Giske: Peter Møller, den første Omega 3 produsent i verden med fabrikk (trandamperi) på Giske. Idag er det selskapet Momentium mfl som driv på i Øygardshamna bl.a med et verdenskjent lydstudio og sine festivaler i Norge, viktige næringsaktører i regionen vår.   Foto: Momentium

Synspunkt

«Hans Nielsen Hauge – en forretningsmann før sin tid»

Hans Nielsen Hauge var en forretningsmann før sin tid, som gjennom sin kristne tro trodde på et bærekraftig næringsliv i et solidarisk samfunn. Vi trenger mer Hauge i næringslivet.

3. april i år var det 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født på Rolvsøy i Fredrikstad kommune. Det er i dag tydelige spor i Norge etter Hans Nielsen Hauges virke.

Hauge mente at et kristent samfunn skulle være et fellesskap av likestilte og likeverdige mennesker. I sine skrifter har Hauge vært opptatt av at samspillet mellom forskjellige yrker skulle tjene helheten i samfunnet. Ingen skal behøve å tigge, lide nød eller være uten arbeid, men alle skulle ha nok å gjøre.

Øygardshamna: Peter Møller, den første Omega 3 produsent i verden med fabrikk (trandamperi) på Giske. Idag er det selskapet Momentium mfl som driv på i Øygardshamna bl.a med et verdenskjent lydstudio og sine festivaler i Norge, viktige næringsaktører i regionen vår. 

Hauges samfunnsvisjon var solidarisk, samtidig som han vektla individet. Han står som et lysende eksempel i norsk historie på mulighetene for positiv samfunnsforvandling som ligger i de kristne grunnverdiene, når de etterleves i praksis. Og det er faktisk mulig å mene at Hauge i praksis var en foregangsmann for velferdssamfunnet Norge.

I en tid med liten sosial mobilitet i Norge, var det ikke underlig at Hauge hadde appell hos dem han møtte. Det var noe frigjørende og myndiggjørende ved Hauges budskap. Bevegelsen han skapte ga mennesker håp om en bedre fremtid.


Hauge la vekt på alles personlige ansvar for å bruke sine evner og talenter i det godes tjeneste. Til sammen skapte dette en endring i mentaliteten til store deler av folket som var viktig i demokratiseringen av Norge på 1800-tallet. Myndiggjøring gjennom kunnskap er fremdeles en viktig del av internasjonalt bistands- og utviklingsarbeid, så her kan vi trygt si at Hauge var langt forut for sin tid.

Det var viktig for Hauge at vanlige folk skulle kunne lese oppbyggelig litteratur på egen hånd. Han utfordret embetsstandens kunnskapsmonopol, gjennom å skrive en rekke bøker og trykke disse i stort opplag på egne trykkerier. Hauge og Haugianerne løftet også frem viktigheten av god allmennkunnskap i befolkningen og drev en omfattende lese- og skrivetrening, samt fagopplæring.

Hauge var opptatt av den kristnes samfunnsansvar. Han gjorde seg til talsperson for arbeideres rettigheter: Arbeidsgiver hadde plikt til å gi arbeidere rettferdig lønn i rett tid.



Ofte så Hauge nye muligheter til næringsvirksomhet på stedene han besøkte. Motivasjonen for å starte bedrifter var primært å få folk ut av lediggang og fattigdom. Han ledet selv etableringen av mer enn 30 bedrifter, blant annet spinnerier, gruveselskap, trykkerier, bokbinderier, rederier, saltkokeri og handel. Hauge hjalp også til med finansiering, eller rekruttering av ledere, til etableringen av en rekke andre bedrifter.

Et levende eksempel er Devold-fabrikken i Ålesund. Devold-fabrikken har sine røtter i industrialiseringen og haugianismen på slutten av 1700-tallet. Devold-fabrikken ble grunnlagt i 1853 med grunnlag i Niels Devolds fabrikk fra 1816, som var en av landets første trikotasjefabrikker. Dette var en av de første industribedrifter i Europa som hadde hydroelektrisitet, telefon og glødelampe. Som et av landets første kraftverk for elektrisk strøm vart Devold-fabrikken i en periode selvforsynt med strøm. Devold vart på sett og vis den som både «skrudde på lyset» og «slo på tråden» her på Sunnmøre.

Haugianeren Peter Møller er også verdt å nevne. Han vart verdens første Omega 3 produsent med trandamperiet han bygde opp fra 1852 ute på Øygardshamna på Giske. «Jeg skulde maaske ikke ennu til i dag have bragt denne virksomhed i Gang, hvis der ei fra England var bleven indført og benyttet Newfoundlands Tran til saa enorme Priser, at det vakte min Utilfredshet», står det å lese fra «Historien om Møllers» på moller.no. Han hadde omtanke for folk si helse og sine kår, og han brukte sine evner og ressurser for å døyve «utilfredshet» til nytte og glede for mange.

Og kanskje var det Møllers tran fra Giske som også som ga lys til Alnesfyret da tranlampa vart tent for første gang i 1853, et fyr som viste kurs og trygget fiskere og skipstrafikken. Det sier noe om hvor viktig mye av det haugianske virke vart for den rike verdiskapingen, fiskeriutviklingen og den store eksporten og internasjonale handelen vi fikk og fortsatt har langs norskekysten.


Kronikk av Truls Liland

«Mer haugiansk kapitalisme: Inspirert av arven»

Hvordan kan et næringsliv i dag bli inspirert av arven etter Hans Nielsen Hauge, 250 år etter hans fødsel?


Vi står i dag overfor store utfordringer og næringslivet spiller en nøkkelrolle. Vi må omstille norsk økonomi for å møte klimakrisen og for å nå bærekraftsmålene. Det må også være et mål at varer som importeres til Norge ikke er produsert gjennom barne- og slavearbeid, andre kritikkverdige arbeidsforhold, eller måter som truer miljøet eller krenker menneskerettighetene.

Vi trenger næringslivsfolk, akademia og folkevalgte som ser helheten og mennesket, og vi trenger myndigheter med syn og menneskesyn for å legge til rette rammer og muligheter for at de gode kreftene, evnene og ressursene kommer til nytte både lokalt og global for samfunn og mennesket. Historiene og resultatene etter Devold og Møller, to av våre mange lokale haugianerne i vår region, viser hvor viktig det er å forstå hvilke tid vi er i.


Kronikk av Truls Liland og Ola Honningdal Grytten

«Gi en av norgeshistoriens fremste personligheter den anerkjennelsen han fortjener»

Han er regnet som en av de mest betydningsfulle personer for dannelsen av det moderne Norge, men er likevel godt bortgjemt i offentlige rom. Nå er det på tide å gi han den plassen han fortjener.


Vi trenger et næringsliv som tar forvalteransvaret på alvor, slik Hauge gjorde: Et næringsliv som ikke har økonomisk profitt som eneste mål, men som også utøver samfunnsansvar, som viser omtanke for alle sine ansatte, som tar ansvar for sin næringskjede og viser forståelse for at vi alle må ta et personlig ansvar i dette livet.

Kort sagt: Vi trenger et næringsliv inspirert av Hans Nielsen Hauge.


Kronikk

«Hans Nielsen Hauge – en viktig samfunnsbygger i Norge»

I 2021 er det 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født. Hans Nielsen Hauge fikk et radialt møte med sin Gud da han pløyde i jordet på gården sin, 25 år gammel.



Kronikk

«Hauges viktigste bidrag til norsk samfunnsliv var å bli dømt»

I anledning Hans Nielsen Hauges 250-årsdag er det mange som påpeker hans store betydning for norsk samfunns- og kirkeliv.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!