 2020, og en tilsvarende vekst i BNP på 3,5 prosent i 2021. Det er sjelden pilene i norsk økonomi går så rett ned for deretter å peke rett opp igjen.

Da koronakrisen startet identifiserte vi seks hypoteser, kalt varsellamper, som kunne forrykke den økonomiske utviklingen de kommende årene. Så langt tyder statistikken og tallene på at ingen de seks varsellampene lyser ildrødt. Men, ennå er det stor usikkerhet. Selv om mange av disse faktorene er betydelig redusert, er andre fortsatt uavklart.

Varsellampe 1: Vårt bevegelsesmønster blir varig endret

En av de største bekymringene har vært at vi blir mindre mobile. Mer hjemmekontor, mindre møteaktiviteter, og færre ferie- og fritidsreiser. Apple Mobility Index, som sporer bilbruk, gåing og forflytting, viste i mars et fall på 50 prosent. Men siden åpningen av det norske samfunnet 20. april har mobiliteten økt jevnt og trutt. I starten av august var nivået tilnærmet det samme som før krisen. Et usikkerhetsmoment her er hvordan smitteutviklingen de seneste ukene vil påvirke dette mønsteret fremover.

Varsellampe 2: Høyere sparing demper forbruket

Det har vært spekulert i om koronasjokket vil få oss nordmenn til å bygge en betydelig bufferkonto, spare mer og redusere gjelden på grunn av frykt for arbeidsledighet og økonomisk usikkerhet. Mer sparing betyr mindre forbruk og lavere fart i økonomen. I mars og april viste tall fra betalingsformidlerne en redusert kortbruk på rundt 15 prosent, men gjennom sommeren har dette tatt seg voldsomt opp. Detaljhandelen utenom dagligvarer har de seneste ukene vært omtrent 15 prosent over 2019. Det er oppsiktsvekkende, men skyldes i hovedsak at vi nordmenn har feriert hjemme i sommer.

Varsellampe 3: Lavere boligpriser vil påvirke entreprenørsektoren negativt

I starten på koronakrisen fryktet mange at boligprisene ville falle kraftig. Så langt er fasiten en helt annen. Boligprisene falt 1,5 prosent i mars og 0,2 prosent i april, men etter april har prisene faktisk økt, og ved utgangen av juli var boligprisene hele 5 prosent høyere enn i fjor. Boligprisene i Ålesund har vært blant dem som har løftet seg mest i Norge etter koronakrisen, men en økning på 3,7 prosent fra første til andre kvartal i 2020.

Varsellampe 4: Lavere oljepriser reduserer oljeinvesteringene

Prisen på nordsjøolje har mer enn doblet seg siden bunnen, og i skrivende stund er oljeprisen over 45 dollar fatet. Det øker sannsynligheten for at flere oljeselskaper gjennomfører sine planlagte investeringer. I tillegg har partiene på Stortinget besluttet endringer i skattesystemet slik at flere prosjekter blir lønnsomme. Danske Bank har derfor oppjustert estimatet for oljeinvesteringer både i 2020 og 2021.

Varsellampe 5: Dyp global resesjon påvirker eksportindustrien negativt

Mange har fryktet en global lavkonjunktur, noe som spesielt vil treffe Norges viktige eksportindustri. Økonomiske data, smittetall og ikke minst den massive responsen fra politikerne og sentralbanker, gjør at risikoen for en dypere og mer langvarig global lavkonjunktur har blitt redusert. Nøkkeltallene som er presentert rundt om i verden er gode, og børsene fortsetter å stige. Den største faren, og den største usikkerheten for norsk økonomi fremover hviler på utviklingen i den globale økonomien.

Varsellampe 6: Nye smitteutbrudd gir økonomisk tilbakeslag

Så langt har gjenåpningen gått overraskende bra i Norge, selv om smitten har blomstret litt opp de seneste ukene. En eskalering av virusets spredning i så stor skala at det krever nye nedstengninger og omfattende sosial isolering kan utløse en ny nedtur. Ikke minst internasjonalt er man redd for slike reaksjoner.

Nye smittebølger er altså den største usikkerheten fremover. Derfor, hvis vi alle går høsten i møte med en meters margin, bidrar vi også til noe historisk: Tidenes opphenting av norsk økonomi!