Devold: Fra sysalen ved Devold fabrikker. 

Kronikk

«Sunnmørsk arbeidsglede før og nå»

Hans Nielsen Hauge inspirerte sunnmøringene til etablering av ulike bedrifter i røff natur og karrige kår. Ordene: «Gudsfrykt med nøysomhet» har vært og er fortsatt viktige verdier for mange bedrifter på Sunnmøre (Løseth, 2016).

Hans Nielsen Hauge sin virksomhet har satt sine spor på Sunnmøre. Både etableringen av Devold fabrikken og Ekornes-fabrikken er eksempler på dette. Devoldfamilien var førstegenerasjons haugianere, mens Jens E. Ekornes var påvirket av de haugianske arbeidsverdier i bedriftsetableringen.

Devold fabrikken

Husmannen Halvor Halvorsen Ophus skaffet seg svennebrev som vever og farger i 1769 i Trondheim. Han og kona hans ble en del av haugebevegelsen. Han drev gårdsbruk kombinert med produksjon av tøyer, luer og hatter i Romsdalen. Nabogutten Niels Devold gifter seg med datteren til Halvor. Niels ble lærling hos Halvor. Niels tok utdannelse i Trondheim, der han ble haugianere. Ekteparet Devold flyttet til Ålesund da byen var et lite fiskevær. Niels ble en ledende mann i byen og hjemmet ble et haugiansk samlingssted.


Kronikkforfatter: Ruth-Wenche Hebnes Vinje er lektor og foredragsholder.  Foto: Privat.

En av sønnene hans, Ole Andreas, tok tekstilutdannelse i Hamburg i 1847. En ny tysk strikkemaskin ble brukt i produksjonen av skjerf, votter og røde toppluer. Ole Andreas startet tekstilproduksjon i Langevåg, og bygget et av landets største kraftverk i 1882. Glødelampen kom i bruk og telefonforbindelse mellom Langevåg og Ålesund ble etablert. Sunnmørsposten beskrev i nekrolog etter hans død at han startet med to tomme hender og endte som eier av landet største klæde- og trikotasjefabrikk.

Nye generasjoner overtok og på det meste var det 450 ansatte ved fabrikken. Fabrikkeieren tok ansvar for sine arbeidere i dårlige økonomiske tider. Ulike trygdeordninger ble innført og mat blir utdelt under krigen. Devold familien støttet økonomisk bygging av et lokalt sykehus, kirke og bedehus (Magnus, 2020).

Ekornes fabrikken

I 1934 ble J.E. Ekornes (heretter kalt Ekornes) fjærfabrikk etablert i strandkanten på Ikornnes. Han satset på produksjon av spiralfjærer for videresalg. Starter etter hvert på egen produksjon av madrasser med varemerket Svane. Ekornes var flere ganger i USA for å lære nytt innen møbelindustrifeltet. Maskiner ble importert og nye møbler ble utviklet. Motivasjonen var å få mange personer i arbeid. Ekornes hadde også et stort sosialt engasjement for bygda og bidro med økonomisk støtte til flere prosjekter.

Haugianske arbeidsverdier

Ordene: Gudsfrykt med nøysomhet kan være en god beskrivelse av den haugianske bevegelsen. Hauges radikale omvendelse til Gud, ute på åkeren, ble utgangspunktet og motivasjonen for hans virke. Han ønsket å formidle det kristne budskapet ut til mange andre, og dette la grunnlaget for hans bevegelse. Denne gudsfrykten ble kombinert med en nøysom livsstil. Både Devold familien og Ekornes startet opp virksomheten med to tomme hender. Ekornes måtte bruke sin kones oppsparte midler kombinert med banklån for å starte opp fabrikken på Ikornnes.

Flid og flittighet er to sentrale arbeidsverdier innen haugianismen. Devold familien utviklet tekstilprodukter preget av flid og som det er etterspørsel etter. Helt siden sine barnsben hadde Ekornes lært av sin mor, Berte Jensine, at det var viktig å være flittig. Hun sa at det var hvile i skikkelig arbeid. Berte Jensine sa at det var det samme hva man holder på med av nyttig arbeid, bare man er flittig (Høidal, 2009).

Pågangsmot og nysgjerrighet kan også beskrive viktige arbeidsverdier i haugianismen. Devold familien tok relevant utdannelse og var nysgjerrig på og tok i bruk ny tysk teknologi. Ekornes reiste til USA for å få tak i ny møbelteknologi. Både Tyskland og USA var de dominerende landene i den andre industrielle revolusjonen på den tiden.


Kronikk

«Hauges viktigste bidrag til norsk samfunnsliv var å bli dømt»

I anledning Hans Nielsen Hauges 250-årsdag er det mange som påpeker hans store betydning for norsk samfunns- og kirkeliv.


Mange haugianere mente at det var en kristenplikt å ha en forvaltertankegang som innebar å forbedre folks kår, selv om det var dårlige prognoser for fortjeneste. Både Devold-fabrikken og Ekornes-fabrikken sørget for arbeid til mange, og ble viktige hjørnesteinsbedrifter i sine bygder. Devold-familien innstilling var at dersom fabrikken gikk godt, så skulle det også gå godt for arbeiderne. Dette sinnelaget ble vist i ulike handlinger når arbeiderne stod i personlige vansker eller når det var vanskelige tider (Magnus, 2020).

Arbeidsglede

I dagens individualisme er mange opptatt av å tjene seg selv, og arbeidet kan være en sentral brikke i selvutviklingsprosessen. Utfordringen er at man aldri blir helt fornøyd med det man opplever i det daglige arbeidet. Konsekvensen er at mange beveger seg videre til nye jobber som de tror skal gjøre dem mer tilfreds. Spørsmålet blir om man i dette jaget er i stand til å finne den dype gleden i arbeidslivet? De haugianske arbeidsverdiene er blitt erstattet av den moderne individualismen.

Arbeidslivet er i dag mer ustabilt, og mange er ikke lenger i samme jobb hele livet. I den forbindelse kan man undre seg over hvordan man kan finne den sanne gleden og selvfølelsen i arbeidslivet i dag. Kan jobbtilfredsheten øke dersom vi forplikter oss mer til jobben, istedenfor å jage videre etter nye jobber? Arbeidsverdiene flid og flittighet i haugianismen kan være en inspirasjon til dette. Inspirasjon fra slike verdier kan føre til at man roer ned, og får tid til å reflektere over hvordan man skal utføre sitt daglige arbeid der man er. Man kan få hvile i sitt eget arbeid.


Kronikk

«Hans Nielsen Hauge – en viktig samfunnsbygger i Norge»

I 2021 er det 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født. Hans Nielsen Hauge fikk et radialt møte med sin Gud da han pløyde i jordet på gården sin, 25 år gammel.


Dessuten kan denne forpliktelsen til arbeidet gi den enkelte arbeidstaker en følelse av å være til nytte, og at man kan finne en dypere glede gjennom arbeidet man utfører. Kanskje verdier som flid og flittighet fra den haugianske arven kan være viktige bidragsytere for å skape stabilitet i dagens arbeidsliv preget av Korona og usikkerhet?

En økt forpliktelse til arbeidet kan også føre til nysgjerrighet og pågangsmot for å videreutvikle produksjonen på arbeidsplassen. Forvaltertankegangen kan bidra med økt omsorg og empati overfor mange arbeidstakere med bekymringer for framtiden. Det er verdt å ta godt vare på arven fra haugianerne for å gi dagens arbeidstakere den samme arbeidsglede som de opplevde.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!