Lovpålagt: Kommunene har en lovpålagt plikt til å tilby de som oppholder seg i kommunen nødvendig helse- og omsorgstjenester og sørge for at tjenestetilbudet er forsvarlig, sier Hanne Haavde Stenseth, Pasient- og brukerombud i Møre og Romsdal.  Foto: NTB Scanpix

Kronikk av Hanne Haavde Stenseth

«Retten til sykehjemsplass»

Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal har over flere år registrert en utvikling med at en del kommuner reduserer antall sykehjemsplasser eller omgjør hele eller deler av sykehjemstilbudet til andre boformer.

Vi har påpekt dette i flere årsmeldinger og uttrykt en bekymring over en utvikling som ikke synes å være i takt med behovet til befolkningen. Med et framtidsscenario der vi vet at det vil bli stadig flere eldre, som også lever lenger og får skrøpeligere helse, må kommunene ruste seg til å ta imot eldre som har behov for mer avanserte tjenester og tettere oppfølging.


– Det er uaktuelt å skille mor og far. De har vært gift i over 60 år, så det hadde vært vanskelig

Kari Sandlis foreldre venter fortsatt på ledige langtidsplasser, 16 måneder etter at de fikk det innvilga. I mellomtiden er de blant dem som tar opp korttidsplasser andre personer venter på.


Kommunene har en lovpålagt plikt til å tilby de som oppholder seg i kommunen nødvendig helse- og omsorgstjenester og sørge for at tjenestetilbudet er forsvarlig. Pasienter og brukere har rett til forsvarlige tjenester tilpasset den enkeltes behov, og kommunen skal sørge for å tilrettelegge tjenestene slik at de ansatte i helsetjenesten blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.

I forarbeidene til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ble det diskutert hvilke plikter kommunene skulle ha, og om alle kommunene fortsatt måtte ha tilbud om plass på sykehjem. Plikten til å ha tilbud om det høyeste omsorgsnivået ble videreført, og det ble også argumentert for et økende behov for langtidsplasser i årene fremover.

Dersom det anses at en har behov for plass på sykehjem for å oppfylle kravet om nødvendig og forsvarlig helsehjelp, kan du ikke stilles på venteliste. Da har du krav på sykehjemsplass straks etter vedtaket er truffet. Pasient- og brukerombudet minner om at kommunene ikke står helt fritt i å beslutte hvilke tjenester som skal ytes. Bruker har rett til å medvirke i utformingen av sitt tjenestetilbud, og når det er spørsmål om langtidsopphold skal kommunene legge stor vekt på hva tjenestemottakeren mener.


Innstiller på at 58 flere pleietrengende skal bo heime

Vil legge ned tre sjukeheimsavdelinger i Ålesund.


Vårt inntrykk er at enkelte kommuner allerede har utfordringer med å tilby plass til alle som trenger det. Vi erfarer blant annet at det er eldre som søker om sykehjemsplass, får dette innvilget for deretter å bli satt på venteliste, eller de får avslag med begrunnelse i at kommunen ikke har ledige plasser. Vi ser også at eldre som er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten, blir liggende og vente fordi kommunen ikke har ledig institusjonsplass. Pasient- og brukerombudet mottar flere henvendelser der brukere opplever å få utilstrekkelig bistand og pleie i hjemmet og/eller at tilbudet oppleves som uverdig. Det kan være at de har vedtak på for få timer og/eller at de har en helsetilstand og et hjelpebehov som tilsier mer kontinuerlig tilsyn, pleie og omsorg. Dette er også krevende for de pårørende og kan medføre at de får store omsorgsoppgaver for sine kjære.

Når en bruker har fått plass på sykehjem har brukeren rett til å beholde denne. Brukeren kan kun flyttes etter egen vilje, eller mot sin vilje, når det foreligger sterke faglige grunner som taler for utskriving. Et eksempel på en sterk faglig grunn kan f.eks. være at brukeren har blitt så frisk at vedkommende ikke lenger trenger døgnkontinuerlig pleie og omsorg. I slike tilfeller må dette vurderes sammen med brukeren selv og/eller nærmeste pårørende, slik at både rett til informasjon og medvirkning ivaretas.

Dessverre ser det ut til at fokus på kommuneøkonomi og effektivisering av tjenestene er årsaken til at antall sykehjemsplasser reduseres, og ikke alltid en reell vurdering av hva som er behovet i tiden framover. En reduksjon i sykehjemsplasser innebærer som regel at beboere på sykehjem må utskrives og at det ordnes med et annet tjenestetilbud, f.eks. omsorgsbolig. En omsorgsbolig er et ordinært leieforhold der det må søkes om nødvendige helse- og omsorgstjenester og legetjenester må rekvireres ved behov. Dette i motsetning til opphold på sykehjem med tilbud om heldøgns pleie og omsorg, som inkluderer tilsynslege, sykepleier og andre nødvendige tjenester som ivaretar beboernes behov og sikrer et forsvarlig tjenestetilbud.

Vi ser i flere saker at fagfolkene reagerer og tar ansvar ved å varsle når de opplever at tjenestetilbudet er uforsvarlig. Vi vet at dette er krevende, da de ofte står i en skvis mellom mange hensyn. Det er derfor viktig å lytte når fagfolkene selv varsler om at de ikke lenger vil ta det faglige ansvaret for å skrive ut pasienter til hjemmet, fordi de mener det er uforsvarlig.


Opposisjonen enig om fellesforslag - kan bli jevnt i kommunestyret:

Slik vil de unngå nedlegging av institusjonsplasser

Opposisjonspartiene i kommunestyret har blitt enige om et fellesforslag - med tiltak og innsparinger - som de mener gjør at kommunen unngår nedlegging av institusjonsplasser.


Pasient- og brukerombudet mener det er å begynne i feil ende når det er økonomiske hensyn, og ikke innbyggerne sine behov for helsetjenester som blir avgjørende for beslutninger knyttet til antall sykehjemsplasser. Det vil kunne føre til en svært uheldig situasjon med brudd på helselovgivingen og at en rekke brukere med omfattende pleiebehov ikke mottar et forsvarlig tjenestetilbud.

Pasient- og brukerombudet minner om at man har rett til å klage på kommunens vedtak. En kan også klage dersom en opplever å ikke få medvirke i utformingen av sitt tjenestetilbud, eller er bekymret for at tilbudet ikke er forsvarlig.


Kirsti Dale nekter å legge ned sjukeheimsplasser:

– Har kosta meg gruppelederjobben

– Jeg vil ikke legge ned en eneste sjukeheimsplass i Ålesund. Det har kosta meg vervet som gruppeleder for Senterpartiet.



Lesarinnlegg av Sylvei Vik

«Elende tek ingen ende»

Det er ikkje måte på kor mykje elende som har blitt avdekka i «vår nye Ålesund kommune». Ei elendig økonomisk stode sender signal om store kutt både her og der. 



Posisjonen i Ålesund meiner Sylvi Listhaug bommar med sin kritikk:

- Vi kjenner økonomien i kommunen betre enn henne

Ålesund-politikarane har allereie kutta innan mellom anna administrasjon og kultur, seier Siv Katrin Ulla (Ap), leiar i helse- og omsorg-komiteen i Ålesund.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!