Kronikk

«Innfør langtidsplaner i politiet»

Etablering av langtidsplaner i politiet er et klokt og framtidsrettet grep. Langtidsplaner gir bedre helhetlig styring i politiet med klare effektiviserings- og kvalitetsgevinster.

En langtidsplan i politiet gjør at vi prioriterer ressursene våre bedre i en stadig mer avansert kriminalitetsbekjempelse. Vi får også ivaretatt beredskapen og ivaretar behovene bedre overfor innbyggerne våre.

I et demokratisk samfunn er det politikernes oppgave å sette mål for videreutvikling av kritiske samfunnsfunksjoner. Med stadig skifte av mål og innretning, kombinert med kortsiktig gevinstrealisering på enkeltområder, blir det vanskelig å skape helhetlig og strategisk planlegging for fremtiden. Det er i folkets interesse at det skapes en god polititjeneste i årene fremover. Vi i Politiet ønsker å være aktive deltakere i å utforme fremtidens polititjeneste.

Høste av gode erfaringer

Norges Politilederlag i Parat foreslår at det innføres langtidsplaner i politi- og lensmannsetaten, etter mal fra forsvarssektoren. Her ligger det et stort potensial å høste erfaring fra andre aktører.¨


Nettkriminaliteten øker, men politiet henger ikke med, mener Riksrevisjonen

Overgrep og bedragerier på nett får dramatiske konsekvenser for ofrene, men politiet prioriterer ikke disse lovbruddene høyt nok, slår Riksrevisjonen fast.


Med langtidsplaner vil drift, rammer og innretning i politiet styres gjennom fireårsplaner, utarbeidet etter faglige innspill, kombinert med en god og bred politisk forankring. Dette skaper gjensidige forpliktelser mellom politi og politikere i et langsiktig perspektiv. Det er en dårlig skjult hemmelighet at Politiet som institusjon i dag, lider av det å forholde seg til kortsiktige årlige tildelinger som del av statsbudsjettet.

Innføres langtidsplaner må den årlige budsjettbehandlingen i Stortinget følge opp de prioriteringer og føringer som blir utarbeidet gjennom disse. Politidirektøren vil på sin side planlegge og arbeide mer langsiktig og strategisk med utviklingen av etaten, etter de politiske målsettinger som legges gjennom langtidsplanene og de årlige budsjettene. Det vil så være opp til politidirektøren å levere på de langsiktige målene som settes, og departementet og Stortingets oppgave å levere de nødvendige budsjettrammer for at målene skal nås.

Forebygging i samfunnssikkerhet

Stortingsmeldingene «Ett politi for fremtiden» og «Samfunnssikkerhet i en usikker verden» danner grunnlaget for polititjenesten i årene fremover. Hva gjør vi som nasjon dersom vi blir rammet av katastrofer? Jordskred og alvorlige dataangrep er noen av scenarioene som nettopp har rammet nasjonen vår.

Å spå fremtiden er vanskelig, om ikke umulig, men naturkatastrofer skjer igjen og trusler mot samfunnets verdier har eksistert til alle tider. Digitale trusler er nytt fenomen som vi ikke aner rekkevidden av. Det vi med sikkerhet vet er at kriminaliteten som politiet er satt til å håndheve, er betydelig mer komplisert og ressurskrevende enn tidligere. Den digitale verden utvikles raskt og dette har skapt nye markeder for cyberkriminelle. Datakriminalitet er i høysetet. Naturkatastrofene kommer når man minst venter det, noe jordskredet i Gjerdrum viser.


Lesarinnlegg

«Politireformen en viktig og nødvendig reform!»

De fleste er enige i påstanden; «vi kan ikke løse morgendagens utfordringer med dagens løsninger».


Ivaretakelse av samfunnssikkerheten i Norge vil de neste fire årene handle om forebygging. Strategisk og god forebygging bedrer evnen vår til å beskytte våre verdier og øker samfunnets motstandsdyktighet. Regjeringen kan styrke det forebyggende arbeidet gjennom regelverksutvikling, iverksetting av sikringstiltak og videreutvikle kunnskap og kompetanse.

Politiet har forebygging som primær strategi, og for at vi skal lykkes med dette så er man avhengig av mer tillit i styring og ledelse, mindre detaljstyring, prioriteringer, ressursallokeringer, økt handlingsrom, fokus på kjerneoppgaver, nær samhandling mellom politiet og politikerne, forutsigbarhet og sist men ikke minst planmessighet over tid.

Hva betyr dette for Møre og Romsdal?

Politiet har vært gjennom omfattende reformarbeid, og man begynner å se fruktene av dette arbeidet. Strukturendringen har vært utfordrende for politiet. Gi politiet tid og rom til å tilpasse seg ny organisasjon.

Ansvar for ivaretakelse av samfunnssikkerheten blir i økende grad tillagt kommunene. Politiet vil samarbeide med kommunene, og bidra til å gjøre kommunene gode i beredskapsarbeidet. Politiet har til tross for kapasitetsutfordringer, et godt planverk, systematikken, arbeidsmetodene og fokuset for å håndtere større ulykker. Sammen med kommunene utgjør vi en forskjell.

Tverretatlig samarbeid mellom nødetatene bør styrkes. Samvirke og samordning gjøres best når relasjoner er intakt, og hvor man er trygge på hverandre. Tid, rom og ressurser til trening bør prioriteres. Alle erfaring tilsier at da blir vi bedre til å håndtere ulykker som rammer oss.

Norges Politilederlag fremhever utvikling av «Samhandling av lokalforebyggende tiltak» (SLT) i kommunene. Utvikling av politiråd og politikontakt står sentralt. Dette vil ha betydning for hvordan uønskede hendelser blir håndtert. Utvikling av politirådene i kommunene bør være på agendaen.

Norges Politilederlag har stilt spørsmål til Justisdepartementet, om kommunene bør ha en sivil beredskapskommisjon. Stortingsmeldingene plasserer mye av ansvaret for beredskap på kommunene, og da er det viktig å rigge kommunene slik at de gjøres i stand til å forvalte ansvaret.


Kronikk

«Kva har politireform og satsinga på politiet gitt oss?»

Politiet har vore gjennom ei stor utvikling dei siste åra. Ingen andre land i Vest-Europa har satsa like mykje på politiet som det Noreg har gjort. For Møre og Romsdal har budsjettet auka frå 440 millionar kroner til 610 millionar kroner.


Effektivisering og kvalitetsgevinster

Å forbedre dagens styring med langtidsplaner vil gi effektiviserings- og kvalitetsgevinster. Økt kvalitet i styring og vår styringsinformasjon vil på sin side styrke Justisdepartementets rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse. Det gir også økt rom til å utvikle strategisk styring med vekt på langsiktighet og forutsigbarhet. For Politidirektoratet vil et tett samarbeid med politikere gi mer handlingsrom til bedre allokering av ressurser for å møte kriminalitetsutfordringene. Viktigst av alt kan politiet gjennom langtidsplaner prioritere ressursene bedre opp mot stadig mer avansert kriminalitet, ivareta beredskapen og vi kan i større grad imøtekomme innbyggernes forventninger til kriminalitetsbekjempelse.

Vi i politiet ser fram til å samarbeide med politikerne og innbyggerne om en fremtidsrettet, tillitsbasert og ansvarlig styring i politiet.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!