Kronikk:

«Hvem er regjeringens rusreform til for?»

Det viktigste for oss er å forebygge at dagens barn og unge blir rusavhengige. Derfor kan vi ikke være med på å øke tilgangen til narkotika ved å fjerne reaksjoner for de som velger å kjøpe, bruke eller oppbevare gitte mengder.

Eva Vinje Aurdal (Ap) står sammen med partikollegene bak denne kronikken om rusreformen.  Foto: Staale Wattø (arkiv)

Kronikk

Norge trenger ny politikk i måten vi behandler rusavhengige på. Norge ligger høyt i antall overdosedødsfall, og altfor mange rusavhengige er svært syke og lever i sosial nød. Disse må få bedre oppfølging og behandling. Mange har blitt møtt med straff og sanksjoner for sitt narkotikamisbruk, noe som bare i liten grad har hatt en effekt. Det helhetlige helsehjelptilbudet har uteblitt, kommet for seint, og vært av varierende kvalitet. Veien til et håndterbart liv med eller uten rus har vært altfor lang å gå.

Det må Norge gjøre noe med, og som ordførere er vi opptatt av at de rusavhengiges helserettigheter må endres og at oppfølgingsapparatet må gis økonomi til å forvalte dette på en skikkelig måte.


Overlege og avdelingssjef: – Ikke noe «one size fits all» for denne gruppen

Overlege og medisinskfaglig rådgiver Marianne Klokk i Helse Møre og Romsdal mener lovene som begrenser bruk av tvang kan være til hinder for å hjelpe enkelte rusavhengige.


Når Regjeringen nå har lagt fram sitt forslag til rusreform er det ikke dette som er fokus. Reformen kommer ikke med noen nye løsninger på hvordan rusavhengige skal gis helsehjelp, kun bortfall av sanksjoner. I stedet legger regjeringen opp til et lovforslag om avkriminalisering som vil være et sjansespill med tanke på ungdommer som vi ønsker å forebygge at blir rusavhengige.

Norge har i dag lavere bruk av narkotika enn gjennomsnittet i Europa. Dette er det viktig å verne om, og målet med en rusreform må jo også være å hindre at mennesker blir rusavhengige, både av helsemessige og andre grunner.



Regjeringens reform er ingen reform for å forebygge at flere ungdommer rekrutteres inn i et liv med rus. Både FHI, kommuner og ikke minst politi er veldig tydelige på at det ikke er noe grunnlag for å hevde at fravær av sanksjoner ikke vil kunne bidra til mer bruk. Vi frykter at man med reformen kan rulle ut rød løper for rusavhengighet hos unge som eksperimenterer med rus, fordi vi ikke klarer å fange dem opp tidlig nok eller fordi terskelen for å ruse seg senkes.

De fleste ungdommer i Norge bruker ikke ulovlige rusmidler. Norge har i lang tid ligget helt på bunnen i Europa når det kommer til andel ungdommer som tester ut narkotika, og det er viktig at vi spør oss hvorfor. Vi mener det helt klart har en sammenheng med at bruk av narkotika ikke er lov. Vi vet at noen ungdommer eksperimenterer med rus, andre bruker rusen som en «quick-fix» på vanskeligheter i livet.


En dag på avrusning

– Det føles som at senene i kroppen byttes ut med vaier og piggtråd. Slik beskriver én av pasientene abstinensene.


Hvem skal fange opp disse hvis reformen blir en realitet, og hvordan? Det er også viktig å huske på at ungdom som blir «tatt» for bruk av narkotika i dag, som oftest ikke får tradisjonell straff. Fokuset er på hjelp og veiledning. Dette samarbeider politiet og kommunene tett om, blant annet gjennom ungdomsoppfølging, ruskontrakter og med SLT-arbeidet. Vi savner at man i arbeidet med reformen har to tanker i hodet samtidig, og tilpasser den også til disse målgruppene.

Vi ønsker oss en solidarisk og helhetlig ruspolitikk der hensynet til dem som lider av egen og andres rusbruk settes høyt. Tilgjengelighet av rusmidler påvirker forbruk, som igjen påvirker folkehelsa. Forebygging må være den viktigste strategien i ruspolitikken, men når rusavhengighet oppstår, må det først og fremst møtes med behandling. Rusavhengighet er et helseproblem, og må behandles som det.


Møt menneskene bak rusen

ÅLESUND, SOMMEREN 2020: To mennesker i Ålesund dør av overdose med få dagers mellomrom. Begge måtte gi tapt for rusen tidlig i 20-årene. I kjølvannet av dødsfallene snakket Sunnmørsposten med en rekke rusavhengige, pårørende og eksperter om rusomsorg i Ålesund.


Vi mener at forbudet mot narkotika må ligge fast, bruken skal avdekkes og bli møtt med reaksjoner og helseoppfølging. For at forbudets allmennpreventive effekt skal opprettholdes, må unge og voksne oppleve at det medfører en konsekvens å bryte forbudet. Dette står likevel ikke i motsetning til det faktum at rusavhengige må få helsehjelp og en verdig behandling.

Det er viktig at samfunnet fortsatt sender et tydelig signal på at ulovlig rusmiddelbruk er uakseptabelt, og at politiet er sikret mulighet til å avdekke rusmiddelbruk, distribusjon og etterforske selgere. En avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika vil gjøre arbeidet med å avdekke rusmiddelbruk vanskeligere. Vår store bekymring er at det kan føre til at unge mennesker kommer lengre inn i rusbruk og kriminalitet før man fanges opp, og at vi som samfunn kommer senere inn med tilbud om hjelp.

Men med regjeringens forslag til rusreform og de spørsmålene vi har reist her så spør vi oss: Hvem er regjeringens rusreform til for?

--------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send et innlegg til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!


Oftere enn man kan tenke seg må moren sørge for å holde datteren på rett side av liv og død

Mor får stadig hjem sin voldelige og utagerende datter. Hvis ikke Marte takker ja til behandling, er det i praksis ikke noe helsevesenet kan gjøre.



– Jeg frykter avkriminaliseringen vil gjøre det vanskelig å hjelpe ungdommen vår

Den omdiskuterte rusreformen er på trappene. Lokalt er politikerne uenige om hva som er rett vei å gå i kampen mot at flere blir rusavhengige.